Semestre
MGL5-10SA1B Samfunnsfag 1B: Samfunnsutvikling og berekraft
Ingen
Dette emnet tek for seg berekraft og samfunnsutvikling frå ulike perspektiv, frå det lokale til det globale, i fortid, notid og framtid. Emnet gir oversikt over ulike geografiske, historiske og no-tidige forhold som legg føringar for korleis menneske dekkjer sine behov, og fordeler makt og resursar. Metodiske tema i emnet er særskilt arbeid med statistikk og arbeid med digitale kjelder. I fagdidaktikken vil kritisk omgrepsbruk og bruk av digitale verktøy ha eit spesielt fokus.
Undervisningstema i emnet er knytt opp mot omgrepa utvikling og berekraft. I geografi er berekraft og ressursbruk, resursar, klimalære, demografi og urbanisering sentrale tema. I historie vil du få kunnskap om demografi og folketalsutvikling og sosial, politisk og økonomisk utvikling frå mellomalderen og fram til ca.1870. I samfunnskunnskap vil tema kring berekraft og forbruk, forbruk og individualisme, internasjonal økonomi og internasjonal klimapolitikk bli vektlagt.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal studenten ha følgjande læringsutbytte etter fullført emne:
Studenten skal ha
- kunnskap om korleis geografiske, historiske og notidige forhold set vilkår for korleis menneske dekker sine behov, og fordeler makt og ressursar
- kunnskap om ulike perspektiv på berekraftig utvikling frå det globale til det lokale, i fortid, notid og framtid
- kunnskap om og oversikt over sentrale didaktiske tema knytt til berekraftig utvikling
- kunnskap om resursar, klima, demografi og folketalsutvikling i fortid og notid
- kunnskap om forbruk og individualisme, internasjonal økonomi og internasjonal klimapolitikk
Studenten skal kunne
- arbeide med verdiar og haldningar i samfunnsfag knytt til samfunnsutvikling og berekraft.
- vurdere bakgrunnen for, konsekvensar av og handlingsalternativ for berekraftig utvikling på individ-, nasjonalt- og globalt nivåkan bruke og vurdere relevansen av digitale hjelpemiddel og uttrykksformer i samfunnsfag
- arbeide med statistikk og digitale kjelder
- bruke årsak-verknad og brot-kontinuitet som analytiske verktøy i arbeidet med historiske tema
Studenten skal kunne
- reflektere sjølvstendig og kritisk over samfunnsfaglege spørsmål
- forstå aktuelle samfunnsforhold i eit historisk perspektiv
- dokumentere overblikk over periodar og utviklingsmønster og gjere greie for korleis historie og kultur blir konstruert
- oppdatere seg fagleg og reflektere over eigen praksis
Aktuelle arbeidsformer er litteraturstudium, klasseundervisning, gruppearbeid, rettleiing, praksis og skriftlege arbeid. Denne variasjonen er viktig for å nå læringsutbytta i emnet. Bruk av digitale verktøy er ein viktig del av emnet, og studentane får erfaringar med bruk av digital forteljing og produksjon av undervisningsfilm i læringsarbeidet.
Frammøtekrav:
- obligatorisk oppmøte til alle timeplanfesta aktivitetar, jamfør Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen i Volda §7-3.
Arbeidskrav:
Det er tre arbeidskrav i emnet, alle er individuelle:
- skrive ei oppgåve på 900-1 200 ord i geografi
- lage ei digital forteljing i historie. Rammene for arbeidskravet blir klare ved semesterstart
- lage undervisningsvideo i samfunnskunnskap. Rammene for arbeidskravet blir klare ved semesterstart
Sensur vert gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, § 5-11.
- Grunnskulelærarutdanning, trinn 5-10 - master (5 år)
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Heimeeksamen | Individuell | 6 timar | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter | 100 | Alle hjelpemiddel tillatt | ||
Munnleg eksamen | Individuell | 30 minutt | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter | eller b. Munnleg eksamen. Der eksamensordning eventuelt ikkje er valt, vert skriftleg eksamen automatisk registrert. |
a. Skriftleg eksamen