Lukrativt å bli lærer

Ordningen gjelder de som starter på utdanningen høsten 2017 eller senere. Hvor stort beløp man får ettergitt kommer an på hvilken lærerutdanning man tar, og hvor man jobber som lærer etterpå, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding fredag.

Ordningen for ettergivelse av studielån blir tredelt:

1) Om lag 50 000 kroner til studenter som fullfører femårig lærerutdanning på normert tid. Dette gjelder Grunnskolelærer 1-7, Grunnskolelærer 5-10 og Lektorutdanning.

2) Om lag 55 000 kroner i tillegg til studenter som fullfører femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 på normert tid. Dette kommer i tillegg til de første 50 000, og altså 105 000 kroner totalt.

3) Om lag 55 000 kroner til studenter som fullfører femårig lærerutdanning og deretter tar lærerjobb i Nordland, Troms eller Finnmark. Ettergivelsen gis uavhengig av de to andre – og krever ikke at man tar utdanningen på normert tid. Det betyr at en med grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 vil få ettergitt totalt 160 000 kroner og med grunnskolelærerutdanning 5-10 vil få ettergitt 105 000 kroner, om en tar lærerjobb i et av de tre nordligste fylkene.

Etter en femårig grunnskolelærerutdannelse på normert tid vil en normalt sett sitte igjen med om lag 320 000 kroner i studielån. Det betyr at en vil få kunne kuttet det studielånet betraktelig med den nye ordninga.

Her kan du lese mer om grunnskolelærerutdanninga i Volda og søke studieplass.

Volda best i landet

For å få ettergitt deler av studielånet er man nødt til å fullføre på normert tid, som er fem år i den nye grunnskolelærerutdanninga på masternivå som starter fra høsten 2017 av.

– Dette er gledelige nyheter for de som ønsker å bli lærer. Våre studenter på bachelorutdanningene har vært best i landet på fullføring på normert tid. Vi er spente på om vi klarer å ta med oss dette over i den nye grunnskolelærerutdanninga, sier Johann Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda.

Høgskulen i Volda tilbyr grunnskolelærerutdanning for både 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. Best ut i den nye ordningen kommer de som velger 1.-7. trinn – helt naturlig, mener studieleder ved Grunnskolelærerutdanninga ved Høgskulen i Volda, Oddvar Aalde:

– For det første er dette et veldig viktig tiltak. Man har slitt litt med rekrutteringa av nye studenter for 1.-7. trinn på landsbasis og også her i Volda. Det virker som Regjeringen innser at en må gjøre noe for å rekruttere flere studenter til 1.-7. trinn og det er vi positive til.

Les også hva Aalde har å si om den nye grunnskolelærerutdanninga på masternivå.

– Hadde hoppet på

Anna Jensen Austnes og Erlend Kvernmo Langset er snart ferdig med det andre året på grunnskolelærerutdanninga 5.-10. klasse i Volda. De tror dette er et grep som kan få flere til å vil bli lærer.

Anna Jensen Austnes og Erlend Kvernmo Langset.

– Om jeg hadde vært søker nå og vurdert en bachelorutdanning over tre år, hadde jeg mye heller hoppet på en femårig lærerutdanning når man nå får de to siste årene «gratis», sier Kvernmo Langset.

– Dette kan virke forlokkende. Det blir spennende å se om dette får noen virkning når lærerutdanninga nå blir ett år lengre, synes Jensen Austnes.

Høyere lønn

Fra høsten innføres en ny, femårig lærerutdanning for alle som vil bli lærere i barne- og ungdomsskolen. Den nye lærerutdanningen gir studentene mer praksis før de skal ut i jobb – og mer tid til faglig fordypning.

– Ved å ta masterutdanningen for lærere får du en solid og god utdanning, samtidig som du får god startlønn. En lærer med master har i dag begynnerlønn på 480 000 kroner. Det er omlag 60 000 kroner mer enn en lærer med fireårig utdanning, understreker Røe Isaksen.

Stor mangel på lærere

Norge trenger over 35 400 nye lærere de neste ti årene, hvis man skal erstatte ufaglærte og lærere som går av med pensjon.

– Som nyutdannet lærer blir du ettertraktet på arbeidsmarkedet. Særlig trenger vi mange dyktige lærere til de yngste elevene. Som lærer i 1. til 7. klasse hjelper du elevene med å knekke lese- og regnekoden. Og du er med på å forme fremtiden deres, sier kunnskapsministeren.

Regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF har blitt enige om denne nye ordningen, som kommer med i revidert nasjonalbudsjett som legges frem i mai.