Fra verdenskjent animatør til professor i Volda

Tekst: Tor Mikalsen, Foto: Marius Beck Dahle

15. sep 2017 - Oppdatert 18. oktober 2017

Del på:

«Hello, I’m Pete». Med sitt grå skjegg, runde briller, glade vesen og erkebritiske aksent kunne Peter Lord minnet om en hvilken som helst engelsk herremann. Han er derimot ingen hvemsomhelst. Han er grunnlegger og sjef for det anerkjente animasjonsstudioet Aardman Studios, et av de største og mest innflytelsesrike animasjonsstudioene i verden, sammen med Disney og Pixar.

Studioet hans står bak kjente flmer som Wallace & Gromit, Flukten fra Hønsegården, Piratene og nå senest Sauen Shaun. De har vært nominert til flere Oscar-priser og mr. Lord selv har blitt utnevnt til CBE, Kommandør av den britiske imperieorden.

Nylig ble det kjent at han skal bli professor II ved animasjonslinja ved Høgskulen i Volda, og skal blant annet bli sentral i arbeidet med en ny master for mediefagene som skal lanseres høsten 2017. Vi møtte ham under Forskningsdagane for å bli bedre kjent med høgskolens nyeste professor.

For de som ikke kjenner til deg, hvem er Peter Lord?
– Vel, jeg vil si at jeg var en skaper av animerte flmer, en flmskaper. Jeg er også sjef for et studio i Bristol i England, som faktisk feirer 40 års jubileum i år. Vi er et studio som spesialiserer oss i stop-motion animasjon, og innenfor det studioet så har jeg hatt forskjellige roller til forskjellige tider. Jeg startet som altmuligmann, siden når du har et lite studio så må du gjøre alt selv. Men egentlig, så var min spesialitet selve animasjonen, forestillingen. Så fremføringen, historiefortellingen, skriptingen, det var spesialitetene mine.

FRA BRISTOL TIL VOLDA
Studioet ditt har blitt veldig vellykket. Dere har vært nominert til flere Oscarstatuetter, du har blitt utnevnt til Kommandør av den britiske imperieordenen (CBE), og nå har du blitt professor her i Volda. Hvordan vil du sammenligne det å være en professor i Volda med alle de andre storslåtte øyeblikkene i livet ditt?
– Det er helt der oppe. Grunnen til at jeg er så glad for å ha blitt professor her i Volda er fordi det er i en litt annen verden. Jeg har gjort de greiene med animasjonsstudioet, og til en viss grad … Jeg hater å si det, men jeg gjør det likevel; jeg har blitt en del av det etablerte britiske samfunnet, på utkanten av det i det minste, og det er jeg veldig fornøyd med. Men dette er en anerkjennelse og en utfordring i en helt annen arena, som er utdanning. Det er en arena jeg kjenner til, men aldri har vært på innsiden av, så det er spennende.

Hvorfor bestemte du deg for å komme hit og jobbe ved høgskolen?
– Enkelt og greit så har det med en enkelt mann å gjøre: Gunnar Strøm ved animasjonsutdanningen. Hadde ikke jeg møtt Gunnar, så ville jeg ikke vært her nå. Vi møttes for rundt 30 år siden, en eller annen plass i verden. Vi ble venner, og han inviterte meg hit for første gang. Det var vel for 25 år siden, og jeg kom hit for å forelese i en uke, noe jeg syns var en fornøyelse. Vi har holdt kontakten siden, og etter det har jeg vært her tre eller fre ganger til. Så han og skolen kontaktet meg, og jeg følte at det var det rette tidspunktet for å gjøre noe nytt. Jeg driver fortsatt studioet, så jeg måtte tenke meg nøye om og fant ut at det er en bra og interessant tid å gjøre dette på. Så vennskap har hatt mye å gjøre med dette, men jeg er selvfølgelig klar over at animasjonsutdanningen her er veldig bra, har et veldig godt internasjonalt rykte. Jeg tror også at den nye masteren i mediefag vil bli et veldig interessant nytt steg videre for høgskolen.

TANKER OM FILMINDUSTRIEN
Veldig mange animasjonsstudioer har nå begynt med dataanimert animasjon, CG, mens dere i Aardman fortsatt bruker stop­motion. Hva tenker du om hvordan teknologien forandrer animasjonsverdenen?
– Teknologien har absolutt forandret den. Ikke minst ved at 3D-fremføringen har blitt så god, i tillegg til utseendet. Utseendet på disse flmene har alltid sett fantastisk ut.
Kvaliteten på teksturer, kameraarbeid og alt det der er fantastisk. Mens vi, på den andre siden, arbeider med noe som ikke handler om perfeksjon, egentlig. Man kan vel kalle det ganske gammeldags, men jeg tror at måten vi arbeider på, stop-motion, er magisk på en måte CG ikke er. Når jeg sier magisk, så mener jeg spesielt det at publikum kan forstå to ting på en gang. De kan forstå at fgurene er levende, morsomme, sårbare, menneskelige, levende, og samtidig vet de at det er magisk fordi det er en dukke. Når du har en person foran deg med en dukke av frosken Kermit, så vet du at den blir styrt av et menneske, men du tror fortsatt på det, og det er det jeg elsker ved det.

