Ny bok: Utdanning til demokrati

Tekst: Kristian Fuglseth

- Oppdatert

John Dewey (1859-1952) var den mest betydningsfulle utdanningsfilosof i det 20. århundre. Hans omfattende forfatterskap spenner over 70 år og representerer viktige bidrag innen filosofi, pedagogikk, psykologi og statsvitenskap. Dewey regnes til pionergenerasjonen innen amerikansk pragmatisme sammen med Charles Sanders Peirce, William James og George Herbert Mead.

V-dewey

Deweys viktigste bidrag som utdanningsfilosof kan sammenfattes i formuleringen "utdanning til demokrati". Han så på utdanning som det moderne demokratiets grunnpilar. Demokratiet er tuftet på kunnskap og dømmekraft. Det skapes og utvikles gjennom fellesskap og samvirke, hvor erfaringer deles gjennom kommunikasjon og nedfelles i offentlig meningsdanning. Dewey foregriper således den aktuelle debatt om deliberativt demokrati.

Framveksten av den nye barnepsykologien, med ny innsikt i utviklings- og læringsprosesser hos barn, stod sentralt i den reformpedagogiske bevegelse fra 1890-årene og framover. Deweys pedagogiske tenkning representerer en selvstendig posisjon innen reformpedagogikk. Gjennom sentrale nøkkelbegreper som sosial handling og selvaktivitet, utvikling og vekst, situasjon, undersøkelse og erfaring, utviklet han en kritikk av både den tradisjonelle og den progressive pedagogikken.

Gjennom forfattere som Richard Rorty, Alan Ryan og Robert B. Westbrook i Amerika og Jürgen Habermas, Axel Honneth og Hans Joas i Tyskland, har vi de senere år sett en renessanse for pragmatisme der ulike aspekter i John Deweys tenkning står sentralt.


Vaage

Sveinung Vaage (f. 1951) er dr.polit.
og försteamanuensis ved Høgskulen i Volda.
Han har også redigert "Å ta andres perspektiv.
Grunnlag for sosialisering og identitet.
George Herbert Mead i utvalg".



UTDANNINGSVITENSKAPELIG SERIE
Serieredaktører: Sveinung Vaage og Einar Plyhn

abstrakt forlag as

Formålet med "Utdanningsvitenskapelig serie" er å utgi forskningsbaserte kvalitetsbøker med relevans for utdanning, oppdragelse og undervisning i vid forstand.


9. Vaage, Sveinung (red.) 2000: Utdanning til demokrati. Barnet, skolen og den nye pedagogikk. John Dewey i utvalg. Oslo: Abstrakt forlag.
(Dansk utgave 2000: Learning by Dewey. Barnet, skolen og den nye pædagogik. Gyldendal Uddannelse).

8. Haug, Peder 1999: Spesialundervisning i grunnskulen. Grunnlag, utvikling og innhald. Oslo: Abstrakt forlag.

7. Vaage, Sveinung (red.) 1998: Å ta andres perspektiv. Grunnlag for sosialisering og identitet. G.H. Mead i utvalg. Oslo: Abstrakt forlag.
(Dansk utgave 1998: Andre perspektiver. Grundlag for socialisering og identitet. George Herbert Mead i udvalg. Munksgaard)

6. Korsvold, Tora 1998: For alle barn! Barnehagens framvekst i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt forlag.

I regi av ad Notam Gyldendal under navnet Det utdannings- vitenskapelige bibliotek:

5. Noddings, Nel 1997: Pedagogisk filosofi. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

4. Bruner, Jerome 1997: Utdanningskultur og læring. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

3.Cunningham, Hugh 1996: Barn og barndom. Fra middelalder til moderne tid. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

2. Mollenhauer, Klaus 1996: Glemte sammenhenger. Om kultur og oppdragelse.Oslo: Ad Notam Gyldendal.

1. Hargreaves, Andy 1996: Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandring i en postmoderne tidsalder. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Del på