Master i grunnskulelærarutdanning for trinn 1-7 ved Høgskulen i Volda (HVO) byggjer på Forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 1-7. Utdanninga tek utgangspunkt i gjeldande læreplanverk for grunnskulen. 

Grunnskulelærarutdanninga for trinn 1-7 er ei 5-årig integrert, forskingsbasert og profesjonsretta masterutdanning, der det er ei er tett kopling mellom fagemna og praksis. Gjennom utdanninga skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse som gjer studenten i stand til å skape trygge og inkluderande læringsmiljø, leie læreprosessar tilpassa elevar på ulike trinn og med ulike føresetnader og legge eit grunnlag for vidare profesjonell utvikling av eigen praksis. 

Utdanninga er delt inn i syklus 1 (1.- 3. studieår) og syklus 2 (4.- 5. studieår) Det er progresjon i læringsutbytte i utdanninga gjennom at studenten skal ha brei fagleg og fagdidaktisk kompetanse i fag i syklus 1, og inngåande  kunnskap i utvalde område og fag, basert på forskings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2. 

I grunnskulelærarutdanninga er praksis integrert i alle fag, og det vil vere eit nært samarbeid mellom fagpersonane innan pedagogikk og elevkunnskap, dei ulike faga og praksisfeltet.  

I både obligatoriske og valde fag vert det lagt vekt på tverrfaglege tema som er definert i nasjonal forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 1-7. 

Fagleg profil

Studentane på MGLU 1-7 kan ta masterfordjuping i: 
- Matematikk 
- Norsk 
- Spesialpedagogikk 

Spesialpedagogikk

Høgskulen i Volda har eit sterkt spesialpedagogisk fagmiljø som pregar heile grunnskulelærarutdanninga. Studenten kan velje 30 studiepoeng i spesialpedagogikk i andre studieår. Det er også mogleg å velje spesialpedagogikk som masterfordjuping. 

Profesjonsfagleg digital kompetanse

Studentane skal gjennom studiet bli medvitne og kritiske brukarar og produsentar av digitale ressursar og læringsdesign. I tillegg til obligatoriske fagdagar skal digital kompetanse skal vere ein integrert del i alle fag og praksissamarbeid. Studentane har i tillegg tilgang til Læringsverkstaden, høgskulen sitt ressurssenter for utvikling av digital undervising.   

I tredje studieår kan studenten velje 30 studiepoeng Digital kompetanse og didaktisk medieproduksjon.  

Nynorsk og bokmål

For å sikre at studenten meistrar norsk skriftleg, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng, er emnet Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk obligatorisk for alle studentane første studieår. Dette gjeld uavhengig av kva fag dei vel i grunnskulelærarutdanninga. I tillegg må studenten levere arbeidskrav på begge målformer i løpet av utdanninga. 

Forskingsbasert utdanning 

Faga i lærarutdanningane er forskingsbaserte. Studenten skal tileigne seg kompetanse og kunnskapar om vitskapsteori og vitskaplege metodar.  Temaet vitskapsteori og metode blir introdusert tidleg i studiet og vert eit gjennomgangstema med systematisk progresjon i utdanninga. Målet er at studentane på eit sjølvstendig grunnlag skal kunne lese og vurdere vitskaplege tekstar og vere i stand til sjølve å skrive akademiske fagtekstar. Studentane skal utvikle forskingskompetanse som omfattar forståing for, og bruk av, ulike forskingsmetodar og analyseformer, utvikling av eit fagspråk om vitskap og metode, og forskarblikket for eiga profesjonsutvikling. 

Andre fagovergripande tema i studiet 

I tillegg til fagspesifikke tema som blir skildra i dei ulike emneplanane, blir følgjande tema omhandla i alle fag og i praksisopplæring i løpet av den femårige grunnskulelærarutdanninga: 

Begynnaropplæring 
Dette er eit viktig tema i fleire fag i grunnskulelærarutdanninga for trinn 1-7. I andre studieår er det eit særskild fokus på dette i faga norsk og matematikk, samt i praksisopplæringa. Her får studentane kompetanse i å arbeide med utvikling av elevane sine omgrep og ordforråd, og i korleis ein tilpassar arbeidet med lesing, skriving og matematikk i og på tvers av fag. 

Tilpassa opplæring  
Tilpassa opplæring er kjenneteikna av variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgåver, lærestoff, intensitet i opplæringa, organisering av opplæringa, læremiddel og arbeidsmåtar. Studentane skal lære å tilpasse opplæringa til mangfaldet i elevgruppa. 

