Studentbolig i Volda Havn

Studietiden er for mange ensbetydende med å bo i kollektiv. Naturguidestudenten Johannes valgte seilbåt. – Du er nødt til å være litt villmann. 

– Du har sjøen rett ved deg, så jeg kan bare hoppe i kajakken og padle ut på fjorden. Og så har du jo en båt da. Så hvis du er flink og holder det ryddig og seilklart, så har du båt å seile med. 

Mellom glassfiberskrog, flytebrygger og et par gamle skøyter ligger studentboligen til Johannes Sand Bolstad. Regnet hamrer lett på kalesjen i cockpiten, mens luftavfukterens svake during blander seg med musikken fra en liten høyttaler.

– Nå, som student er kanskje den mest nærliggende tiden å gjøre det på. Litt mindre forpliktelser og bare deg selv å tenke på. Og kanskje man klarer å spare noen penger, hvis man er heldig. Den 30 fot store seilbåten har siden august fungert som hjem for Johannes og en kompis med hans firebeinte venn. Idéen om å bosette seg i båt har lenge vært planen for 24-åringen.

Les også: Volda har de billigste studentboligene i landet.

– Det er jo mest fordi jeg har vært på langtur, og ville beholde båten da jeg kom hjem. Planen før vi begynte å seile for ett år siden var at jeg skulle skaffe meg en båt for å kunne bo i den, forteller Bolstad. Før han startet på naturguidestudiet ved Høgskulen i Volda seilte han og venner over Atlanterhavet og i Karribien. I kahytten henger en hjemmelaget flaggrekke, med en rekke flagg fra stedene de seilte innom. Følelsen av å være på hyttetur er påfallende ombord i studentboligen. 

– Jeg trives godt med å bo her. Det er koselig. Og trangt. Johannes forteller at han ikke føler noe særlig på plassbegrensningen ved å bo i båt, og tar seg selv i å ha det han beskriver som altfor mange ting. 

– Jeg sover på dass, rett og slett 

– Man tilbringer mindre tid i båten her, enn tilsvarende folk gjør hjemme i en hybel. Man bruker kanskje mer tid på skolen, og biblioteket. Men det er veldig koselig å komme ned her på kvelden, forteller Johannes. Ifølge han er det luftavfukter og varmekilde som utgjør forskjellen på om det å bo i båt er koselig eller ikke. 

– Jeg sover på dass, rett og slett. Mens Hans-Petter (leieboeren, jou. anm.) sover i sikringsskapet. 

Johannes viser meg forpiggen. Det lille rommet er både soverom og toalett, men uten vask – den ble knust av en passasjer på seilturen opp mot Volda. Nok en ting på lista. Den evigvarende lista. 

– Det er et par ting du krysser av, og så er det et par ting som må fikses igjen. Naturguidestudenten nevner punkter som å fikse noen små lekkasjer i båten, sy hull i kalesjen der regnet fyker inn, og det som for undertegnede virker mest påfallende før vinteren, isolere båten. 

– Noen legger Glava-matter oppå dekk. Det er ganske vanlig. Det ser ganske ”ruslig ”ut da. Litt sånn sigøyner-leir med en gang, ler han. 24-åringen er i godt humør, og latteren sitter løst og smittsom. 

Ifølge han selv er det en klar fordel å være handy om man velger å bo i båt. Han peker på en liten ovn som står på dørken, og forteller at han må skaffe seg en litt mindre en før han skal montere pipe gjennom glassfiberdekket. Åpenbart entusiastisk forklarer Johannes hvordan båten er bygget, og viser hvordan man kan legge tynn isolasjon ombord. Når seilbåten er isolert skal den bli det han selv kaller ”litt mer levelig”. 

– Kanskje det mest uvanlige stedet å bo

Regnet begynner å hamre lett på kalesjen, og mørke skyer dekker til for sola. Med konstant regn virker det nærmest uforståelig for undertegnede hvordan noen kan orke å bo i båt på Vestlandet. Besøket i Johannes båt gjør det derimot litt mer forståelig. 

– På lista over uvanlige steder, så er båt kanskje det vanligste stedet å bo da. Johannes har flere bekjente som har bodd i båt, men da på steder mer tilpasset for å leve i havna. 

Hva savner du mest når du bor i båt? 

– Tørre fasiliteter. Før han fikk avfukteren var det ifølge han selv hardere tider. Boligstandard er det fremdeles ikke, og Johannes forteller at det fort tar et par dager å tørke fjellstøvlene. 

– Ellers har man ikke oppvaskmaskin. Det merker man godt. Alt er bare mindre. Mindre plass, mindre takhøyde. Johannes lar blikket fare over byssa ombord i seilbåten. 

– Det pleier ikke å se så rotete ut. 

Tror du man blir sett på som litt ”villmann” når man bor i båt? 

– Ja. 

Johannes bryter ut i latter. 

– Det regner jeg med. Jeg prøver liksom å fremstå så sivilisert som mulig, selv om jeg legger kjepper i hjulene for meg selv på den fronten. 

Tekst og foto: Bendik Hansen