Langt mer effektive og fornøyde doktorgradskandidater i Volda enn på landsbasis

Mens 7 av 10 i snitt disputerer for doktorgraden sin etter seks år på et doktorgradsprogram, er tallene 9 av 10 for programmet i helse og sosialfag ved Høgskulen i Volda. Da er det kanskje heller ikke overraskende at Volda-kandidatene også er mer fornøyd med opplæringsdelen og oppfølginga de får.

– Vi følger kandidatene tett opp. Det skal være en lav terskel for å ta kontakt med oss fagfolk som underviser på og veileder ved programmet. Vi ønsker å se hver enkelt kandidat og rendyrke dem. Kandidatene skal ha medvirkning og tilbakemeldingene deres skal bli hørt. Vi har jevnlig evaluering i alle kurs i programmet, prøver å plukke opp signaler, prøver hele tida å ha en dialog og være i nær kontakt.

Slik er første del av svaret til Kjartan Leer-Salvesen når han blir spurt om suksessfaktorene til Ph.d.- studium i helse- og sosialfag: Profesjonsutøving - vilkår og utvikling. Det er et doktorgradsprogram som ble startet opp for seks år siden, og som er et samarbeid mellom Høgskulen i Volda (HVO) og Høgskolen i Molde.

Gjennomsnittlig disputerer 70 prosent av doktorgradskandidatene i Norge seks år innen oppstart. Ved programmet i Volda og Molde ser en at tallet er 89 prosent. Det gleder naturlig nok Leer-Salvesen, som er professor ved HVO og programansvarlig.

– Det er vi svært godt fornøyd med, og de gode tallene mener vi henger sammen med det jeg nevnte tidligere om tett oppfølging, nærhet til kandidatene, gode møtearenaer og jevnlig evaluering, sier Leer-Salvesen.

3 timer vs 3 måneder

Som med andre studier er også doktorgradsstudiet satt sammen av ulike kurs som kandidatene kan velge mellom. I en undersøkelse fra 2017 uttrykker 60 prosent av doktorgradskandidatene nasjonalt at de er litt eller svært tilfreds med opplæringsdelen. I en lignende undersøkelse for doktorgradsprogrammet i Volda og Molde i 2019 var tallet hele 96 prosent.

– Når jeg hører fra kollegaer som har gjennomført doktorgradsprogram andre steder i landet, forstår jeg at vi blir tatt godt vare på i Volda, og at vi får tilgang til gode fasiliteter målt mot mange andre. Etter to-tre timer den første dagen jeg starta på programmet var alt på plass med nøkkelkort, kontorplass, datamaskin og alt jeg behøvde for å komme i gang. For en kjenning fra en annen kant av landet tok det tre måneder før han fikk nøkkelkort, sier Stein Conradsen og eksemplifiserer hvordan forskjellene kan være.

Conradsen har gjennomført helse og sosial-programmet i Volda og disputerte i februar i år. Det er ikke bare den tekniske og administrative biten han vil gi tommelen opp til.

– Jeg oppfatta programmet som godt organisert, bra faglig opplegg og det var kvalitet i det eller meste. Alt er selvfølgelig ikke prikkfritt. Men hadde vi kandidatene noen merknader, var de som hadde ansvaret lydhøre og det var ikke vanskelig å nå fram.

Høy kvalitet

Ingrid Johnsen Hogstad var en av fem kandidater som startet på programmet da det åpnet i august 2015 og disputerte i mars 2021. 

– Min opplevelse av doktorgradsprogrammet som helhet er at det har høy kvalitet. Det framstår som at doktorgradsprogrammet er noe institusjonene og de enkelte professorer/forelesere som er involvert satser på og ønsker å legge ned tid og krefter i, forteller Hogstad og fortsetter:

– Når det gjelder enkeltkursene i kursporteføljen har jeg vært spesielt fornøyd med signaturkurset «Strukturelle vilkår for profesjonsutøving» som prof. Tor-Johan Ekeland har hatt ansvar for. Metodekursene opplevde jeg nok som noe mer varierte, noe jeg tror skyldes at det kan være vanskelig å treffe alle, både på forkunnskaper og faglig tilnærming.