Det er fantastisk og det er fylt av menneskelighet fordi det er laget for hånd, og det er det vi prøver å få til med det vi driver med. Vi feirer det faktum at det er håndlaget og prøver heller ikke å skjule det.

Konvensjonelt sett, så brukte flm å spilles av med 24 bilder per sekund, så om du vil animere noe som skal føles ekte må du da animere 24 bilder i sekundet. Helt siden begynnelsen har vi drevet med noe som kalles for «dobbelframing», som betyr at vi bare beveger på dukken 12 ganger per sekund i stedet for 24. Det betyr at det vi gjør er litt rykkete, det er ikke silkemykt, og det er med vilje. Jeg vil at publikum skal skjønne at dette er håndlaget, fordi det er magi og fordi jeg syns at den kjærligheten og omsorgen vi har lagt inn i det kommer frem på skjermen på en spesiell måte. Med en Pixar-flm så har uendelige menger med kjærlighet og omsorg blitt øst inn i produktet, men det du ser på skjermen er så perfekt at du nesten glemmer at noe menneske har vært involvert i skapelsen av det. Datamaskinens magi er en kald, kald magi fordi det bare er en boks fylt med ettall og nuller. De har blitt manipulert på en briljant måte og fantastiske ting blir til av det, men med en dukke kan publikum faktisk se at det er en dukke, håndlaget og at en hånd står bak bevegelsene og det er en fantastisk ting.

Hva mener du gjør en film bra?
– Wow … Ærlighet, overraskelse. Overraskelse er et veldig godt ord, fordi problemet med mange Hollywoodflmer er at de har en tendens til å holde seg til formelen hele tiden. Så om det er overraskende, viser det deg ting og forteller en historie på måter du ikke kan forutse, og det er en bra ting. Fantastiske prestasjoner gjør også en flm bra. Jeg liker morsomme ting, sjarm og kløkt. Jeg kan fortelle deg hva som ikke gjør en film god, og det er spesialeffekter.

ØVELSE GJØR MESTER
Helt til slutt, har du noen råd du vil gi til nåværende og fremtidige animasjonsstudenter i Volda?
– Det er et veldig godt spørsmål. Der er to forskjellige verdener de kan ende opp i, enten vil de lage egne flmer, eller så vil de jobbe i industrien. For de som vil lage sine egne flmer, har jeg en fast tro på ærlighet og integritet, at du gjør det du tror på og at du ikke «faker» det. Ikke hør på folk som ber deg om å gjøre det og det for å få et større publikum, og hvordan du kan bli mer tilgjengelig. Gjør det som kommer fra hjertet og fra erfaring. Det er det de beste gjør, og de verste også for så vidt (ler), men om du jobber fra hjertet vil det gå bra. 

Nick Park hos Aardman er et godt eksempel på det. Han lagde en morsom flm ved den nasjonale flmskolen i England om en mann og en hund som dro til månen. Jeg kan forestille meg at mange sa til han at han ikke kunne gjøre det, at det ikke var en sofstikert ide, at han ikke kunne lage en barneflm. De lager ikke barneflm ved den nasjonale flmskolen, vet du, de lager seriøse flmer. Men, han laget flmen. Om jeg fortalte deg at «en mann tror at månen er laget av ost, så han lager en rakett i kjelleren og flyr til månen for å skaffe seg ost», så høres det tåpelig ut. Men på grunn av måten den ble laget på, og på grunn av stemmen til regissøren, så ble det en fantastisk flm. Han gjorde noe som var utenfor normen, fulgte sine egne instinkter og det ble en kjempesuksess.

Så til de som vil jobbe innenfor industrien, så vil jeg si at det er en flott tid å være inne i den. Det er så mange jobber å få der ute, så enten du skal være praktikant, skrive kode, jobbe med rendering, fargelegging, og så videre, så fnnes det tusenvis av jobber der ute. Men du må jobbe veldig, veldig hardt for å bli god. Å si at man må «øve mye» høres ut som verdens kjedeligste råd, men det er virkelig sant. I nesten alle kunstformer så blir man bedre av å øve, spesielt om du har god selvkritikk. I dagens konkurransedrevne verden får du jobben av to grunner. Det er ved å øve veldig mye og bli veldig god i det du driver med, og det er ved å være en type person som folk vil jobbe med.