Kan VR-teknologi gjøre religionsundervisninga bedre?

Lærerstudenter, som i framtida skal undervise om religion, har vært forsøkskaniner for forskere på religionsundervisning. Bli med og les om hvordan det gikk da studentene fikk på seg VR-briller og skulle knytte den teknologien til religion og religiøse bygg. 

En gruppe grunnskolelærerstudenter ved Høgskulen i Volda som tok religionsemnet KRLE, skulle velge en bygning eller et rom knyttet til en religion og lage en undervisningsfilm med 360-kamera om hva rommet forteller om religionen.

Studentene lagde filmer fra kirker i Volda, Ørsta, Sogndal og fra Nidarosdomen i Trondheim. Filmene ble vist med VR-briller i studentgruppa sammen med faglærerne. Etterpå diskuterte de om de ulike filmene og opplevelsen med VR-brillene. 

– Studentene skrev i etterkant refleksjonsnotater hvor det kom til uttrykk at de opplevde VR-videoene mer virkelige enn 2D-videoer, og at det var lettere å konsentrere seg om læringsinnholdet med VR-briller. De satte også pris på muligheten til å kunne fokusere på det en vil i 360-videoene med VR-briller, og at det å lære med utgangspunkt i 360-videoer derfor er interessant, stimulerende og engasjerende, forteller Ralph Meier.

Han er førsteamanuensis i religion og livssyn ved Høgskulen i Volda og presenterte tidligere i september disse funnene under konferansen European Assiciation of the Study of Religions (EASR) i Vilnius i Litauen. Under konferansen, hvor 400 personer fra universitets- og høyskolesektoren fra Europa deltok, var «muligheter og utfordringer ved bruk av VR-teknologi» et av temaene under hovedtemaet «religioner og teknologi».

Se alle utdanninger knyttet til religion og livssyn ved Høgskulen i Volda her.

Mer motiverende med ny teknologi

Meier presenterte sammen Martin Smith-Gahrsen, universitetslektor ved Universitet i Agder (UiA) og Jane Skjoldli, førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet (HVL).

Smith-Gahrsen la fram erfaringer og funn fra tre forskningsprosjekter på UiA der VR-teknologi har blitt tatt i bruk av lærerstudenter i KRLE. I det første prosjektet filmet lærerstudentene simulerte situasjoner i klasserom hvor etiske dilemmaer utspilte seg. Disse filmene ble vist i praksiperioden i KRLE-undervisningen med bruk av VR-briller, og elevene diskuterte ulike handlingsalternativer og deltok etterpå på intervjuer om det de opplevde. Et hovedfunn var at elevene opplevde å være til stede i de etiske situasjonene i filmen. Dette åpnet for erfaringsbasert læring der elevene opplevde seg som deltagere og ikke bare observatører. 

Se video fra konferansen laget av Smith-Gahrsen under her.
 

I det andre prosjektet besøkte lærerstudentene Det mosaiske trossamfunds synagoge i Bergstien i Oslo og lagde 360-filmer av synagogens og ulike artefakter som er en del av den jødiske gudstjenesten. Filmene ble brukt i KRLE-undervisningen og elevene jobbet med ulike oppgaver om jødisk tro etter å ha sett 360-videoene. Elevene syntes det var mer motiverende med 360-filmer enn tradisjonelle klasseromsaktiviteter. 

I det tredje prosjektet gjennomførte KRLE-studentene filosofiske samtaler med elever. De gjorde opptak av samtalesituasjonene med 360-kamera, og både de og praksislærerne deres så VR-videoene i etterkant. Lærerstudentene opplevde det som nyttig å kunne observere sin egen samtaleledelse i VR hvor de kunne gjenoppleve gruppedynamikk, fakter og ansiktsuttrykk, og hvordan de responderte på elevenes perspektiver og atferd.

Jane Skjoldli stilte i sin presentasjon blant annet spørsmål ved om VR kan stimulere en mulig essensialisering av religiøse uttrykk ved å fastlåse ett visuelt perspektiv (f.eks. ved å kun fokusere på én bestemt jødisk synagoge eller én spesiell kristen kirke), slik at mangfoldet av religiøse praksiser i en bestemt tradisjon overskygges. Hun pekte på førstepersonsperspektivet som 360-innhold gir muligheten til som en av VR-teknologiens fordeler. 

Utfordrende etiske dilemmaer

Meier, Smith-Gahrsen og Skjoldli arrangerte en diskusjonsrunde etter presentasjonene der følgende spørsmål ble diskutert: 

Hvordan kan VR-teknologi forstås som en læringsressurs sammenlignet med både tradisjonelle lærebøker (inkludert 2D-bilder) og fysiske utflukter til religiøse bygninger?
Hva er de teoretiske, pedagogiske og moralske implikasjonene av bruk av virtuelle presentasjoner av religion i utdanning?

I diskusjonen ble det poengtert at VR gir mulighet for nærværsopplevelser og oppslukthet («immersion») i ulike typer læringsinnhold i 360-format som åpner for didaktisk variasjon og kroppsliggjort læring. Det ble også framhevet at virtuelle ekskursjoner kan gi elever tilgang til et mangfold av religiøse bygninger og plasser som ikke finnes i elevenes nærområde, og som kanskje ikke er tilgjengelige fordi en ikke hører til denne religionen. 

Men kan denne opplevelsen av å være til stede i religiøse bygg, eller å oppleve religiøs praksis i VR oppleves for nær og intens, eller er det en positiv mulighet til å oppleve mangfoldig religiøs praksis som del av det livssynsåpne samfunnet? 

Det ble blant konferansedeltagerne drøftet om opplevelsen av virtuelt nærvær i utfordrende etiske situasjoner kan gi en mulighet for å innta perspektiver av utsatte personer eller grupper, eller om det er fare for at dette for eksempel kan forsterke en følelse av å være utestengt eller mobbet hos enkelte elever.

– Vi ønsker å jobbe videre med, og gå enda dypere i denne tematikken, sammen med Universitetet i Agder, forteller Meier.