Teaterforestilling: En midtsommernattsdrøm

Tekst: Tone Solhaug

- Oppdatert

c4854e6a6ecb01a77ba84f5eb9001a94

Stykket er et av høydepunktene i Shakespeares folkekjære komedier og framføres ofte, første gang i 1595. Drømmene denne kvelden er lyrisk uttrykt også i Andre Bjerke sine kunstneriske oversettelser.

Stykket utspiller seg både i Athen og i skogen utenfor. Mens forberedelsene til et fyrstelig bryllup mellom Thesevs og Hyppolyta, er i full gang, utspiller det seg flere parallelle handlinger. Et ungt par, Lysander og Hermia, rømmer ut av skogen for å unngå at hun skal bli giftet bort til den som faren ønsker, Demetrius. Demetrius for høre om disse planene av Helena, som er vilt forelsket i ham, men som ikke gjengjelder hennes følelser. Han vil ha Hermia som faren hennes ønsker. I løpet av kort tid blir alt snudd på hodet. Tjeneren til alvekongen Oberon, Puck, drypper kjærlighetssaft i øynene på feil person. Puck blander seg også inn i teaterprøven til fem amatørskuespillere som øver til underholdning i det fyrstelige bryllup. Veveren Shyttel blir tryllet om til “esel” som alvedronningen, Titania, forelsker seg i. Men i løpet av natten blir flokene løst opp. Kanskje var det hele bare en sommernattsdrøm?

Vi blir dratt inn i en verden fylt med intriger og forviklinger, kontraster og besettelser i et teatermagisk landskap. Skillelinjen mellom den virkelige verden og eventyrverdenen er marginal. Den grønne verden ser vi på som analog med den drømmeverden vi skaper. Det er samsvar mellom faktiske hendelser og drømmenes fantasiverden. Shakespeare hadde en egen evne til å lodde menneskesinnet og gi form til drømmer og lengsler som lykkelig- og ulykkelig kjærlighet og gi plass til demonene i våre drifter. I stykket rulles forbudte følelser opp. Oberon forkynner helt åpenlyst at han vil straffe sin alvedronning, Titania, med å ligge med et dyr. Erotikken er til dels rå, dyrisk og sanselig og vi finner nære forbindelser med folkelige myter. Her blir tanker og følelser uttrykt på en gripende, morsom og uforglemmelig måte.

Dette stykket blir sett på som en romantisk komedie. Figurene i romantisk komedie skaper en virkelighetsillusjon og viser evne til forvandling gjennom selverkjennelse og levende troverdighet. Vi lar derfor våre hovedfigurer spilles mer psykologisk nyansert enn vi ville gjort i satiriske komedier. Shakespeare blander tragiske og komiske elementer og satte seg utover renessansen påbud om at genrene måtte holdes adskilt. Humor og latter, alvor og munterhet, idealisme og realisme befinner seg i en likevekt.

En midtsommernattsdrøm er slik vi ser det, en hyllest til livet og leken, til kjærlighetens konflikter og galskap, til ungdommens opprør mot autoriteter og ikke minst til teatret. Her triumferer humoren og den forståelsesfulle latter. Feil og svakheter avsløres gjennom forkledninger, misforståelser og forviklinger, men viser også at det er mulig å forbedre og reformere lastefull adferd. Deler av handlingen har også en meta-dramatisk og meta-humoristisk karakter, ved at skuespillerne må opptre som dårlige skuespillere, og de øvrige aktørene gis anledning til å drøfte godt og dårlig skuespill.

For å si det med Puck: Har vi skygger krenket dere, er det lett å reparere. Tro at dere sov – og at alt var en visjon ved natt. … Døm os mildt! – og vi skal rette våre feil som takk for dette. God fornøyelse!

18.–20. november
Kl. 19.00
Teatersalen

Tekst: Sigrun Meisingset

460f1e9407878952ea75d3380f710548

Del på