Som sosionomstudent lærer du å forstå korleis psykiske og sosiale problem oppstår, og korleis du kan tilby hjelp på ein profesjonell måte. Sosionomen sin kompetanse er retta inn mot lokalsamfunn, organisasjonar, grupper, familiar eller enkeltpersonar.
Det vert lagt vekt på å utdanne reflekterte sosionomar som set mennesket i sentrum. Viktige oppgåver for ein sosionom er knytt til planlegging av førebyggande tiltak for ulike brukargrupper.
Det er stort behov for sosionomar på mange ulike samfunnsområde, mellom anna i Nav, kriminalomsorg, rehabilitering, rusfeltet, psykatri og barne- og familievernet.
Høgskulen i Volda har gode praksisordningar for studentar i sosialt arbeid, både i Noreg og i utlandet. Les meir om dette her.
Innblikk i studiekvardagen
Lurer du på hvordan det er å studere Sosialt arbeid, sosionom i Volda? Andreas gir deg et innblikk i studentlivet i Volda.
Vis mer
Lurer du på hvordan det er å studere Sosialt arbeid, sosionom i Volda? Andreas gir deg et innblikk i studentlivet i Volda.
Som mange andre var ikke Andreas Seljebotn sikker på hva han ville bli etter at han var ferdig med videregående skole. Som den sosiale og omsorgsfulle personen han er, visste han at ville ha mye med mennesker å gjøre i jobben sin.
Mange ulike fag
Ut fra det klaffet sosionomutdanningen i Volda bra for Andreas.
– Før jeg begynte her så visste jeg ikke helt hva jeg ville bli, men jeg visste at jeg ville jobbe med mennesker. Heldigvis fant jeg sosionomutdanningen som passet perfekt for akkurat dette.
– Her lærer vi mye innen forskjellige fag som sosiologi, psykologi, juss, og mye mer, forteller østlendingen som snart er ferdig med sitt andre år på den treårige utdanninga.
Bredt jobbmarked
Han setter stor pris på alle jobbmulighetene som åpner seg opp etter studietida. For den som ikke helt vet hva en sosionom kan jobbe med, kommer Andreas med noen gode eksempler her:
– Det som er så flott med sosionomstudiet er at det er så mye forskjellig du kan jobbe med. Alt fra NAV og barnevern til skole, bolig for utviklingshemmede og rusinstitusjon – bare for å nevne noen.
Nært og godt
Han visste ikke helt hva han gikk til da han flyttet opp til Volda, men har blitt positivt overrasket.
– Volda er flott som studiested. Selv om stedet er lite, er det masse muligheter til å finne på ting her. Enten du vil ta deg en fest på studenthuset Rokken, stå på ski, spille volleyball eller gå fjelltur på alle de flotte fjellene i området.
Nær kontakt og et godt og inkluderende miljø både på og utenfor skolen er en av de viktigste grunnene til at Andreas har funnet seg så godt til rette i Volda.
– Man kommer tett på både andre studenter og lærere som gjør at det er lett å bli kjent med hverandre både i klassen og på tvers av linjene, smiler den alltid så blide sosionomstudenten.
De kjenner på følelsen av å stå enda sterkere rustet til arbeidslivet, samtidig som de har med seg det lille ekstra i bagasjen, sosionom- og barnevernsstudentene ved Høgskulen i Volda som har hatt praksis i India.
Vis mer
De kjenner på følelsen av å stå enda sterkere rustet til arbeidslivet, samtidig som de har med seg det lille ekstra i bagasjen, sosionom- og barnevernsstudentene ved Høgskulen i Volda som har hatt praksis i India.
– Forhåpentligvis tar vi med oss en større forståelse av hvordan minoritetsgrupper i Norge kan ha det, dette blir særs viktig dersom noen av oss får jobb i for eksempel flyktning- og barneverntjenesten. I tillegg har vi opparbeidet oss litt mer erfaring med kommunikasjon og det å prøve å gjøre oss forstått til tross for språkbarrierer.
Dette forteller Darina Assembayeva, Anna Halsnes, Mona Sandvik og Eline Helgøy Wingaard som har vært i kystbyen Mangalore sør-vest i India og hatt praksis. De to førstnevnte studerer til å bli sosionom, og jobbet ved Link-integrated rehabilitation centre for addicts, et senter for rusavhengige som skal bli rusfrie. Mona og Eline skal bli barnevernspedagoger, de var i praksis hos Chetana-child development centre, en skole og et dagtilbud for barn med fysisk og psykisk utviklingshemming.
