Nanna Natalia Jørgensen har disputert ved HVO
Nanna Natalia Jørgensen disputerte 26. august for ph.d.-graden ved Høgskulen i Volda med avhandlingen: “The therapeutic mobilities of Pilgrimage Walking: A study of the health impacts of walking the Norwegian St. Olav Way”.
Jørgensen har gjort interessante funn når hun har studert de helsemessige aspektene ved å gå en pilegrimsvandring, og i dette tilfellet St. Olavsleden spesielt.
Studien bekrefter Jørgensens tidligere tankegang om at PW har en gunstig helsepåvirkning gjennom å gå i naturen og en sosial kontekst, som kan forstås ved å trekke på relasjonell ontologi og mobilitetsvendens terapeutiske mobilitetsteori som doktorgradsfunnene diskuteres mot.
Pilegrimsvandring som behandlingsmetode
Avhandlinga viser at pilegrimsvandring kan brukes til selvterapeutiske formål og at mening, slektskap og selvhelbredelse kan oppnås som følge av å gå St. Olavsleden.
Forfatteren oppfordrer helsemyndighetene til å vurdere pilegrimsvandring som en rehabiliteringsmetode i sine helsefremmende og terapeutiske programmer. På denne måten, og basert på avhandlingas foreslåtte endringsprosessmodell med pilegrimsvandring, vil det kanskje være mulig å utvikle en pilegrimsvandrings-teori og anerkjenne og foreskrive pilegrimsvandring som utendørs terapi i framtida.
Uutforsket terreng
Det er en økende trend med langdistanse pilgrimsvandring (PW) for selvoppdagelse, selvutvikling og selvterapiformål. PW som terapi er stort sett uutforsket terreng innen helsevitenskap/omsorg/intervensjoner til tross for at pilegrimsreiser gjennom tidene har vært brukt for personlig forbedring og velvære. Doktoravhandlinga gir en gjennomgang av PW litteratur, praksis og helseeffekter med vekt på Camino, en pilegrimsvandring til Santiago de Compostela i Spania, som de fleste pilegrimsvandringsstudier (WP) gjøres på.
Avhandlinga utforsker først og fremst den norske St. Olavsleden fra et terapeutisk helseperspektiv, som det finnes lite forskning på, ved å beskrive motivene til hvorfor folk går denne veien, prosessene (slik de oppleves mentalt, fysisk, åndelig, sosialt og sensorisk mens de går), ettervirkningene (på senere dagligliv, atferd og fremtidige handlinger) og de terapeutiske mekanismene som, ifølge deltakerne, frembringer disse prosessene og effektene forbundet med å gå denne ruten.
Arbeidet sammenligner også disse aspektene med de som er gjort da doktoranden skrev sin masteroppgave basert på erfaringer fra Camino-pilegrimsvandringer i Spania. I avhandlingen blir det også spurt om det er noe som er universelt for pilegrimsvandringer og terapeutiske mobilitet, om enn bare for de to pilegrimsvandringsstudiene.