Semesters
SAM301 SAMPLAN - Samfunnsplanlegging (i samarbeid med KS)
Planlegging både som fag og som praksis preges av en breddetilnærming. Behovet for kompetanse innenfor planleggingsmetodikk øker i takt med at styringsutfordringene blir mer komplekse. Kurset gjenspeiler derfor dagens virkelighet hvor planlegging praktiseres av mange ulike yrkeskategorier. SAMPLAN fokuserer på koblingene mellom kunnskap og teori, innsikt og forståelse, samt praksis og handling. Økt kunnskap og kjennskap til teori, koblet til refleksjon over egne og andres erfaringer skal avlede innsikt og forståelse som til sist reflekteres i endret og bedret praksis.
Ved avlagt eksamen gir studiet formell kompetanse på 30 studiepoeng (30 ECTS-credits). Studiet er på 300-nivå (masternivå) og kan innpasses i Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing ved Høgskulen i Volda og gir fritak for emna IPA301 Regional planlegging og utvikling og IPA302 Prosessleiing og prosjektdesig.
Programmet blir gitt i samarbeid med Kommunenes Organisasjon KS, Innlandet høgskole, Høgskulen i Volda og Noregs Arktiske Universitet (UiT). Eksamensansvaret for kurset vekslar mellom dei tre sistnemnde institusjonane.
KS ved Sekretariatet for etter- og viderutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS) tilbyr dette kurset som etterutdanning og har avtale med Høgskulen i Volda, Innlandet høgskole og Noregs Arktiske Universitet for de som som ønsker å ta eksamen (viderutdanning på masternivå).
Sekretariat for Etter og Videreutdanning i Samfunnsplanlegging (SEVS) har ansvaret for SAMPLAN, FUS, og FKP. For mer informasjon, kontakt Eva Fængsrud på eva.fangsrud@ks.no, 24132794 / 91144 303.
Eller Una Voss Christophersen på una.voss.christophersen@ks.no, 24132762 / 988 63 201.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal studenten ha følgjande læringsutbytte etter fullført emne:
Studenten skal få innsikt i sentrale tema som ligger bak all planlegging, og vise perspektivdannelse.
Studenten skal få økt innsikt i teoretiske og prinsipielle sider ved faget, som igjen gir bedre grunnlag for praksis og videre studier.
Studenten skal kunne demonstrere at fagkunnskap og erfaringer kan settes inn i en teoretisk sammenheng der nøkkelbegrepet er helhetssyn.
Kurset er prosessorientert fremfor å behandle plandokumenter som produkt. Forankringen av planlegging i demokratiske og politiske prosesser er en viktig del av dette.
Komponenter i studiet er
- samfunn og planlegging
- planleggingsteori
- styring og planlegging
- metode og arbeidsmåter
- næringsutvikling/regionalutvikling
- feltperiode: syntese og anvendelse av studiets innhold i en konkret sammenheng
- fordypning - særpensum i regional kapasitetsbygging
Undervisning
Kurset er organisert som deltidsstudium over to semestre. Samlingene har en varighet på til sammen 6 uker, fordelt på 4 perioder. Kurset avsluttes med et feltarbeid i Nord-Norge, hvor feltoppgaven foregår over helgen.
Kurset starter hvert høstsemester og avsluttes påfølgende vår. Det er 30-40 studieplasser på kurset.
Arbeidsformen veksler mellom forelesninger, befaringer, gruppearbeid, øvelser, diskusjoner, litteraturkollokvier og veiledning på prosjektnotat. Deltakerne blir oppfordret til å holde foredrag, kåserier og lignende med tema fra egen erfaring. Deltakernes kompetanse og engasjement er en sentral ressurs i SAMPLAN.
Samlingene foregår forskjellige steder i landet. Samtlige perioder inkluderer presentasjon av lokale planer, prosjekter, tiltak eller organisatoriske forsøk som er av interesse for deltakerne. Disse velges ut fra aktualitet, men også slik at de gjennom kurset som helhet tar for seg ulike planutfordringer, arbeidsmåter og fagfelt. Dette stimulerer til helhetlig planlegging ved større engasjement og forståelse for andres fagområder.
Planproblemer
På første samling presenterer deltakerne aktuelle planleggingsproblemer fra sin hverdag. Disse brukes både som eksempler og som gjenstand for arbeid senere i kurset. Gjennom samarbeid i tematisk organiserte grupper, kan deltakerne bistå hverandre med analyse og anvendelse av kursets innhold i disse praktiske oppgavene.
Feltarbeid
Feltarbeidet representerer et eksperiment med en planleggingsoppgave hvor deltakerne skal bruke lærdom fra kurset, utvikle økt bevissthet om egne teamroller og prøve ut nye arbeidsmåter. Feltarbeidet gjennomføres ved at små grupper, 5 - 8 personer, samarbeider i en feltkommune i 3-4 dager. Arbeidet med å planlegge, organisere seg og utføre en oppgave med få mennesker på kort tid, gir anledning til å anvende lærdom i praksis. Hver gruppe presenterer sin forståelse for stedet og analyserer gruppens interne prosesser.
Arbeidskrav:
Prosjektnotat - Det skal skrives et prosjektnotat med utgangspunkt i et planproblem ved egen arbeidssituasjon/arbeidssted. Veiledning gis på 1. og 2. samling. To kandidater kan skrive prosjektnotatet sammen dersom de ser fellestrekk ved planproblemene. Det forventes mer omfattende arbeid bak notatet når to personer skriver sammen. Notatet skrives i første halvdel av kurset og skal være på ca. 10 sider. Notatet kommenteres individuelt og gis resultatet godkjent/ikke godkjent. Ved resultat ikke godkjent, er det mulig å forbedre resultatet. Frist for innlevering av prosjektnotat er 1. februar.
Feltkursrapport - Forberedelse og gjennomføring av feltkurs. Dette er et gruppearbeid med grupper på 5-8 deltakere. Feltkurset forberedes på 3.samling. Innlevering av feltkursrapport etter feltkurset. Rapporten presenteres i plenum på 4.samling og gis resultatet godkjent/ikke godkjent.
Begge arbeidskrav må godkjennes før man får gå opp til eksamen.
Sensur blir gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, § 5-11
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Portfolio | Individual | Semester | A-F, A is the best grade and E is the lowest passing grade | Ved karakter F/ikke bestått og ved gyldig forfall tilbys kontinuasjonseksamen om høsten i uke 40 eller i uke 10 om våren. Frist for oppmelding til eksamen 1. september og 15. januar. | Eksamen er integrert i kurset i form av mappeevaluering. Mappeevaluering innebærer at eksamen er en prosess, og det gis dermed ikke karakterer på enkeltdelene. Mappen består av prosjektnotatet, feltkursrapporten og en hjemmeeksamen. Eksamensoppgave utleveres etter 4. samling. Studentene får 2 dager på å ferdigstille oppgaven som skal være på 5-10 sider. Selvvalgt pensum vedlegges besvarelsen. Hele mappen, som består av prosjektnotatet, feltkursrapporten og hjemmeeksamen, danner grunnlag for karakterfastsetting. I mappen utgjør hjemmeeksamen grunnlaget for evaluering, mens prosjektnotatet og feltkursrapporten til sammen kan justere sluttkarakteren med inntil en karakter. |