Bli med videre og hør om deres helt spesielle erfaringer i møte med utsatte mennesker, men også hvordan de har brukt fritida si i eksotiske India.
Gjennom sosionomstudiet får du innsikt og kompetanse i korleis samfunnsmessige strukturar og prosessar skapar og held ved like sosiale problem. Du lærer å ta utgangspunkt i brukarane sine behov, og korleis du skal planlegge og organisere tiltak saman med dei.
Ved sosionomstudiet ved Høgskulen i Volda vert følgjande kompetansar og perspektiv sett som særleg sentrale utviklingsområde: Studenten si innlevingsevne og relasjonskompetanse, solidarisk heilskapsperspektiv, førebyggande perspektiv, forvaltningskompetanse og analytisk kompetanse.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse.
Praksis og utveksling i utlandet
Ved Bachelor i sosialt arbeid - sosionom kan du få utveksling til ein av våre samarbeidsinstitusjonar i utlandet det tredje semesteret.
Høgskulen i Volda har i dag samarbeid med Augsburg University (USA), Champlain College (USA), Hawaii Pacific University (USA) og The American College of Greece (Hellas).
I femte semester kan studentar ha klientretta praksisstudium ved utanlandske organisasjonar og institusjonar som høgskulen har samarbeidsavtale med i Tanzania, India, Kenya, Hellas og Irland.
Sosionomutdanninga har variert undervisning og arbeidsmåtar, mellom anna storgruppeundervisning saman med barnevernspedagogstudentar, fokusførelesingar, seminar, gruppearbeid, individuelt arbeid og praksisutplassering.
I løpet av utdanninga er det to praksisperiodar på totalt 20 veker. Praksis i andre semester går over 4 veker og rettleia praksis i femte semester går over 16 veker. I tillegg er det feltstudium knytt til aktuelle arbeidsfelt for sosialarbeidarar. Prosjektpraksis på om lag 10 veker er lagt til det andre studieåret.
Les om vurderingsordningar og eksamen i studie- og emneplanane.
Aktuelle yrke og vidare studium
Som sosionom kan du jobbe både i og utanfor institusjonar, hovudsakleg innanfor kommunale og statlege tenester. Sosionomen arbeider mellom anna i Nav, kriminalomsorg, rehabilitering, rusfeltet, psykatri og barne- og familievernet. Bachelorgraden gir grunnlag for opptak ved Master i barnevernsarbeid, Master i helse- og sosialfag - meistring og myndiggjering og Master i samfunnsplanlegging og leiing ved Høgskulen i Volda eller andre relevante masterstudium.
Tidspunkt for oppmøte og samlingar
Studiestart er tirsdag 20. august 2024 Program for dagen:
Arrangementet finn stad utandørs mellom Berte Kanutte-huset (BK) og Synnøve Riste-huset (SR). Du finn kartplasseringa her.
Tirsdag 20. august:
Kl. 10.30: Oppvarmingskonsert med studentband
Kl. 11:00 - 11:45 Offisiell åpning av studieåret, foregår bak Berte Kanutte-huset
Kl. 11.45: Fadderveka. Fadrane samlar studentane sine i grupper
Kl. 12:30 - 14:15: Berte Kanutte store auditorium (BK161): Velkomst og orientering for nye bachelorstudenter ved Institutt for sosialfag
Sosionomutdanninga passar for deg som ønskjer å jobbe med menneske og som samtidig er oppteken av samfunnsspørsmål og sosiale problem. Studiet gir deg kunnskap om korleis ein kan hjelpe menneske i ulike livsfasar og tilstandar til å meistre livsutfordringar. Ein hovudkomponent i den faglege kompetansen til sosionomen er samhandling, som er kunnskap om og evne til å etablere og handtere relasjonar til menneske i krevjande livssituasjonar. Den andre hovudkomponenten er kompetanse til å forstå korleis strukturar i samfunnet verkar inn på og formar enkeltmenneske og grupper sine liv og muligheiter, og å forstå korleis strukturar påverkar vilkåra for yrkesutøving. Sosialt arbeid handlar altså både om individ og samfunn; om å forstå individet som ein del av samfunnet og korleis samfunnet påverkar individet. Forståing av faget sosialt arbeid som samspel mellom fag, samfunnsmessige og sosialpolitiske forhold er gjennomgåande i oppbygginga og innrettinga av utdanninga. Studiet legg opp til å utdanne brukarorienterte, reflekterte og analytiske sosionomar, som er kvalifiserte til å arbeide med menneske i krevjande livssituasjonar. Det blir difor lagt vekt på bevisstgjering av verdigrunnlag gjennom kritisk refleksjon over eigne verdiar og haldningar. Fordi yrkesfeltet er meir dynamisk enn nokon gong, er det viktig å utdanne sosionomar som er fleksible med tanke på fagleg innretting. Det er viktig å sikre at studentane gjennom studiet får ein god fagleg og metodisk kompetanse til å møte eit omskiftande arbeidsfelt.
