Kan du synge bass eller tenor? Jubileumskor søker 100 mann!

Tekst: Karl August Swanstrøm , Foto: Idar Knutsen

- Oppdatert

I anledning 100-årsjubileet til Henrik Kaarstad-huset 16. november vil Volda mannskor gjerne ha flere til å synge Griegs Landkjenning slik det var gjort på dagen for 100 år siden. Det går gjetord om denne fremføringen, og at det var 100 i koret.

Nina Telseth

Nina Vedeld Telseth skal dirigere dette stykket, og hun vil gjerne ha flere med på eventet, både fra høgskulen og ellers i distriktet. Tenorer og basser oppmuntres til å melde seg – både skapsangere og drevne korister kan være med!

Ønsker du å stille, ta kontakt med Nina her

Volda mannskor tar gjerne imot nye medlemmer og det er nå anledning til å prøve ut om man ønsker å fortsette i mannskoret etterpå.

De som ønsker å stille er invitert til å bli med på korøving den siste halvtimen mandag 31. oktober og 7. november fra kl 21:00 - 21:30 i musikkbygget ved Volda vidaregående skule.

Det blir også øving sammen med Symfoniorkesteret 10. november fra 21:00-21:30.

Notene til stykket finner du her

Volda mannskor vil på konserten også synge "Mori syng" som ble skrevet til koret av Peter Eiken og som dirigerte mannskoret på 100 mann for 100 år siden. Peter Eiken var første dirigent for Volda mannskor som feiret 100-årsjubileum i fjor. Sjølve konserten er frå klokka 16:00 den 16. november.

Konsert med Høgskulekoret

På festdagen skal Høgskulekoret holde konsert og de skal fremføre et utdrag fra Geitvik sin Kanate til opingi av Nye Volda lærarskule fra 1922, tekst av Barstad. Det er Terje Aarset som har funnet frem til verket og masse informasjon rundt dette og åpningen den gangen. Det skal være et akkompagnement til koret, enten med piano eller orkester, men notene ble ikke funnet i orkesteret sitt notearkiv. Elizabeth Anne Oltedal var i kontakt med et barnebarn av komponisten, som har lett etter notene. Sverre Volle, som er barn til en som var med som student den gangen, har laget et nytt arrangement av stykket for instrumentalensemble. I tillegg, fordi stykket bare var på ett vers, spurte hun Jan Inge Sørbø om å lage et nytt vers som kan komplettere det gamle. En artig deltalje i alt dette er at stemmene for alt og førstetenor er identiske, noe som kan tyde på at det var mange flere mannlige enn kvinnelige studenter den gangen. Dette stykket blir et fint innslag i konserten!

I tillegg har Oltedal funnet en fanfare skrevet av Nils Ose, som nylig har gått bort, som han laget til 100-årsjubileet for lærerutdanninga i Volda i 1995. Høgskulekoret har tenkt til å åpne konserten med denne.

Historisk bilde, Henrik Kaarstad-huset

Litt om Henrik Kaarstad-huset: Ikke gitt at den nye lærerskolen skulle legges til Volda

Henrik Kaarstad-huset er det eldste bygget på høgskulens campus-område. Det er oppkalt etter skolemann, rektor og lokalpolitiker Henrik Kaarstad. I 1917 kom innstillingen om utdanningsreformen som utvidet lærerutdanningen til 4-årig løp. Skoleeier Kaarstad forstod at man trengte en større skole med 4-årig lærerutdanning i sikte. Han ville også kjøpe så mye grunn til å kunne bli nok til et småbruk, i tillegg til hustomter. Det var ikke lett å få grunneierne i bygda til å skjønne at det trengtes så mye grunn for å bygge en skole, og det gjorde at andre så sitt snitt til å få lærerskolen til sin bygd. Kaarstad fikk således tilbud om grunn i Borgund. Han vurderte også å kjøpe tomt på Folkestad, omtrent der grunnskolen nå ligger. Det hele endte med at Kaarstad bygslet og kjøpte til sammen 30 mål jord på Engeset.

Den største lærerskolen i Skandinavia

Oppdraget med å tegne det nye bygget ble gitt til arkitekt Øyvin Berg Grimnes, som var byarkitekt i Ålesund. Arkitekten og ekteparet Kaarstad reiste rundt i landet og i Sverige for å finne inspirasjon til hvordan skolebygningen skulle se ut. Henrik Kaarstad var selv byggeleder for prosjektet. Det nye bygget ble budsjettert til 500 000 kroner, og det var tegnet inn nok areal til åtte klasserom og spesialrom. Det måtte legges ned stor innsats av Kaarstad for å skaffe pengene til veie. Han foreslo en avtale med staten der de skulle finansiere og ta over skolen når byggingen var fullført. Dette ville staten tjene om lag en halv million på, så Kaarstad skal ha for at han kunne bygge rimelig. Og stå som skoleeier turte i midlertidig ikke staten å bære ansvaret for, så Kaarstad fikk de lånene han trengte for å fullfinansiere skolen. Sluttsummen kom på 700.500 kr, en budsjettoverskridelse på 40%. For Henrik Kaarstad var det en lykke over at det var stor lærermangel i landet, ellers kunne han risikert å ha stått med aleneansvar til å bære kostnadene for en bygning han ikke hadde hatt råd til å fullføre. Kaarstad virket dessuten tillitsvekkende for staten med sitt store pågangsmot og sin uvanlige arbeidskraft. Da skolen åpnet 16. november 2022 var det ti vanlige klasser ved skolen og en studentklasse, med til sammen 437 elever. Dette var lenge det høyeste elevtallet ved skolen, som nå var den største lærerskolen i Skandinavia.

Utdrag hentet fra boken Forkynning, fellesskap, forsking: Volda lærarskule 1895-1995

Del på