Semesters
REL115S-AVG Film, populærkultur og livstolkning
Ingen
ilm og andre deler av populærkulturen spiller en vesentlig rolle for livstolkningen til mange mennesker i dag. Emnet vil gi innblikk i populærkulturen som arena for samtaler om livets store spørsmål, med særlig vekt på film. Det vil bli lagt vekt på spillefilm, men også TV-serier og andre filmtyper vil bli tematisert. Filmene vil bli studert med et fokus på hvordan mennesker konstruerer sin egen livsforståelse med hjelp av filmopplevelser, men også ut fra en kritisk analyse av populærkulturelle filmers forestillingsverdener. Studentene velger fordypning hvor emnets tema diskuteres i relasjon til skole eller kirke. Emnet vil være særlig aktuelt for trosopplærere, lærerstudenter, religionsstudenter eller som videreutdanning for kirkelige ansatte.
Del 1 Populærkultur, religion og livstolkning
1. Denne delen gir innblikk i ulike dimensjoner ved populærkulturen som kilde til og arena for livstolkning. Utvalgte casestudier belyser emnets temaer i forhold til bl.a. musikk, reklame, TV-serier og Internett. Det vil bli lagt særlig vekt på:
- Hvorfor studere populærkultur?
- Hva er livssyn, religion og livstolkning?
- Mediekompetanse som evne til å forstå og interagere med mediene
- Populærkulturen som livssynsmarked
- Medialiseringen av religion
- Medias framstilling av ”de annerledestroende”
- Religion på Internett
Del 2 Film som livstolkning
Delemnet gir innsikt i film som bidrag til livstolkning. Hvordan skjer meningsdannelse i møte med film? Det vil bli lagt særlig vekt på filmers bearbeiding av motiver fra kristen tro og etikk.
- Publikumsforskning og teorier om medieeffekter
- Identitet og livssynsdanning
- Film som medium for livstolkning
- Populærkulturens formatering av religiøse fortellinger
- Synkretisme i filmfortellinger
- Jesusfortellingen som ”The greatest story ever told”
Del 3 Mediedidaktisk del med valgfri fordypning
A. Skole
Denne valgdelen vil knytte emnets temaer til filmundervisning i skolen. Kjennskap til viktige ressurser for bruk av film i undervisningen og innblikk i filmanalyse står sentralt. Valgdelen vil gi kjennskap til filmer som presenterer ulike religioner og livssyn. Særlig fokus:
• Mediedidaktikk
• Hvordan utforske mening i film?
• Film i læreplanen
• Bruk av film i klasserommet
B. Kirkelig arbeid
Denne valgdelen vil knytte emnets temaer til bruk av film i ulike deler av kirkelig arbeid. Valgdelen vil gi kjennskap til filmer som tematiserer ulike deler av kristen tro, innblikk i filmanalyse og metoder til bruk av film i undervisning og trosopplæring. Særlig fokus:
• Mediedidaktikk
• Hvordan utforske mening i film?
• Film i konfirmasjonsundervisning og trosopplæring
• Jesus på film
-
Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:
• religionenes rolle i populærkulturen, med særlig fokus på kristendom og film.
• meningsdannelse og livstolkning med utgangspunkt i populærkulturelle uttrykk.
Etter fullført emne skal studenten ha ferdigheter:
• til å analysere og reflektere over viktige trekk ved populærkulturen og dens framstilling av religion.
• praktiske ferdigheter til å arbeide med spørsmål knyttet til film, religion og livstolkning i skole eller kirke.
Etter fullført emne skal studenten ha generell kompetanse:
• til å kunne bruke film som en del av religions- og livssynsundervisning, og som en del av den digitale mediekompetansen slik det forutsettes i Kunnskapsløftet og Læreplan 06.
Gjennomføringen er nettbasert og lagt til rette i undervisningsprogrammet Fronter. Studiet går over et semester og blir organisert etter en fastlagt kalender for leksjoner og oppgaver. Frister for innlevering av oppgaver, plan for utlegging av leksjoner osv. blir kunngjort ved semesterstart. I tillegg til dette blir det gitt undervisning i form av to samlinger, hver på to dager, ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Disse samlingene vil ha et praktisk fokus på anvendelse av film i undervisning. Begge samlingene er obligatoriske.
For å kunne gå opp til eksamen skal studenten ha levert følgende arbeid i emnet innen fristen som er kunngjort i semesterplanen:
• Et skriftlig arbeidskrav over oppgitt emne på maksimalt 1500 ord med utgangspunkt i Del 1 og Del 2.
• Et seminarinnlegg over selvvalgt emne (muntlig og skriftlig) med utgangspunkt i Del 3. Studentene lager et seminarinnlegg ut fra den fordypningen (skole eller kirke) som er valgt. Nærmere retningslinjer gis ved semesterstart. Seminarinnlegget presenteres på en av samlingene ved Det teologiske fakultet.
Emnet blir evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem.
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Oppgave | Individual | 1 Semester | A-F, A is the best grade and E is the lowest passing grade | Semesteroppgaven leveres på Fronter. | 3000 ord |