Går i hver sin retning

Nanna Natalia Karpinska Dam Jørgensen (t.v.) og Kristine Vaadal.

Kristine Vaadal (26) og Nanna Natalia Karpinska Dam Jørgensen (36) er Høgskulen i Volda sine to siste tilskudd til ph.d.-utdanninga: "Helse- og sosialfag. Vilkår for profesjonsutøving", som er et samarbeid med Høgskolen i Molde. Fra før er det bare Erlend Walseth som er tatt opp ved HVO til utdanninga.

Kristine er utdannet sosiolog med en mastergrad fra Universitetet i Oslo (UiO) fra i fjor, mens Nanna ble ferdig med sin mastergrad i psykologi ved NTNU i 2008. Nå har begge så vidt kommet i gang med det fireårige løpet som skal gi dem doktorgraden.

Interessante endringer

I sin masteroppgave skrev Vaadal om alkoholkultur i fadderuka ved UiO. Der gjorde hun funn som tilsier at alkohol spiller en viktig rolle i å skape samhold og fellesskap i fadderuka, men at det var vel så viktig å ikke drikke for mye og miste kontrollen. I sin konklusjon i masteroppgaven kommer Vaadal også innom at normene som regulerer alkoholinntak i fadderuka er strenge, og at brudd på dem er forbundet med en opplevd fare for eksklusjon.

Det arbeidet har gitt inspirasjon til forskningen hun skal drive på med i Volda. 26-åringen ønsker å se nærmere på unge voksne kvinners alkoholbruk og kulturen rundt det.

– Kvinners alkoholbruk har endret seg mye de siste tiårene. Alkoholbruk er knyttet til kjønnsroller, og kvinners bruk har tradisjonelt sett vært mer stigmatisert enn menns. Endringene er interessante, og kan fortelle oss mye om hvordan vi oppfatter unge kvinners alkoholbruk, og hvilket handlingsrom de har i alkoholkulturen vår i dag. Dette kan også si oss noe om kvinners handlingsrom i samfunnet generelt, og er nyttige for hvordan man oppfatter unge kvinners alkoholbruk og deres spillerom, sier Vaadal.

Grenser for kvinner og alkohol

Hun vil hente inn sitt datagrunnlag ved å intervjue unge voksne kvinner i alderen 18 – 34 år, fra ulike deler av landet og med ulik bakgrunn.

– Jeg ønsker å se på hvilke kulturelle regler som gjelder i alkoholkulturen i Norge. Gjelder det andre regler for kvinner enn for menn i dag, og påvirker det i så fall hvordan kvinner deltar i fest og uteliv, lurer Vaadal på.

Ifølge den unge forskeren, har andre studier antydet at unge kvinner i dag opplever nye dilemmaer og problemstillinger knyttet til alkoholbruk.

– Jeg vil finne ut i hvilken grad unge kvinners alkoholbruk oppfattes som akseptert eller stigmatisert i Norge i dag, og hvordan unge kvinner forholder seg til og opplever dette selv. Hvilke endringer har skjedd, og på hvilke områder? Dette er jeg nysgjerrig på å undersøke. Jeg har ikke svaret på forhånd, fastslår Vaadal.

En spansk vekker

Da vi tok en prat med den andre doktorgradsstipendiaten, gikk vi nærmest bokstavelig talt over i et annet tema. Pilegrimsvandring og terapi gjennom å gå, er det Nanna Jørgensen vil ta et dypdykk i når hun skal forske de neste årene. Interessen ble tent da hun i 2003/04 hadde pedagogisk praksis i den italienske byen Palermo. Da fikk hun høre om pilegrimsveien som fører til byen Camino Santiago de Compostela, nordvest i Spania. Det er en samling av flere vandreruter, som ofte starter i Frankrike, og ender opp i denne spanske byen.

– I 2007 gikk jeg Caminoen fra St. Jean Pied du Port til Santiago. Det en tur på om lag 750 kilometer, som jeg brukte 23 dager på den gangen. Tankene mine ble klargjort i løpet av turen, og det samme fikk jeg til svar av andre medvandrere. Da tenkte jeg at det må ligge noe terapeutisk i den vandringen, forteller Jørgensen.

Det var etter den turen hun bestemte seg for å gå videre med studier i psykologi, og å ta en mastergrad i det på NTNU. Underveis i studiene døde hennes far uventet og mormora gikk også bort. Da forteller Nanna om at hun gikk Camino-veien enda en gang, da for å bearbeide sorg. Masteroppgaven hennes handlet om helseeffektene av å gå denne pilegrimsveien, som hun senere ga ut som bok.

Vandring framfor pille?

Nå tar Jørgensen det et skritt videre, når hun skal skrive doktoravhandlingen sin.

– Jeg vil se på ulike former for gåterapi, og ikke bare på helseeffekten av Camino-ruten. Da kan jeg for eksempel sammenligne den ruten med de som går pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. I Spania er det langt flere mennesker som går den samme veien enn til Trondheim; har det kanskje en annen psykoterapeutisk effekt, spør Jørgensen, før hun også nevner at det kan være aktuelt å ta for seg pilegrimer som går til Roma.

Hun har blitt kjent med fagfolk i både USA og England som praktiserer «Walk and talk therapy», hvor psykologer har samtaler med klienter mens de er ute og går. Det ønsker Jørgensen også å bringe inn i sin forskning.

– Den psykiske effekten av pilegrimsvandring har ikke vært mye målt tidligere. Det vil jeg finne mer ut av. Det sies ofte en at en pille skal gjøre oss lykkelige, men kanskje kan vandring ha samme effekt. Jeg tror at svaret på god helse ligger i våre egne helseressurser, som vi ofte undervurderer betydningen av. Det kan for eksempel være å gå over ei viss tid i en natur- og sosial kontekst.

– Du påstår selv at du har hatt helsefremmende effekt av slike turer. Er det en fare for at din forskning blir påvirket av det?

– Faren er selvfølgelig at jeg kan gå inn i dette med en forutinntatthet. Men jeg er ute etter den vitenskapelige sannhet, og prøver å gå inn så nøytralt som mulig og med et åpent sinn.