Nye kommuner og valget i 2019 – hva skjedde?

Protest, mobilisering og høy valgdeltakelse preget forrige valg i Norge – lokalvalget i 2019. Saker som bompenger, klima og kommunereform skapte opphetet debatt i norske kommuner, og konsekvensene forplantet seg også til den nasjonale politikken.

Tekst: Per Arne Brandal

- Oppdatert

Professor Bjarte Folkestad er en av bidragsyterne i boka «Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?». Boka er en del av publiseringen i prosjektet "Lokalvalgundersøkelsen 2019 og 2023" ved Institutt for samfunnsforskning og blir lansert i et webinar 23. juni kl. 14.00.

Protest, mobilisering og høy valgdeltakelse preget forrige valg i Norge – lokalvalget i 2019. Saker som bompenger, klima og kommunereform skapte opphetet debatt i norske kommuner, og konsekvensene forplantet seg også til den nasjonale politikken.

Bjarte Folkestad
Professor Bjarte Folkestad ved Avdeling for samfunnsfag og historie er med på to kapitler i boken.

For velgerne i 47 kommuner var valget i 2019 også et skritt inn i en ny og ukjent fremtid. Kommunereformen gjorde at disse velgerne skulle stemme på representanter til kommunestyrer i helt nye, sammenslåtte kommuner som ikke så dagens lys før noen måneder etter valget. Dette skapte også nye utfordringer for partiene, som skulle nominere kandidater i de nye kommunene.

Les mer om prosjektet "Lokalvalgundersøkelsen 2019 og 2023" ved Institutt for samfunnsforskning.

Lansering

På lanseringswebinaret onsdag 23. juni presenterer forskerne noen hovedfunn, med kommentarer fra kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, KS-nestleder Gunn Marit Helgesen og VGs politiske kommentator Tone Sofie Aglen.

Boka utgis med åpen tilgang på Cappelen Damm.

Del på