– Giske-videoen er nå blitt mediehistorie

Tekst: Per Straume

- Oppdatert

– Videoopptaket av den dansende Trond Giske er nå blitt mediehistorie, forteller Volda-professor Henrik G. Bastiansen. Den er nå nevnt sammen med andre digitale medier i hans nyeste bok.

– Alle oppfatter digitale medier som noe nytt, men ved nærmere granskning viser det seg at mange av dem er eldre enn vi tror. Tiden er faktisk blitt moden for å betrakte dem i et historisk perspektiv, sier Bastiansen. Sammen med medforfatter Hans Fredrik Dahl og Universitetsforlaget utgir han i disse dager tredje utgave av læreboken sin Norsk mediehistorie. 

Norsk mediehistorie kom ut første gang i 2003 og andre utgave kom i 2008. Nå elleve år etter kommer den i en fullstendig ny versjon. Boken er med tiden blitt et standardverk som mange mediestudenter leser tidlig i sine studier.  

– Hva er det som er nytt med denne tredje utgaven? 

– Det er tre ting, sier Bastiansen og fortsetter: For det første har vi erfart at de første utgavene var for lange. De inneholdt rett og slett for mye detaljkunnskap. Vi har derfor kuttet bort 150 sider og gjort fremstillingen mer konsentrert enn før. Leserne kommer nå raskere inn i stoffet enn i de tidligere utgavene. Samtidig har vi beholdt hovedtrekkene og de store linjene. For det andre har vi oppdatert referansene med mange av de bidragene som har utkommet siden sist. Og for det tredje har vi satt inn et helt nytt sluttkapittel om internett, digitale medier og digitaliseringen av mediebransjen, som vi har sett de siste tiårene.

Her får leserne en innføring i internett, world wide web, smartelefonen, nettbaserte medier, nettaviser, digital journalistikk, sosiale medier og hvordan samfunnsdebatten har endret seg i den digitale tiden. Fremstillingen fortsetter så med digitaliseringen av film, radio og fjernsyn og dermed hele det norske mediesystemet. Nasjonalbibliotekets store digitalisering av sin enorme samling av historisk medieinnhold er også trukket inn. Sluttkapitlet inkluderer også digitalkinoer, videobransjens fall, TV-serien Skam og metoo-kampanjen helt frem til Giske-videoen som stoppet hans politiske comeback tidligere i år. Det er noe bortimot enestående at en mobil- og nettspredt video feller en topp-politiker slik som dette. 

– Og alt dette er det ingen som har skrevet om før? 

Norsk mediehistorie, 3. utgave

– Jo, men ikke på denne måten. Det foreligger selvfølgelig mye forskning om digitale medier, men det meste av den er samtidspreget. Det vi har gjort er å forsøke å lese denne forskningen med et mediehistorisk blikk. I bokens sluttkapittel har vi så skrevet de digitale mediene inn i et lengre mediehistorisk perspektiv, som siste ledd i en linje som begynner på 1700-tallet. Og det er nytt, forteller Bastiansen.

– Men trenger vi egentlig å vite noe om mediene før den nye digitale tiden vi lever i nå? 

– Ja, det gjør vi. Det er mye å vinne på å ta med seg mediehistorisk innsikt inn i vår egen tid, for en rekke av de fenomener vi idag ser i mediene vil vi forstå bedre om vi anlegger et historisk blikk på dem. 

– Hvordan da? 

– Vel, ta nettdebattene som eksempel. Selv om dagens teknologi er annerledes er nettdebattene av idag nært beslektet med fremveksten av offentlig debatt som samfunnsfenomen på 1700-tallet. Anonymiteten og alt som den gang fulgte med dem peker direkte frem mot dagens debatt om nettdebattenes kvalitet og ikke minst spørsmålet om anonymitet i kommentarfeltene. Et annet eksempel er ytringsfriheten. I 190 år etter at den ble skrevet på Eidsvoll, stod Grunnlovens paragraf 100 fullstendig uendret. Men i 2004 foretok Stortinget en fullstendig revisjon av den. Ved 200-årsjubileet i 2014 oppdaterte myndighetene også språkbruken i paragrafen. De nye formuleringene som nå står der er dels tilpasset medieutviklingen i vår tid, men de representerer også vår tids arv etter 1700-tallets tenkning om stat, politikk og presse.

Dagens tenkning om ytringsfrihet som et grunnleggende vilkår for all medieviriksomhet står derfor i en direkte forlengelse av 1700-tallets tenkning, slik den kom til uttrykk både i "Det Norske Selskab" i København og på Eidsvoll i 1814. Med denne utgaven prøver vi, tydeligere enn før, å peke på de lange linjene i medieutviklingen og bygge bro over mer enn 250 års mediehistorie i dette landet. Mediehistorisk kunnskap hjelper oss til å vurdere hva som er nytt ved det nye og hva ved det nye som egentlig handler om kontinuitet bakover. Med andre ord hjelper mediehistorien oss til å unngå å misforstå eller feiltolke dagens medier, sier Bastiansen. 

Oppdateringen av læreboken Norsk mediehistorie inngår i Bastiansens FoU-prosjekt ved HVO med tittelen "Exploring Digital Media History", som han gjennomfører med støtte fra Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, Fritt Ord og Høgskulen i Volda. 

UiO-professor Terje Rasmussen, som er ekspert på internett og digitale medier, skriver i en kommentar at den nye utgaven av Norsk mediehistorie "representerer en imponerende sammenfatning av vår egen tid."
 

Del på