Følgjande kompetanseområde er sentrale for sosionomutdanninga: Solidarisk heilskapsperspektiv Sosialt arbeid er verdibaserte handlingar. Sosionomen skal vere kvalifisert for arbeid med alle aldersgrupper, på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Samtidig møter sosionomen ofte menneske i sårbare og krevjande livssituasjonar. I møte med brukarar, som på grunn av ulike hindringar ikkje vil vere i stand til, eller ha vanskar med å realisere sine behov og rettar, treng sosionomen ei heilskapleg forståing av mennesket sin livssituasjon fysisk, psykisk, sosialt, materielt og kulturelt. Mangfald er derfor sentralt i sosionomutdanninga. Sosionomen må både ha forståing for og evne til å undersøke korleis menneske lever sine liv på ulike måtar på bakgrunn av m.a. oppvekst, sosioøkonomisk status og kultur. Minoritetsperspektivet, med fokus på samar som urbefolkning, menneske på flukt og andre minoritetar, krev kultursensitivitet og ei opa og undersøkjande innstilling til menneske med ulike sosiale identitetar.
Sosionomen må kunne analysere korleis samfunnet si innretting både kan hindre og fremje innbyggjarane sine evner til å få oppfylt sine behov, og gi tilpassa hjelp til personar i deira situasjon. I møte med individ og grupper skal sosionomen i samarbeid med dei det gjeld og andre samarbeidspartar finne løysingar for å komme over eller kompensere for hindringar, frigjere ressursar og utløyse mestringsevne. Samtidig skal sosionomen på samfunnsnivå ha kunnskap om sosial ulikheit og forebygging av marginaliseringsprosessar, og ha evne til å fremje menneske sine interesser på samfunnsnivå. Dette fordrar både kunnskap om ulike metodar og arbeidsmåtar, og evne til samhandling, empati og refleksjon.
Forvaltningskompetanse Sosialt arbeid inneber å gi velferdstenester. Sosionomar møter menneske med behov for velferdstenester, og forvaltar og formidlar store samfunnsmessige ressursar. Det er viktig med kvalifiserte avgjerder med høg kvalitet og legitimitet. For å kunne ta vare på rettstryggleiken, må sosionomen ha kunnskap om lover, rettar og relevante ordningar. Skriftlege kunnskapar og øving i å dokumentere og drøfte informasjon og faglege, juridiske og etiske vurderingar er sentralt i studiet.
Personleg kompetanse, samarbeids- og relasjonskompetanse Menneske som kjem i kontakt med sosionomen er ofte i ein sårbar situasjon. Personleg kompetanse er ein kombinasjon av kunnskapar, eigenskapar, haldningar og ferdigheiter. Personleg kompetanse er viktig for utøving av godt sosialfagleg arbeid, fordi slik kompetanse til ei kvar tid spelar på lag med den profesjonelle kompetansen. I utdanninga blir det lagt til rette for utvikling av personleg kompetanse gjennom sjølvrefleksjonsprosessar og deltaking i refleksjonsgrupper. Å arbeide som sosionom vil seie å utøve omsorg, formidle tenester og forsvare rettane til menneske med behov for hjelp, samtidig som rolla inneber å utøve sosial kontroll. Dette føreset at ein kan lytte til menneske og leve seg inn i ulike livssituasjonar. Å undersøke og prøve å forstå korleis menneske opplever møta med hjelpeapparatet, og ta den kunnskapen med seg i eiga fagutvikling, er viktig kompetanse. Slik kompetanse inneber å kunne oppnå tillit og etablere gode samarbeidsrelasjonar.
