Humler er smartere enn man trodde
Her er en av humlene i aksjon under forskningsprosjektet. Foto: Sylvain Alem og Xingfu Zhu.
– Mange tenker nok på humler som noe hjerneløst en helst ikke vil ha i nærheten når en spiser lunsj ute. Men humla er en imponerende skapning og gjennom studiet vårt får vi vist at den er flink til å lære. Humla har hjerne som stort sett fungerer på samme måte som hos oss mennesker, sier Eirik Søvik, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda.
I en forskningsartikkel som ble publisert i tidsskriftet PLoS Biology 4. oktober, har Søvik og hans kollegaer fra England og Kina konkludert med at humler har gode kulturelle og sosiale ferdigheter. Fra Queen Mary University of London har forskerne jobbet med forsøket i to år.
Lærer raskt
Resultatene fra studien bygger på et omfattende forsøk med i overkant av 50 bier. Forskerne laget blå, runde plastskiver som skulle imitere en blomst med et hull i midten som inneholdt sukkervann. I «blomsten» var det festet et tau og blomsten ble lagt under et pleksiglass med tauet plassert fritt utenfor pleksiglasset slik at det var mulig å nå.
Forsøket startet med én humle, og da den ble sluppet inn i forsøksrommet var den falske blomsten plassert med halvparten av sirkelen som inneholdt sukkervann utenfor pleksiglasset. Dermed fikk den smaken på det søte den hele tiden er på jakt etter. Da hele «blomsten» ble plassert under pleksiglasset og bare taustumpen fra den falske blomsten stakk ut måtte humla jobbe adskillig mer for å nå målet sitt.
– Den ene humla måtte ha 50-60 forsøk på å lære seg å dra ut «blomsten» ved hjelp av tauet for å nå tak i sukkervannet. Men da vi slapp inn humle nummer to i forsøksrommet trengte den bare et par forsøk på å få til det samme. Den andre humla lærte seg teknikken av den første humla. Etter hvert slapp vi til sammen i overkant av 50 humler inn i forsøksrommet, og halvparten av dem lærte seg «trikset» med å dra ut den falske blomsten i løpet av to-tre timer, forteller Søvik.
Flere hundre timer videoopptak
I det tidsspennet observerte forskerne at ingen av humlene klarte å lære seg teknikken alene, men måtte få kunnskapen fra en annen humle. Denne forsøksmetoden er en populær problemløsningsoppgave for å undersøke kognitive evner hos virveldyr, men dette var den første testen av denne oppgaven på et insekt.
Eirik Søviks hovedbidrag i forskingsprosjekt har vært å bevise den kulturelle spredninga av kunnskap blant humler.
– Hvordan kan dere være så sikre på at kunnskapen ble overført fra humle til humle, og at de ikke lærte det seg selv?
– Vi nummererte alle biene og kjenner dem individuelt. Vi har flere hundre timer med videoopptak som er gått gjennom, og har på den måten kontroll på alt den enkelte humla har gjort. Med det har vi vist at dette er et sosialt fenomen.
Nyttig i planteproduksjon
Utgangspunktet for prosjektet var at humlene er utrolig flinke til å besøke blomster, men forskerne ville finne ut om de også kan lære seg noe annet og spre det mellom seg. Søvik tror studien kan være med på å løse utfordringer.
– Enkelte blomster er veldig vanskelig å bestøve. Om man lærer opp noen humler til å klare dette, kan de videreføre kunnskapen til andre humler. En slik kulturell læring hos humlene vil kunne være nyttig i produksjon av ulike planter for eksempel.