Bruker utdanningen hver dag

I løpet av 2015 kom det rundt 4500 enslige mindreårige asylsøkere (EMA) til Norge. Forrige sommer åpnet LINK et nytt mottak for EMA-flyktninger på Hareid. Iselin Eliassen Aske, tidligere sosionomstudent i Volda er mottaksleder.

På mottaket på Hareid bor 50 ungdommer mellom 15 og 17 år. De som er her nå kommer fra Eritrea og Afghanistan. Mottaket, som åpnet 1.juli 2015, ble fylt opp på kort tid, og de opprinnelige 30 plassene økte raskt til 50 på grunn av flyktningstrømmen til Europa og Norge. Sammen med henne arbeider blant annet Linda Grimstad og Mats Lea Pedersen. De er også tidligere studenter ved Høgskulen i Volda, Grimstad med bachelor i sosionom og Pedersen med bachelor i idrett og friluftsliv.

Lærer å se mennesker på en annen måte

Iselin er leder for mottaket, og Linda er barnefaglig beboerkontakt. De er enige om at utdanningen har vært nyttig når de jobber med unge flyktninger.

– Det er ingen andre plasser du får brukt sosionomutdanningen så mye som man gjør på et asylmottak, sier Eliassen Aske. Etter åtte år som ansatt på asylmottaket i Ulsteinvik ble hun leder for det nye mottaket på Hareid. Sosiologi, pedagogikk, samfunn, det å forholde seg til lovverket og det flerkulturelle, blir ramset opp som nyttige punkter de lærte om på sosionomstudiet, og som de har brukt i møte med menneskene som bor på mottaket.
– Du lærer å se mennesker på en annen måte enn du gjør uten utdanning. Du lærer deg måter å kommunisere på, og å se på mennesker som en ressurs, legger Eliassen Aske til.

Rett fra eksamen til jobb

Leksehjelp, arrangere friidrettsdager, og å ta med ungdommen på fjellturer eller svømming er en del av jobbhverdagen på mottaket. Dessuten må de ansatte ordne med blant annet legebesøk, helsesøsterbesøk og tannlegebesøk.

– Det går i ett hele tiden, smiler Grimstad. Våren 2015 gikk hun ut med bachelorgrad fra høgskolen, og kun et par måneder senere fikk hun jobb på det nyoppstartede mottaket. Hun har jobbet med enslige mindreårige i bofellesskap i Ålesund tidligere, men dette er første gang hun jobber med asylsøkere. Det at de ikke snakker samme språk, synes hun kan være utfordrende til tider. Det samme gjelder med kulturen.

– Det vi tar som en selvfølge, er ikke en selvfølge for dem. Vi kan fortelle dem ting, og de kan nikke å si at de forstår. Men så har de ikke skjønt hva vi har ment i det hele tatt. Sosionomutdanningen får hun brukt aller mest når hun er ute sammen med flyktningene.

Idrett viktig for integrering

Mats Lea Pedersen forteller at mange som kommer til mottaket på Hareid, har hatt traumatiske opplevelser på veien til Norge. Å stresse ned hverdagen deres er viktig. Utdanningen hans i idrett og friluftsliv fra høgskolen mener han er veldig viktig for å integrere flyktningbarna i det norske samfunnet.

– Det å komme inn i lokale idrettslag og å få være med norske ungdommer på idrett er kjempeviktig for å bli integrert. Fysisk aktivitet er forebyggende for stress og traumer, og det bidrar til bedre selvbilde og gir mestringsfølelse, sier Pedersen.