Mat i vinden! Rekordopptak for Mat og helse

Tekst: Karl August Swanstrøm , Foto: Karl August Swanstrøm

- Oppdatert

Etter at videreutdanningstudiet Mat og Helse 1 (1-10) for grunnskolelærere la om undervisningsformen, skjøt antall søkere til studiet i været. Undervisningsansvarlig ved studiet, førstelektor Kari Ryslett, sier at studentene i dag foretrekker fleksible studieordninger.

Det er ikke mulig å ta Mat og helse gjennom utdanningsmodellen til Master i grunnskolelærerutdanningen, og heller ikke gjennom Kompetanse for kvalitet (Kfk)-tilbudet ved Høgskulen i Volda (HVO).

Likevel strømmer studenter til fra hele landet, og Ryslett sier at dette er fordi studentene ønsker denne kompetansen inn i sin lærerportefølje:

– Det viser en en stor vilje og ønske om økt kompetanse i skolefaget mat og helse.

Hun er også begeistret for å få inn studenter fra større deler av landet.

– Studentene våre er ferdigutdannede lærere fra blant annet Halden, Oslo, Karmøy, Molde og Trondheim. Det er godt å se at de søker seg til HVO, sier Ryslett. Hun underviser i faget sammen med førsteamanunsis Erik Cyrus Fooladi.

Fra å ha om lag 6 studenter fra regionen, er studiet nå fylt opp med 18 studenter fra store deler av landet.

Skreddersying av studiet

Kari Ryslett forteller at de ønsket å tilrettelegge bedre ved å skreddersy studiet for studentene.

– Studentene er lærere som er sultne på mer kunnskap. Da må vi tilrettelegge studieformen slik at det er tilpasset studentenes behov.

Praktisk og teoretisk studie med samfunnsoppgaver

Mat og helse består av to emner på 15 studiepoeng og løpet går over to semester (1 år). Etter omleggingen av studiet er undervisningen en kombinasjon av nettbaserte forelesninger, praktisk arbeid på kjøkkenet hvor studentene må dokumentere det de gjør, studentpresentasjoner, individuell oppgaveløsing og selvstudie.

I tillegg er det to samlinger over to dager med praktisk arbeid der studentene må fysisk være tilstede på Kaarstad-kjøkkenet ved HVO.

I samsvar med læreplanen skal studentene lære å planlegge undervisning som skal fremme god helse, bærekraftige mat- og forbruksvaner, samt kjenne til mat og måltid som identitets- og kulturutrykk. Faget skal også være med på å jevne ut sosiale forskjeller.

– For studentene våre er det en solid investering i kompetanse ved skolens minste fag. Det er også et fagfelt der 70% av de som underviser i skolefaget mangler kompetanse, sier Ryslett.

Mat og Helse
BRA PÅ MAT OG HELSE: Førstelektor Kari Ryslett og studentene Kari Sørskår og Nicolas Battersby.

Tid til å studere når man er i jobb

Kari Sørskår og Nicolas Battersby fra henholdsvis Haugesund og Danmark er to av studentene som valgte Voldas fleksible studieløsning.

– Samlingene her har vært veldig bra, og det at jeg kan studere hjemmfra over nettet gir meg også tid til min lille jente og familien, sier Sørskår.

Hun sier at hun har tatt nettstudie i religion i Volda tidligere og at hun visste at løsningene HVO har å by på fungerer.

– Det vi lærer her kan vi bruke rett i møte med elevene, samtidig som vi får tid til å øve hjemme på kjøkkenet.

Sunn mat på Mat og helse

Tverrfaglig kompetanse

Nicoloas Battersby har jobbet som lærer ved Midtstuen ungdomsskole i Oslo siden 2010. Han setter stor pris på at faget trekker inn områder ved andre fag han underviser i.

– Vi får brukt faget aktivt. Det vi lærer ved Mat og helse ved HVO har stor sammenheng med andre fag jeg underviser i, for eksempel historie og naturfag. Det styrker min totale kompetanse, sier han fornøyd.

Battersby verdsetter også at maten de lærer å lage skiller seg ut fra klassisk skolekjøkken.

– Vi kan lære bort til elevene å lage sunne utgaver og alternativer til burger og pizza. Det er nokså moderne matretter som var utenkelig å lage i skolen for bare noen få år siden.

Husk! Du kan søke videreutdanning for lærere i Mat og Helse 1 (1-10) fra 1. februar med studiestart høsten 2023.

Del på