Vurdering 
I arbeid med vurdering skal studentane utvikle vurderingskompetanse som omfattar bruk av arbeidsmåtar, vurderingsformer, utvikling av eit fagspråk om vurdering og kompetanse for å fremme elevane si læring. Utdanninga legg til rette for at studentane får opplæring i å gi faglege relevante og læringsstøttande tilbakemeldingar i ulike fag, og vurdere læringsutbytte til elevane både med og utan karakterar.
Det vert lagt vekt på at studentane skal kunne sjå samanheng mellom: 
- Vurderingspraksis og elevane sin motivasjon og læring.  
- Vurdering og kompetansemål i læreplanar.

Grunnleggande ferdigheiter 
Å kunne utrykke seg munnleg og skriftleg, å kunne lese og rekne og å kunne bruke digitale verktøy er både ein føresetnad for utvikling av fagkunnskap og ein del av fagkompetansen i alle fag. Studentane får ein teoretisk overbygning om grunnleggande ferdigheiter, som føresetnad for arbeidet med desse i dei ulike faga. 

Andre tema som blir gjennomgått i studiet mellom anna gjennom tverrfagleg undervisning, seminar og temadagar er:
- Medborgarskap og det fleirkulturelle samfunnet 
- Psykososialt læringsmiljø 
- Samiske tilhøve og rettane til samiske elevar 
- Bærekraftig utvikling 
- Estetiske læringsprosessar 

Innhald, samanheng og progresjon i studiet 

Innhald, arbeidsmåtar og vurderingsformer er varierte slik at emna i ulike fag samla legg til rette for at studentane skal oppnå det totale læringsutbyttet etter fullført utdanning. I utforming av arbeidsmåtar og vurderingsformer er det lagt vekt på variasjon og progresjon. Arbeidskrava er knytt til sentralt innhald i emna, og skal vere både ei fordjuping og prøving i fagstoff. Dei skal også gi trening i og prøve studentane sin kompetanse i forskingsmetodiske ferdigheiter, og grunnleggande ferdigheiter som akademisk skriving og lesing, munnleg og digital kompetanse. 

Det blir arrangert obligatoriske fagdagar gjennom alle år med fagovergripande tema som sikrar samanheng og progresjon mellom faga i grunnskulelærarutdanninga. 

Eit mål for praksis i grunnskulelærarutdanninga er at studentane skal utvikle læraridentitet og profesjonskunnskap. Praksisopplæringa skal vere ein arena for systematisk læring og utprøving. Praksis skal vere rettleidd, variert og bli vurdert, i samarbeid mellom studentar, faglærarar ved høgskulen, praksislærarar og rektor ved praksisskulane. . Undervisningsaktivitetar på høgskulen vil førebu til god profesjonsforståing, og erfaringar frå praksis vil vere utgangspunkt for teoretiske refleksjonar. 

Praksisstudiet skal sikre ei gradvis innføring i ulike sider ved læraryrket i tett samanheng med undervisning i dei ulike faga. Det er progresjon i praksisstudiet frå observasjon og analyse ved starten av studiet til det å kunne innta forskarblikk og vidareutvikle forskings- og erfaringsbaserte undervisningspraksisar i den siste delen av studiet. 

Etter tredje studieår kan studentar som går femårig grunnskulelærarutdanning søke om overflytting frå ein institusjon til ein annan. Ut i frå nasjonale retningslinjer skal det faglege innhaldet og oppbygginga av alle grunnskulelærarutdanningane i prinsippet vere like etter tredje studieår 

Første studieår 

Hovudtema 
I første studieår er det fokus på lærarrolla og lærings- og utviklingsprosessar. Dette er knytt tett opp mot praksisopplæringa og dei ulike faga i utdanninga. 

Fag 
Alle har faget Pedagogikk og elevkunnskap (vidare omtalt som PEL) saman med norsk og matematikk. I tillegg skal ein velje mellom anten engelsk eller kunst&handverk  

Praksis 
Praksis første studieår er på 30 dagar og er normalt lagt til mellomsteget. Dei fem første dagane er observasjonspraksis og studentane får deretter erfaring med lærarrolla og lærararbeidet. 
Sjå meir i emneplan for praksis første studieår 

Fagovergripande tema 

• Profesjonsfagleg digital kompetanse:
  Gjennom obligatorisk fagdag får studentane innsikt i tema som digitale ferdigheiter som grunnleggjande ferdigheiter, personlege læringsnettverk, digital identitet, dømmekraft og etikk, samt algoritmisk tenking og bruk av samansette tekstar. Studentane gjennomfører praksisførebuande kurs i pedagogisk bruk av sentrale digitale verktøy og ressursar som blir brukt i skulen. 

•  Forsking- og utviklingskompetanse 
  - Studentane deltek på FOU-konferanse, og er opponentar for studentar som skriv FOU-oppgåve.  
  - Studentane deltek på to fagdagar om akademisk lesing og skriving.  
  - Studentane får kunnskap og ferdigheit i systematisk observasjon som metode i faga i utdanninga og praksisopplæringa.  

• Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk 
  Studentane skal kunne bruke både nynorsk og bokmål som skriftleg undervisningsspråk, og får kunnskap om og utvikle ferdigheiter i aktuelle tekstar som blir brukt i lærarkvardagen.  
   Sjå meir i emneplan for Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk

• Estetiske læringsprosessar 
  Studentane får praktisk undervisning i drama og estetiske læringsprosessar og får innføring i stemmebruk, kroppsspråk og leiing av dramapedagogiske undervisningsopplegg.  

Andre studieår 

Hovudtema 
I andre studieår er det fokus på begynnaropplæring, elevrolla, elevmangfald og tilpassa opplæring i ulike fag.  

Fag 
Studentane held fram med faga dei har første studieåret. 

Praksis 
Praksis andre studieår er på 25 dagar og er normalt lagt til småskulesteget. Studentane skal tileigne seg kunnskapar og ferdigheiter som gjer dei i stand til å tilpasse opplæringa til enkeltelevar og til elevmangfaldet, med hovudvekt på begynnaropplæring. Emneplan i praksis for andre studieår.

Fagovergripande tema 

• Profesjonsfagleg digital kompetanse 
  Gjennom obligatorisk fagdag får studentane innsikt i barn og unge sin mediekultur, multimediekompetanse og motivasjon for læring. 

• Forsking- og utviklingskompetanse
  - Studentane deltek på FOU-konferanse, og er opponentar for studentar som skriv FOU-oppgåve.  
  - Det andre året skal studenten få kunnskap og ferdigheit i intervju som forskingsmetode, utvikle evne til kritisk lesing og kompetanse i akademisk skriving. Studenten vil arbeide med metodelitteratur og gjennomføre eit praktisk forskingsarbeid i løpet av praksisopplæringa. 

• Det vil i andre studieår også bli arrangert fagdagar tema som, rettleing i utdanninga, elevmangfald og dysleksi/dyskalkuli 

Tredje studieår 

Hovudtema 

I tredje studieår er det fokus på elevmangfald, skulen som organisasjon og det heilskaplege opplæringsløpet.  

Fag 
I haustsemesteret vel ein å gå vidare med anten norsk eller matematikk. I vårsemesteret vel studenten eitt fagemne på 30 studiepoeng: 
- Kroppsøving 
- KRLE 
- Naturfag 
- Spesialpedagogikk 
- Digital kompetanse og didaktisk medieproduksjon 

I tillegg kan studentane velje internasjonalt semester (Sjå internasjonalisering lenger ned på sida)  

NB! Vidare masterfordjuping i spesialpedagogikk - føreset at studentane vel spesialpedagogikk som fagemne dette semesteret  

Praksis 
Praksis tredje studieår er på 25 dagar på små- og mellomsteget pluss 5 dagar i barnehage. Sentrale tema er elevmangfald, skulen som organisasjon og det heilskaplege opplæringsløpet, med hovudvekt på overgangen mellom barnehage og grunnskule.  I tillegg skal studentane få kunnskap om metodar knytt til forskings- og utviklingsarbeid i skulen. 
Sjå meir i emneplan for praksis for tredje studieår 

Fagovergripande tema 

• Profesjonsfagleg digital kompetanse 
  Gjennom obligatorisk fagdag får studentane innsikt i klasseleiing, differensiering og vurdering i teknologirike klasserom 

• Forsking- og utviklingskompetanse 
  - I tredje året skal studenten skrive ei FoU-oppgåve i undervisningsfaget norsk eller matematikk i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap. FoU-oppgåva er eit eige emne på 7,5 studiepoeng, og det følgjer eigen emneplan til dette emnet. Som del av dette emne deltek studentane på FoU-konferanse der studentane på første og andre årssteg deltek som opponentar.  
  - FoU-oppgåva legg ingen føringar på val av masterfag seinare i studieløpet, studentane  står fritt til å velje masterfordjuping i dei masterfaga som er tilgjengeleg i studieplanen. 