Analytisk kompetanse Å ha analytisk kompetanse, kunne gjere gode vurderingar og ha god rolleforståing er nødvendig for å gjerne godt sosialfagleg arbeid. I yrkesutøvinga vil sosionomen stå overfor komplekse situasjonar der kva som er rett hjelp ikkje alltid er like tydeleg, og der det kan vere utfordrande å ta avgjerder. Kunnskapsbasert praksis handlar om å ta i bruk forskings- og teoretisk kunnskap, brukarkunnskap og erfaringsbasert kunnskap i yrkeskonteksten. Dette krev eit godt oppøvd skjønn, og gode ferdigheiter i etisk og kritisk refleksjon. I utdanninga vert det difor lagt vekt på å øve opp analytiske ferdigheiter for å styrke vurderings- og avgjerdskompetansen gjennom praktiske øvingar. Fagteori, vitskapsteoretiske perspektiv, empiri, metodiske val, skjønnsutøving og etiske vurderingar inngår i desse øvingane. Sosionomen skal også ha evne til å oppdatere kunnskapen sin på fagområdet.
Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse Sosionomen må ha kunnskap om andre tenester det er nødvendig å samarbeide med for å betre situasjonen til brukaren, og for å utvikle kompetanse i tverrprofesjonell samhandling. Utdanninga er delvis integrert med Bachelor i sosialt arbeid – barnevernspedagog, noko som legg til rette for å gje studentane erfaringar med tverrprofesjonelt samarbeid. Studentane tek også del i tverrprofesjonelle prosjekt, der andre velferdsprofesjonar er med. På den måten får studentane utvikla forståing for kor viktig samarbeid er for å løyse sosiale problem.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:
Kunnskapar
Studenten:
Har kunnnkap om ansvars- og arbeidsfordeling i velferdsforvaltninga, velferdspolitiske mål og verkemiddel, ulike velferdsmodellar og velferdspolitikkens betydning for praksis i sosialt arbeid
Har kunnskap om sosialt arbeids faghistorie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet
Har kunnskap om sosialt arbeids kunnskapsutvikling, teoretiske perspektiv og metodiske tilnærmingar, og korleis politikk kan påverke fagets rolle og samfunnsmandat
Har kunnskap om korleis sosiale problem oppstår og utviklar seg, og forstå korleis samspel mellom individ, grupper og samfunn kan bidra til inkludering, ikkje-diskriminering, likestilling og medverknad
Har kunnskap om forebygging og folkehelse, og forstå verdien av erfarings- og brukarkunnskap
Har kunnskap om kva betydning faktorar som levekår, helse, utdanning, arbeid og aktiv deltaking har for individ, familie og samfunn, og forstå korleis samspel mellom faktorar kan bidra til marginalisering
Har kunnskap om den vitskapsteoretiske posisjon til sosialt arbeid, etiske utfordringar og profesjonen sitt samfunnsansvar
Har kunnskap om menneskerettar, sentrale konvensjonar, og utfordringar når det gjeld minoritetsposisjonar i samfunnet og kulturelt mangfaldige samfunn og oppvekstmiljø
Ferdigheiter
Studenten:
Kan anvende forskingsbasert, erfaringsbasert og brukarbasert kunnskap for å kartlegge, dokumentere, analysere, og ta avgjerder som sikrar brukaren sin medverknad og ivaretek vedkomande sine rettar
Kan vurdere og reflektere over vitskapleg kunnskap og politiske rammer i ein praktisk samanheng, og bruke kunnskap om sosiale problem for å fremme meistring og endring i samarbeid med enkeltpersonar, familiar og andre
Kan analysere kritisk sosial- og velferdspolitikken og vite korleis ein kan vere premissleverandør for avgjerder i hjelpeapparatet
Kan bruke ulike metodiske tilnærmingar på individ-, familie-, gruppe- og samfunnsnivå, og kunne planlegge, iverksette og evaluere tiltak som skal betre brukarane sine livsvilkår
Kan handtere aktuelle sosialfaglege metodar i relasjonar prega av interessemotsetning og krysspress, og bruke relevante arbeidsformer for å kartlegge, analysere og ta beslutningar
Kan anvende fagleg kunnskap om relasjon og kommunikasjon i rettleiing og systematisk endringsarbeid i lærings-, meistrings- og endringsprosessar
Kan anvende metodar i samfunnsarbeid som fremmer brukaren si makt, innverknad, deltaking og representasjon, og arbeide tverrfagleg i møte med menneske med komplekse problem for å sette inn tiltak som lindrar og reduserer problem
Generell kompetanse
Studentane:
Kan vurdere maktstrukturar og politiske og administrative beslutningsprosessar
Kan planlegge, gjennomføre og evaluere arbeidsoppgåver i tråd med yrkesetiske retningsliner, og reflektere kritisk over etiske dilemma i møte med personlege, institusjonelle og politiske krav i tenesteutøvinga.
