Papiravisen er ikke død

Den største delen av nedgangen i 2007 skyldes løssalgsavisene. VG og Dagbladet hadde en samlet nedgang i på 16.840 (3,6 prosent). Andre dagsaviser gikk tilbake 11.073 (0,6 prosent), mens fådagersavisene økte med omtrent 4.000.

2007 er det niende året på rad med opplagsnedgang. Samlet nedgang siden 1998 er imidlertid ikke mer enn 10 prosent. Siden 2005 og 2006 var ekstra dårlige år, så det ut til at den nedadgående trenden var i ferd med å forsterkes. Med tallene for 2007 er vi tilbake til den moderate trenden som preget perioden fra 1998 til 2003. På bakgrunn av alle negative utsagn om papiravisens fremtid, er dette oppmuntrende.

Abonnementsavisene har lenge økt prisen mer enn det som er nødvendig for å kompensere for prisstigningen. Denne utviklingen fortsatte også i 2007. Mens konsumprisen bare steg med 0,8 prosent, var økningen 3,0 prosent for dagsaviser med seks eller syv utgaver pr. uke, 5,6 prosent for tredagersaviser, 4,9 for todagersaviser og 5,1 prosent for ukeaviser. For 34 lokale dagsaviser som hadde seks utgaver pr. uke alle år fra 1990 til 2007, økte den gjennomsnittlige prisen målt i faste priser med 49 prosent i denne perioden. I en tid der stadig mer medieinnhold er gratis, gjør den stadige prisøkningen det vanskeligere for avisene å verve nye abonnenter og å holde på de gamle.

Denne utgaven av Avisåret er den første som har opplysninger om avisabonnement. Opplysningene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås undersøkelse Norsk mediebarometer, men er bearbeidet spesielt for denne rapporten. Resultatene viser at avisabonnement ikke lenger er noen selvfølge. I befolkningen som helhet var det 30 prosent som bodde i en husholdning som ikke abonnerte på noen avis. Andelen var mye høyere enn dette blant ungdom og unge voksne. Mest bekymringsfullt sett fra avisenes side er det at så mange unge barnefamilier ikke abonnerer.

De norske avisenes styrke har tradisjonelt vært at de var for alle – de ble skrevet for alle og kjøpt og lest av nesten alle. Nå er vi på vei over mot en ny situasjon. Ikke bare er det mange unge barnefamilier som klarer seg uten avis – blant personer under 50 begynner det også å bli tydelige forskjeller i avishold etter sosiale kjennetegn som inntekt, utdanning og yrke.

Sigurd Høst er professor II på Avdeling for mediefag.

Arbeidsrapport nr. 214: Avisåret 2007. 33 s. Utgitt av Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda.