Semestre

DKL116N Koding i skulen

Emnekode: 
DKL116N
Varighet: 
1 semester
Studiepoeng: 
15
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Krav til forkunnskapar

Ingen.

Om emnet

Koding og programmering i skulen gir elevane høve til å forstå meir av teknologien dei omgir seg med. I DKL116N fokuserer vi på ulike måtar å jobbe praktisk med programmering i grunnskulen, frå algoritmisk tenking utan digitale verktøy, via blokkprogrammering på nettbrett og PC, til tekstbasert programmering. Vi ser også på korleis ein kan lage prototypar som inkluderer mikrokontrollerar og korleis ein programmerer desse. Aktuelle verktøy kan då vere Micro:bit, Arduino, Lego WeDo eller anna som passar til prototypen og dei (elev/lærar) som skal lage den. Målgruppa for emnet er lærarar i grunnskulen og andre som skal undervise/rettleie i programmering. Studiet har tett fagleg oppfølging, tilbakemeldingar og diskusjonar, og gir moglegheiter for samarbeid eller individuelt læringsarbeid etter eige ønske.

Læringsutbytte

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:

Kunnskapar

Kandidaten kan

  • vise grunnleggande forståing for algoritmar og datastrukturar
  • gjere greie for grunnleggjande element i eit programmeringsspråk
  • gjere greie for designtenking og metodar for programutvikling
  • kjenner til programmeringa si historie og sin plass i samfunnet, herunder diskursen om programmering i skulen
  • vise til fordelar og ulemper ved ulike programmeringsverktøy og programmeringsspråk
  • gjere greie for ein korleis programmering heng saman med mikrokontrollerar og konstruksjon av prototypar.
Ferdigheiter

Kandidaten kan

  • jobbe med algoritmisk tenking i klasseromet, utan digitale verktøy
  • planlegge utviklinga av eit program
  • utforme enkle algoritmar og pseudokode
  • lage program ved hjelp av blokkprogrammering/visuell programmering
  • lage program ved hjelpe av tekstbasert programmering
  • feilsøke og vidareutvikle program
  • integrere programmering i læringsarbeidet med sine elevar, både knytt til enkeltfag og på tvers av fag.
  • vurdere elevarbeid som inkluderer programmering
  • lage og overføre program til mikrokontrollerar
  • kople enkle elektroniske kretsar i utvikling av prototypar
Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • reflektere over teknologien sin plass i samfunnet
  • bidra til å utvikle faglig grunngjeven bruk av programmering i skulen
Praktisk organisering og arbeidsmåtar

Vi legg opp til problembaserte og studentaktive arbeidsformer, individuelt og i grupper. 

Arbeidsoppgåver vil vere praksisnære, og relatert til læring og formidling. Emnet er organisert med ein kombinasjon av nettleksjonar og læringsressursar, øvingar og prosjektoppgåver.

Vilkår for å framstille seg til eksamen

Frammøtekrav: Ingen

 

Arbeidskrav: ​Utvalde arbeidsoppgåver vil vere markert obligatoriske i semesterplan. Ei større oppgåve vil handle om å utvikle eit produkt sjølv, og ei større oppgåve vil handle om eit
undervisningsopplegg med elevar.
 

 

Sensorordning

Sensur vert gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, § 5-11

Evaluering og kvalitetssikring

Emnet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem.

Minimumstal: 
15
Maksimumstal: 
40
Emneansvarleg: 
Torbjørn Frantsen
Studieavgift

​Kr. 4.000,-

Emnet inngår i følgande studieprogram
  • Digital kompetanse i læring, opne emne
VurderingsformGrupperingVarighetKarakterskalaAndelKommentarHjelpemidlerOmfang
Mappeeksamen
Individuell eller gruppe (etter avtale)
1 semester
A-F, der A er best og E er siste ståkarakter
Studenten skal levere ei vurderingsmappe med utvalgte arbeid frå heile semesteret.
Vurderingsmappa skal leverast elektronisk. Grunna den pågåande utviklinga i teknologiske moglegheiter vil arbeidet gjennom semesteret variere litt frå semester til semester, og vil vere tydeleg spesifisert i semesterplanen.
Godkjent av: 
Synnøve Amdam