• Den fleirkulturelle skulen 
  Studentane får erfaring med å kople og diskutere samansette faktorar som kan ha betyding for elevane si læring og utvikling, som til dømes det fleirkulturelle samfunnet, medborgarskap og samiske perspektiv. Det blir arrangert fagdagar som omhandlar den fleirkulturelle skulen. 

Fjerde studieår 

Hovudtema 

I fjerde studieår er den profesjonelle læraren, elevmangfald og skulen som organisasjon sentrale tema. Studentane skal også få erfaring med lærarrolla som deltakar i eit profesjonelt fellesskap, der ein også ser på skule-heim-samarbeid, samarbeid mellom skulen og andre institusjonar og korleis skulen møter elevar med ulike behov. 

Fag 

Saman med PEL-faget vil studentane ha vidare fordjuping i masterfaget dei har valt. Dei som har spesialpedagogikk som masterfordjuping må i tillegg velje matematikk eller norsk. 

Praksis 

Praksis fjerde studieår er på 30 dagar på små- og mellomsteget. Minst 5 av dagane er via skule-/klasseovertaking på ein eller fleire av praksisskulane. 
Studentane skal utvikle ein meir inngåande kunnskap om læreprosessar som fremmer inkluderande klasse og læringsmiljø, tilpassa opplæring i den fleirkulturelle skulen, skulen som organisasjon og forskings- og utviklingsarbeid. 
Både planlegging og gjennomføring av undervisning skal grunngjevast i forskingsbaserte tilnærmingar, og studentane skal innta forskarblikket og utvikle sin forskings- og erfaringsbaserte undervisningspraksis. 
Sjå meir i emneplan for praksis fjerde studieår 

Fagovergripande tema 

I løpet av fjerde studieår skal studentane delta på seminar som omhandlar tema som psykososialt læringsmiljø, elevmangfald, mobbing, nettmobbing og entreprenørskap. 

• Profesjonsfagleg digital kompetanse 
  Gjennom obligatorisk fagdag får studentane innsikt i lærarprofesjonalitet, digital danning og innovasjon 

• Forsking- og utviklingskompetanse 
  I fjerde studieår møter studentane internasjonal forskingslitteratur og vitskapsteori og metode på ulike måtar:
  - Pensumlitteraturen er valt ut for å gi studentane døme på eit spekter av ulik metodebruk i faget.  
  - Innhaldet i fagemna omhandlar faget som vitskapsfag, og ulike sider ved faget sin eigenart og kunnskapsutvikling vert handsama. 

Femte studieår 

Hovudtema 

Femte studieåret får studentane ei avansert innføring i vitskapsteori og metode som grunnlag for å gjennomføre eit forskingsarbeid på masternivå. Studentane skal planlegge og gjennomføre eit individuelt og sjølvstendig vitskapleg arbeid og dokumentere dette i ei masteroppgåve med krav om vitskapleg framstilling.  

Fag 

Haustsemesteret gjennomfører studentane emne metode og vitskapsteori saman med det siste emnet i pedagogikk og elevkunnskap (PEL4). Som del av emnet metode og vitskapsteori skriv studentane ferdig forskingsplan, og vårsemesteret skal studentane skrive ei masteroppgåve på 30 studiepoeng.  

Praksis 

Det er ikkje lagt opp til praksisopplæring i det siste studieåret, men det kan bli aktuelt med ulike former for feltarbeid i skulen. 

Fagovergripande tema 

• Profesjonsfagleg digital kompetanse 
  Gjennom obligatorisk fagdag får studentane innsikt i digital profesjonell utvikling og endringskompetanse med fokus på skulen i medie- og informasjonssamfunnet. 

• Forskings og utviklingskompetanse 
  Studentane får ein vitskapsteoretisk og metodisk kompetanse som set dei i stand til å gjennomføre masteroppgåva, og samstundes får dei metodisk breiddekunnskap for å sette seg inn i forsking på høgt nivå. Arbeidet med oppgåva stiller høge krav til metode og forskingsetikk, og studentane vidareutviklar den metodiske spisskompetansen dei treng gjennom dette arbeidet