Ny bok

I denne boka analyserer forfatteren viktige elementer i debatten omkring kirke og samfunn i 1870-årene: Må statskirkesystemet vike for prinsippet om full religionsfrihet? Må vi velge mellom ønsket om et kristent land og en demokratisk utvikling? Må en statlig embetsmann være lutheraner? Skal skolen være kirkens eller folkets? Skal Stortinget være lovgiver for kirken? Skal kirken være hierarkisk eller demokratisk? Skal menigheten ha et ord med i laget når prester tilsettes? Hva er rett luthersk holdning til disse spørsmålene?

Alle disse spørsmålene ble diskutert ivrig i 1870-årene. En voksende kritiske holdning til statsreligionen førte både til at det ble startet indremisjonsorganisasjoner og til frikirkedannelse.

Blomstrende tider i skotsk kirkeliv, etter bruddet med staten i 1843, virket forlokkende på mange. Vestavinden blåste friskt. Noen mente den ville blåse statskirken over ende, mens andre merket vekkelsens vær og gledet seg. I dette klimaet ble det formulert mange svar for ettertiden.
Forfatteren viser at det som ytret seg som en debatt om forholdet mellom stat og kirke, i realiteten var en kamp om to saker. På den ene siden stod det om en kristen begrunnelse for demokrati i samfunnet. På den andre siden dreide det seg om å endre forholdet mellom prest og menighet, i samsvar med de nye frihets- og likhetsidealene.


Førsteamanuensis Birger Løvlie

Birger Løvlie (f. 1946) er førsteamanuensis ved Institutt for kristendomskunnskap og kyrkjefag, Høgskulen i Volda. Han ble teol. dr. ved Universitetet i Lund på avhandlingen Kirke, stat og folk i en etterkrigstid (1995).