–En milepæl er nådd i norsk utdanningsforskning

Kunnskapssenteret i Stavanger (KSU) publiserte onsdag 14.12 sin sluttrapport som belyser digitalisering i norsk utdanningspolitikk, oppsummerer internasjonal forskning og gir et bilde av læreres opplevelse av digitalisering i grunnopplæring.

Rapporten sammenfatter ett års arbeid med forskning og undersøkelser om digitalisering i grunnopplæringen i Norge (GrunnDig). 

Fra Høgskulen i Volda har førsteamanuensis Synnøve Amadam og førsteamanuensis Synnøve Moltudal vært med på prosjektet. I tillegg har forskere fra Universitetet i Oslo deltatt. Prosjektet er initiert og finansiert av Utdanningsdirektoratet.

Forskerne har gått gjennom 32 politiske norske dokumenter, 262 internasjonale vitenskapelige forskningsoversikter (dekker mer enn 8000 enkeltstudier) og gjennomført en spørreundersøkelse blant mer enn 2600 deltakere.  
 

• Høyr Synnøve Amdam i podcasten Lektor Lomsdalens innfall
  
   

Noen hovedfunn fra den internasjonale forskningsgjennomgangen:

• Undervisning med digitale verktøy gir moderate positive læringseffekter i realfag, språkfag og grunnleggende lese- og skriveopplæring.  
• Digitale verktøy øker mulighetene for øvelse, tilpassing og tilgang på autentiske språksituasjoner som kan støtte individuell læring. 
• Arbeid med digitale verktøy kan hjelpe elevene til å se sammenhenger mellom kunnskapsområder og dermed gi dypere innsikt 
• Tilgang til digitale verktøy gir elevene mulighet til å delta bl.a. i planlegging, problemløsning, utforskning og vurdering av sin egen læring 
• Flere studier viser at det er utfordrende å integrere digital teknologi og at det krever mye å realisere teknologiens potensiale. 
• Læreren har stor betydning for tilretteleggingen av læringsprosessene med digital teknologi, men få studier gir beskrivelser på hvordan dette kan gjøres. 
• Elever synes læringsarbeidet blir mer interessant med digitale hjelpemidler, men opplever også tekniske og fysiske utfordringer og at skjermen kan ha negativ innvirkning på kommunikasjon og interaksjon i klasserommet.  
• Forskningsfundament for yrkesfaglig opplæring er begrenset. 
• Rammeverk for læreres digitale kompetanse er viktig for lederes arbeid med kompetanseutvikling på egen skole. 

Noen av hovedfunnene fra den nasjonale spørreundersøkelsen:

• De fleste lærere er positive til digitalisering i grunnopplæring, og ser den positive  nytteverdien av digital teknologi i undervisningen. 
• Et mindretall av lærerne søker kunnskap om bruk av digitale ressurser på eget initiativ, og mange ser helst at kollegaer prøver ut nye digitale verktøy først.
• Få lærere mener at teknologien kommer i veien for god læring , men mange opplever at teknologien kan være forstyrrende på undervisningen. 
• Åtte av ti lærere mener at undervisningen deres blir mer variert, dagsaktuell og tilpasset den enkelte elev med digitale læremidler og verktøy.
• Et flertall av lærerne ønsker flere papirbaserte læremidler i tillegg til digitale. 
• Mange skoleledere mener at det er for lite oppmerksomhet mot opplæringsmål for elevenes læring med bruk av digitale ressurser. 
• Mange lærere etterlyser konkrete utviklingsplaner for lærere og elevers digitale kompetanse. 

– Lærernes faglige, didaktiske og pedagogiske arbeid har aldri vært viktigere. Derfor er det bekymringsfullt at det i norsk sammenheng mangler en grunnleggende innsikt om den pedagogiske praksis og bruk av digitale enheter, i ulike fag og på ulike nivå i skolen, sier professor Elaine Munthe som er senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning, og prosjektleder for GrunnDig. 

Les hele rapporten og se flere kommentarer fra forskerne her (ekstern lenke)

Kontaktperson: Professor Elaine Munthe, KSU, UiS: elaine.munthe@uis.no