Svært nyttig forum

Hogstad synes det har vært en god utvikling når det gjelder faglige møtepunkter for kandidatene på tvers av høgskolene, og trekker spesielt fram Metodeforum som har obligatorisk deltakelse for kandidatene. 

– Før metodeforum kom på plass var det kun doktorgradskursene som var samlingssted, og det fungerte så lenge vi alle gikk på de samme kursene. Metodeforum er en viktig arena for å skape samhold og faglig utvikling, sier Hogstad.

Metodeforum er et forum der doktorgradskandidatene fra Volda og Molde møtes to ganger i året over to dager, med ekstra samlinger ved behov. Normalt sett er forumet med fysisk oppmøte og annen hver gang i Volda og Molde. 

Stipendiatene legger her fram prosjektene sine når de er helt i startfasen og får respons fra både foreleserne/veilederne og andre stipendiater. Midtveis i doktorgradsløpet får de en eigen vurdering som en del av forumet, der det blir lagt vekt på hva som ser bra ut og hva en må justere for å få komme i mål på normert tid. Det er også lagt stor vekt på å knytte kontakter, lære av å komme med innspill til hverandre sine prosjekt, og for framtida skape samarbeid.
 

– Metodeforum er en veldig god arena som binder sammen programmet. Det blir et godt miljø både faglig og sosialt ut av det. Mange viktige tema blir tatt opp, som for eksempel metode og veiledning, og en kan dra veksler på hverandre. Det er kanskje spesielt nyttig når det kommer til metode, der en kan få og gi råd til hverandre, mener Conradsen.

Professor Leer-Salvesen er glad for å høre dette fra kandidater som er ferdig med programmet og har lyktes. Han er ikke i tvil om at Metodeforum er en viktig grunn til at programmet deres gjør det så godt i undersøkelser. De bruker å evaluere forumene også og der har scoren flere ganger vært 100 prosent tilfredshet blant kandidatene.

– På andre program er ofte undervisningstiden i de ulike emnene den eneste møteplassen for kandidatene. Det kan kanskje bli litt tynt for mange, derfor er vi glad for å ha et eget forum der vi møtes, blir kjent og tar oss tid til å ta opp tema som er viktig for et doktorgradsarbeid. 

Les også: Ni av ti stipendiatar gir toppkarakter på rettleiing

Dobbelt så mange som kravet

Programmet, som er HVOs første doktorgradsprogram, har nettopp fylt seks år og har fått noen år på baken, men er i denne sammenhengen fortsatt ganske ungt. Effektene av koronaperioden vet en fortsatt ikke mye om, men 84 av kandidatene på programmet har svart at de har opplevd god eller svært god kontakt med veileder i denne tida.

For at en skal klare å ha like fornøyde kandidater også i tida framover, peker Leer-Salvesen på noen essensielle punkt.

– Vi må fortsette å ha gode kurs med godt læringsmiljø, og fortsette den tette oppfølginga med veiledning som er nyttig. Vi er så heldige å ha god infrastruktur, med gode kontor og støttetjenester. Ting blir lagt til rette for kandidatene i Volda og Molde – det skal vi holde på. 

For at doktorgradsprogrammet kunne starte opp måtte det bli godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). I akkrediteringsprosessen ble Leer-Salvesen og kollegaene som sto bak søknaden grilla på blant annet om de ville klare å få nok kandidater. Det skulle vise seg å ikke være noe problem og tallene så langt tyder på at Ph.d.- studium i helse- og sosialfag:

Profesjonsutøving - vilkår og utvikling absolutt har livets rett.

– Ved akkreditering sa NOKUT at vi møtte ha 15 kandidater innen fem år. Da det hadde gått fem år hadde vi det dobbelte av kandidater og etter seks år rundet vi 37 kandidater. Det andre målet om fem disputaser i året har vi også oppnådd. Det er et godt tegn på at bredden i programmet vårt er stor nok, og at vi skal kunne holde på med dette framover, fastslår Leer-Salvesen.