Historie - bachelor (nettstudium)
Studiet skal vere ein møteplass for studentar som søkjer eit historisk perspektiv på vårt mangfaldige notidssamfunn, lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Gjennom arbeid med historiefaget og tilknytte fag får studentane trening i å forstå samanhengar og utvikling over tid og byggje opp ei reflektert haldning til eiga samtid.
Bachelorgrad i historie kvalifiserer for opptak til masterprogrammet Kulturmøte ved Høgskulen i Volda, masterstudium i historie ved universiteta i Noreg og relevante masterstudium ved utanlandske lærestader.
Studiet kvalifiserar for ulike former for formidlings-, kultur- og internasjonalt arbeid. Avhengig av fagval og praktisk pedagogisk utdanning kvalifiserer utdanninga for undervisning i skuleverket. Yrkesgrupper som lærarar, journalistar, kulturarbeidarar og -administratorar i vid forstand. ABM-sektoren (arkiv, bibliotek, museum) hentar viktig kompetanse gjennom studium i historie.
Læringsutbyttet må sjåast i samanheng med innhald og arbeidsmåtar i emna. I tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:
Studenten:
- har grunnleggjande kunnskap om sentrale teoriar og metodespørsmål innanfor historisk forsking
- er i stand til å reflektere omkring vitskaplege grunnlagsproblem og har kunnskap om tilhøvet mellom dei humanistiske faga og samfunnet
- har brei kunnskap om norsk og internasjonal historie frå tidleg mellomalder i Europa (vikingtida i Noreg) og fram mot vår tid, og kan sjå samanhengar og samanlikne i tid og rom
- gjennom valfritt grunnemne eller fordjupingsemne, ha fått utvida kunnskap om og innsikt i eit meir avgrensa tema
- har innblikk i framveksten og utviklinga av utvalde ikkje-europeiske sivilisasjonar
- har kunnskap om fagområdet si historie, eigenart og plass i samfunnet
Studenten:
- kan tileigne seg, ordne og systematisere kunnskap på logisk konsekvent vis for å svare på ei problemstilling
- kan granske historiske data, kjelder og litteratur, og trekkje sjølvstendige slutningar på grunnlag av slikt materiale
- kan skrive meir omfattande fagtekstar (bacheloroppgåve) på eiga hand og innafor gjevne tidsrammer
- kan drøfte historiske problemstillingar og kritisk vurdere historiske framstillingar
- kan reflektere over eige fagleg arbeid og justere dette under rettleiing
- kan reflektere over historiefaget med utgangspunkt i andre fagtradisjonar
Studenten:
- har medvit om samtidige og fortidige hendingar og prosessar
- kan arbeide sjølvstendig, definere, strukturere og gjennomføre prosjekt
- har evne til å sjå kritisk på omverda, tenkje systematisk, analytisk og sjølvstendig og framføre velformulerte resonnement
- kan handtere større informasjonsmengder, og ordne og systematisere kunnskap på logisk konsekvent vis
- kan sette seg inn i nye problemområde og analysere saker frå fleire sider
- kan demonstrere kompetanse i fagleg kommunikasjon gjennom prosessarbeid
- kan dokumentere skriftleg arbeid i samsvar med generelt vedtekne krav innafor høgare utdanning
Bachelorprogrammet i historie er sett saman av sju historiefaglege emne á 15 studiepoeng, til saman 105 studiepoeng. Fire emne er på grunnivå og tre, inklusive bacheloroppgåva, er på fordjupingsnivå. Emna på grunnivå er obligatoriske, medan det på fordjupingsnivået er høve til å velje blant dei emna instituttet tilbyr. Bacheloroppgåva bør skrivast med utgangspunkt i eit av fordjupingsemna..
Dei resterande 75 studiepoenga kan takast fritt frå emner i samfunnsvitskap og humaniora. Vel gjerne ut frå kva du vil nytte denne graden til. Vi rår deg til ikkje å velje samfunnsfag, sidan det vil føre til studiepoengreduksjon, sjå omfang i emneplanane på grunnivået. Emner frå andre fagfelt kan også veljast inn om dei er relevante for ei historieutdanning.
Studiemodellen syner historiefaglege emne som kan veljast inn i bachelorgraden for studentar med opptak om hausten, fordelt på undervisningssemester. Instituttet tek atterhald for nok påmelding og at nødvendige lærarkrefter er disponible.
Obligatoriske historiefaglege emne som inngår i programmet:
- Grunnemna HI100N, HI111N, HI112N og HI113N
- To teoriemne i historie på fordjupingsnivå (200-nivå)
- Bacheloroppgåve (HI210).
Valfrie historieemne som kan inngå i programmet:
To valfrie fordjupingsemne kan veljast inn i bachelorgraden, men det er valfritt kva semester dei blir tekne.
Krav til rekkjefølgje
Dei fire obligatoriske grunnemna må takast første studieår. Bacheloroppgåva (HI210) bør vere knytt til eitt av emna studenten har valt på fordjupingsnivå. Dette emnet bør i så fall takast før eller same semester som HI210.
Det er høve til å ta studiet på deltid etter avtale.
| Emne | 2023 Haust | 2024 Vår | 2024 Haust | 2025 Vår | 2025 Haust | 2026 Vår |
|---|---|---|---|---|---|---|
Obligatoriske emne | 30 | 30 | 15 | 15 | ||
| 15 | ||||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
Bacheloroppgåva skal normalt skrivast i det siste semesteret, men kan etter avtale skrivast i 4 eller 5 semester. | ||||||
| 15 | 15 | |||||
Fordjupingsemne (30 studiepoeng) | 30 | 30 | 15 | 15 | ||
Studenten må velje to av fordjupingsemna under i løpet av semester 3, 4, 5 eller 6. Ein tek atterhald om tilstrekkeleg påmelding og endringar: | ||||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | ||||||
Valemne (tilsaman 75 studiepoeng) | ||||||
Vi rår til at studentane vel emne innanfor same emnegruppe, t.d. 60 studiepoeng engelsk og eitt ekstra fordjupingsemne i historie. | ||||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | ||||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
| 15 | 15 | |||||
Etter vurdering kan andre emne enn dei som går fram av studiemodellen, gå inn i studieprogrammet. Ta kontakt med Studentsørvis. | ||||||
| Sum (180 total) | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 |
Ein bør merke seg at studiet stiller krav om at du kan tilrettelegge di eiga arbeidstid. Nettstudiet gjev stort rom for fleksibilitet og krev at du kan planlegge di eiga tid. Det er samstundes viktig at du ikkje prøver å gape over for mykje på ein gong. Dessutan er det viktig med gode leseferdigheiter i engelsk, då ein del av pensumlitteraturen ikkje er omsett til norsk.
Instituttet kan hjelpe til med å finne studiestader for dei som vil ha eit utanlandsopphald i samsvar med eigne faglege interessefelt.
Du legg til/vel støtteemne i utdanningsplanen din på Studentweb i fastlagde periodar for undervisningsopptak kvart semester. Emne frå andre institusjonar kan innpassast etter søknad. Kontakt programansvarleg.