Volda-professor bak historisk Holocaust-tidsskrift

Nå kan du endelig få vite hvordan utryddelsen av jødene er omtalt og oppfattet av medier – spesielt norske – før, under og etter andre verdenskrig. Dette er noe som det nesten ikke har blitt forsket på i Norge før, men som du nå kan lese mer om her.

I det omfattende spesialnummeret av Mediehistorisk Tidsskrift får du alt fra inngående analyser av mellomkrigstidens norske presse og helt frem til våre dagers digitale Holocaust-formidling i workshops og utstillinger. 

Henrik G. Bastiansen, professor ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda, har sammen med historiker, forfatter og spesialrådgiver ved Holocaust-senteret, Carl Emil Vogt, tatt initiativ til og er redaktør for dette spesialnummeret som teller 336 sider. Det er dermed den lengste utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift noensinne.

Her kan du lese hele tidsskriftet.

Like aktuelt i dag

De fleste vet at Holocaust er betegnelsen på Nazi-Tysklands folkemord på Europas jøder, men ikke alle vet hvor dette begrepet egentlig kommer fra. 

I denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift rettes blikket først mot den lite kjente historien om hvordan selve Holocaust-begrepet kom i bruk. Deretter handler det om hvordan utryddelsen av jødene er blitt omtalt og oppfattet i norske medier både før, under og etter andre verdenskrig. Jødehat, antisemittisme og rasisme er gjennomgående temaer - og like aktuelle i dag som tidligere. 

Holocaust og tilintetgjørelsen av jødene har til nå ikke fått særlig oppmerksomhet i norsk medieforskning, men nå har en rekke av landets fremste forskere på feltet gått sammen om å kaste nytt lys over medieomtalen og den offentlige siden av Holocaust. 

I tidsskriftet kan du lese 13 fagfellevurderte artikler på nivå 1 i det vitenskapelige tellesystemet, og 7 fagartikler. Nevnte Bastiansen står bak én av disse artiklene, det samme gjør Thomas Lewe, førsteamanuensis ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda. 

Henrik Bastiansen underviser mediestudenter i Volda, sjekk ut medieutdanningene til Høgskulen i Volda her.

Bredt spekter

Du kan blant annet lese om hva Aftenposten skrev i mellomkrigstiden, hva tidsskrifter som Minerva og Unge Høire skrev eller unnlot å skrive om, propagandaen til Nasjonal Samling, en sammenlikning av omtalen av den norske aksjonen mot jødene høsten 1942 slik den ble omtalt i norsk og svensk presse, hvordan Holocaust ble omtalt i London-regjeringens egen avis, Norsk Tiend, i den illegale avisen Bulletinen og i norske aviser etter krigen. 

Videre kan du lese om fremstillingen av Holocaust i norsk filmhistorie og hvordan forsideomslagene på en rekke norske Holocaust-bøker avdekker et mønster over tid - og TV-serier som den amerikanske "Holocaust" fra 1978 og den norske serien "Last: jøder" fra 2022. 

Du finner også analyser av den store pressedebatten om Holocaust-fornekteren David Irving, så vel som den første analysen av "Michelet-debatten" som oppstod etter utgivelsen av Marte Michelets bok "Hva visste hjemmefronten?" i 2018. 

Flere artikler handler om hvordan man kan formidle noe så ufattelig som Holocaust; ved hjelp av digital teknologi og i ulike former for dokumentarfilm. 

I tillegg kan du lese to "medieminner" om opprettelsen av trekanal-radioen i NRK i 1993, samt en studie av den store svenske journalisten Barbro Alving, kjent som Bang. En artikkel handler sågar om at fjernsynet fyller 100 år i disse dager.