FoU-prisen 2020: Produktiv og internasjonalt retta prisvinnar

Ho har vore innom ei rekke land i verda for å forske og forsøke å forstå meir av møtet mellom kulturar, religionar, kvinner og menn. Fredag var professor Inger Marie Okkenhaug på plass i Volda for å ta i mot FoU-prisen 2020 som ei stadfesting på det gode forskingsarbeidet ho har gjort.

I tillegg til Noreg og Sverige, ramsa rektor Johann Roppen opp Balkan, Armenia, Libanon, Palestina, Syria, Uganda og andre land i Afrika, Kina og USA som stader og land Inger Marie Okkenhaug har besøkt for å få til den breie og innhaldsrike forskinga ho kan vise til. Under sin tale til FoU-prisvinnaren ved Høgskulen i Volda 2020 nemnte rektoren også fleire internasjonale storbyar ho har vore innom, før han avslutta med Tysfjord og Inntrøndelag. 

At Roppen avslutta med Trøndelag var kanskje tilfeldig, men Okkenhaug er nettopp trønder. Heimfylke er derimot ikkje der ho har heldt til i vaksen alder. Okkenhaug har arbeidd ved fleire institusjonar i Bergen og avla i 1999 si doktorgradsavhandling ved Universitet i Bergen, som dreidde seg om utdanning av unge kvinner i Palestina i perioden 1888-1948.

Les meir om FoU-prisen.

– I front nasjonalt og internasjonalt

Okkenhaug vart tilsett ved Høgskulen i Volda i 2010 og professor i 2011. Rektor Roppen undra seg i talen sin over den breie internasjonale forksarreisa ho har gjort, før han sjølv kom med svaret.

– Kva er det ho vil i alle desse landa, denne produktive historikaren vi snart skal møte? Ho vil nok seie det sjølv på ein langt betre måte enn eg klarer, men enkelt sagt skriv ho om kulturmøte. Og særleg om kulturmøte mellom religionar, kvinner og menn. Eller kanskje meir avgrensa: Skandinaviske kristne kvinnelege misjonærar og lærarar i møte med andre språk, religionar og kulturar, sa Roppen.

Kollegaane som nominerte Okkenhaug hadde meir å føye til i sin nominasjonstekst: 

«Alle arbeid er innanfor internasjonal og utaneuropeisk historie, og geografisk er det Midtausten og ikkje minst Armenia som er/har vore hovudinteressa, men med sideblikk til Afrika og i seinare tid har også Nord-Amerika og Kina kome innanfor interessefeltet. Misjonshistorie — og med eit klart kjønnsperspektiv — er ei klar hovudinteresse. Her er ho i den norske og internasjonale forskingsfronten.»

Sjå heile utdelinga av FoU-prisen under her:

 

Høg produksjon med kvalitet

I publiseringsdatabasen Cristin står årets prisvinnvar oppført med over 160 arbeid – dei aller fleste av dei på engelsk og mange på høgt verdsette internasjonale forlag og tidsskrift. 
Tida i Volda fram til i dag har ho nytta godt som produktiv historikar. Forutan ei bok om Bodil Biørn (2016) har ho skrive over eit dusin større og mindre tidsskriftartiklar og bokkapittel, varierande frå populærhistorie til vitskaplege artiklar (på både nivå 1 og 2). Dei fleste er på engelsk. 

No i 2020 er ho medredaktør på ein ny internasjonal antologi om flyktningar i Midtausten, Christian Missions and Humanitarianism in The Middle East, 1850-1950, som kjem ut på det anerkjente forlaget Brill, og som ho skriv saman med ei internasjonal forskingsgruppe.

– God tilrettelegging i Volda

Sjølv om Okkenhaug er internasjonalt retta i mykje av arbeidet sitt, har ho eit svært godt samarbeid med kollegaane i Volda. Ho har vore programansvarleg på masterstudiet i Kulturmøte og  kom gjennom det inn i ei tverrfagleg forskingsgruppe, der historie møter religion.

– Ein kollega frå Bergen som besøkte meg og fekk treffe denne kulturmøte-gruppa, meinte at her hadde eg hamna på rett plass. Eg er heilt einig og veldig glad for det tette samarbeidet som vi har i den gruppa, sa Okkenhaug i sin takketale.

Ho var la også vekt på kor godt forholda legg til rette for forsking ved Høgskulen i Volda. Det skal fleire ha æra for, ifølge Okkenhaug.

– Det er svært inspirerande å få ei slik anerkjenning frå kollegaer. Eg vil takke Høgskulen i Volda som legg til rette for forsking og prioriterer det. Eg vil og takke Avdeling for samfunnsfag og historie med leiing, administrasjon og kollegaer som er opptekne av forsking og legg til rette for at det skal vere mogleg å arbeide samanhengande med det, sa Okkenhaug før ho gav ein ekstra takk til historikarmiljøet ved HVO, der ho rosa alle for å være opptekne av å forske og få forskinga publisert.

Hjelpsam som si mor

Okkenhaug ville også gi mora si merksemd på ein slik dag. – Eg vil takke mi mor som alltid viste oss at det var viktig å lese. Til og med lese opp skulestilane våre til vår stakkars nabo, som var lærar. Eg veit ikkje kva ho tykte om det, men for oss var det veldig kjekt å sjå at det vi skreiv var viktig og kunne ha eit publikum, sa Okkenhaug med gråt og latter i stemma om ein annan. 

Og kanskje er Inger Marie litt lik si mor. For å oppfordre til å lese og lese andre sine tekstar er ho sjølv også både flink til og opptatt av. Roppen trakk fram dette sitatet frå nominasjonen for å beskrive prisvinnaren:

«Ho er ein god fagfelle og lesar, som alltid hjelper kollegaer og studentar. Ho legg alltid vekt på at det som desse fagmiljøa i Volda produserer skal holde ein høg fagleg kvalitet, i tillegg til at ein skal også formidle det ein driv med til et vidt publikum.»

Ser fram til ti nye år

Og nettopp for å nå fram til eit vidt publikum og få kunnskap og inspirasjon til å forske og skrive innhaldet, reiser Okkenhaug ein heil del. Ho er usedvanleg aktiv på seminar, konferansar og workshops, og har deltatt på om lag godt over 30 slike i løpet av sine ti år i Volda. Den siste reisa er garantert ikkje reist og dei siste spørsmåla ho vil forsøke å finne svaret på er garantert ikkje stilt – til det er Inger Marie Okkenhaug for nysgjerrig og glad i arbeidet sitt som forskar. 

– Eg ser fram til ti nye år her i Volda, avslutta ein rørt og takknemleg prisvinnar frå talarstolen.