Emnet tek for seg norskfagets historie med vekt på korleis faget sine målsettingar, innhald og arbeidsmåtar har endra seg og den samfunnsmessige konteksten for desse endringane. Tilnærminga legg vekt på legitimeringsspørsmål knytt til norskfaget sitt spenn mellom kunnskap, ferdigheiter, kompetanse og danning. Emnet gir innsyn i norskfaget sett i eit samfunnsmessig integrasjonsperspektiv og belyser dette både med ei diakron og synkron tilnærming. Sentrale emne i studiet er faghistorisk forståing og fagleg debatt, læreplanar og andre normtekstar som styrings- og forskingsobjekt, analyse av læreverk i norskfaget, danning og litterær kanon og morsmålsfaget norsk i eit norsk/nordisk perspektiv. Det vert vidare lagt vekt på korleis nye emne, som t.d. multimodale og digitale tekstar, vert del av eit tradisjonsrikt fag i eit møte mellom tradisjon og innovasjon. Emnet vektlegg korleis cultural literacy har hatt eit nasjonsbyggande funksjon i norsk skule og korleis dette har blitt utfordra av andre typar literacy etter tusenårsskiftet, mellom anna som følgje av internasjonale og nasjonale/lokale testar. 

Vurderingsordninga (fagartikkel) gir studentane øving i akademisk skriving på masternivå, og er såleis ei nyttig førebuing før den større masteroppgåva. Artikkelen vil til vanleg vere ei fortolkande dokumentanalyse av gjeldande normtekstar i dagens skule
(lover, forskrifter, læreplanverk, styringsdokument frå Utdanningsdirektoratet, lokale læreplanar, nasjonale/lokale testar og kartleggingsprøver, læreverk/lesebøker/skuleutgåver av skjønnlitterære verk med meir). Pensumlista består for ein stor del av fagfellevurderte og forskingsbaserte artiklar som kan fungere som modellar for studentane sitt eige arbeid med ein akademisk artikkel.