Kan vise forståing for eiga yrkesrolle og utvise dømmekraft i situasjonar med mangelfull eller motstridande informasjon, og kjenne til og vurdere kompetansen til andre yrkesgrupper i tverrfagleg samhandling.
Kan vise forståing for korleis ein kan bidra til å identifisere muligheiter og fremme sosial rettferd.
Kan vise innsikt i profesjonsetikk, menneskesyn og verdiar i sosialt arbeid, og vere solidarisk med menneske i utsette og marginale posisjonar
Kan vise evne til å samarbeide med menneske i vanskelege livssituasjonar for å fremme meistring, deltaking, sosial inkludering og likeverdige livs- og oppvekstvilkår.
Kan handtere digitale verktøy og reflektere kritisk over digitale rammer for yrkesutøving
Kan planlegge og koordinere tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tenester og tenestenivå
Kan formidle teoriar, problemstillingar og løysingar skriftleg og munnleg på ein fagleg og analytisk måte
Læringsaktivitetar Alle læringsaktivitetar er obligatoriske. Studieprogrammet er eit heiltidsstudium og det er forventa at studentane er fysisk til stades og aktivt deltakande i organiserte læringsaktivitetar. I det enkelte emne er det frammøtekrav og arbeidskrav som må vere oppfylte innanfor fastsett tid for å kunne framstille seg til eksamen, jf. Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda §§ 6-6 og 6-7. Alle arbeidskrav skal skrivast/gjennomførast på norsk. Det vert lagt vekt på varierte og studentaktive læringsformer, som til dømes studentstyrte seminar, gruppearbeid, skriftlege arbeid og ferdigheitstrening, i tillegg til tradisjonelle forelesingar. Delar av utdanninga har felles undervisningsopplegg med Bachelor i sosial arbeid - barnevernspedagog.
Pensum Pensum er ei ramme for omfanget av faglitteratur som studiet skal innehalde og som det kan eksaminerast i ved eksamen. Pensumliste knytt til kvart emne vert publisert på høgskulen sine nettsider.
Vurdering og eksamen Det er varierte vurderingsformer i studiet; frå skriftlege heimeoppgåver til skriftlege skuleeksamenar eller munnleg prøving. Det vil gå fram av den einskilde emneplan kva vurderingsform som gjeld. Studenten vel sjølv om eksamenssvaret vert halde/skrive på norsk eller engelsk.
Studieprogresjon Studiet er eit integrert treårig profesjonsstudium sett saman av fleire emne som byggjer på kvarandre. Forkrava til dei einskilde emna går fram av emneplanane.
Skikkavurdering foregår gjennom heile studiet, og inngår i heilskapsvurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnader for å fungere som profesjonsutøvar. Jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
Praksis
Praksisstudia er dei delane av utdanninga der studentane gjennom direkte kontakt med yrkesfeltet og brukarar av sosiale tenester får høve til å relatere teoretisk kunnskap til praktisk sosialfagleg arbeid, og få trening i praktisk yrkesutøving. Praksisstudia er ein viktig del av yrkesrettinga i utdanningane, og Høgskulen i Volda har som mål å skape best mogleg samanheng og integrasjon mellom dei ulike læringsformene. Praksis går føre seg i eksterne institusjonar/organisasjonar under rettleiing av erfarne profesjonsutøvarar og kontaktlærarar.
Studiet har to praksisperiodar med eit samla omfang på 20 veker, fordelt på fire veker i andre semester og 16 veker i femte semester. I praksisstudia skal studenten få erfaring med å etablere kontakt, utgreie/undersøke, vurdere og ta avgjerder i samarbeid med dei som oppsøkjer hjelp. Vidare skal studenten delta i samarbeidsmøte og få kjennskap til tverrfagleg samarbeid på individ- og tjenestenivå. Studenten bør så langt det er mogleg få erfaringar frå to ulike praksisfelt. Forvaltningserfaring bør vere ein del av praksisstudia. Nærare informasjon om praksis går fram av emneplanane.
Vi har lang tradisjon for internasjonal praksis i sosionomutdanninga, og legg vekt på at det globale perspektivet i undervising og praksisstudium skal komplementere kvarandre.
I tredje semester kan studentar som har fullført 60 studiepoeng ved sosionomutdaninga før utreise, søkje om å få studere ved internasjonale læreinstitusjonar som HVO har avtale med.
I femte semester kan studentar søkje om praksis ved utanlandske organisasjonar og institusjonar som HVO gjer samarbeidsavtale med. Praksisplass i utlandet vert tildelt ut frå ei vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnadar.
