Nytt prosjekt skal gi mer kunnskap om digitalisering i skolen
Et nytt forskningsprosjekt skal gi svar på hvor vi står og hva som er veien videre i digitalisering i den norske grunnopplæringen. Prosjektet er et samarbeid mellom HVO, UiS og UiO. Voldas representanter i samarbeidsprosjektet er Synnøve Amdam og Synnøve H. Moltudal.
Et nytt forskningsprosjekt skal gi lærere, skoleeiere og beslutningstakere svar på hvor vi står og hva som er veien videre i digitalisering i den norske grunnopplæringen. Prosjektet er et samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo. Voldas representanter er Synnøve Amdam og Synnøve H. Moltudal fra Institutt for digital kompetanse.
Digitalisering av skolen har vært prioritert politisk og utviklet seg med stor fart de siste ti årene i Norge. Samtidig viser undersøkelser at det er stor variasjon i skolers planer, vektlegging og implementering og at det har vært store utfordringer for lærere og elever med innføring av ny teknologi i klasserommet.
Nå skal et nytt forskningsprosjekt se på utvikling og trender rundt digitaliseringen. Målet er å gi utdanningssektoren et bredere kunnskapsgrunnlag for digitalisering i skolen. Det vil si at en både skal samle inn og analysere forskning på området, hente inn erfaringer og vurderinger fra skoleverket og gi innspill til hva vi må finne ut mer om.
– Kunnskapsgrunnlaget vil ha betydning for skoler, skoleeiere, de som arbeider i støttesystemer og politikkutviklere på feltet, sier Elaine Munthe, senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitetet i Stavanger.
Samarbeid ledet av KSU
KSU leder prosjektet «Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og framtidig forskningsbehov», på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og i samarbeid med forskere fra Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda.
Prosjektet skal samle og analysere sentral politikk og forskning om digitalisering i grunnopplæringen, som blant annet bruk av digitale læringsressurser og digital kompetanse. I tillegg skal forskergruppen innhente erfaringer som skoleeiere, ledere og lærere har gjort seg rundt digitalisering i skolen, og hva de mener utfordringene er.
– Vi gleder oss til å samarbeide mer med skoler slik at vi også får lære av deres erfaringer og får den innsikten vi trenger for å kunne styrke arbeidet med digitalisering i framtiden, forklarer Morten Njå (KSU) som leder dette arbeidet.
Lang erfaring i Volda
Representantene fra Høgskulen i Volda er Synnøve Amdam og Synnøve H. Moltudal fra Institutt for digital kompetanse, som sorterer under Avdeling for humanistiske fag og lærerutdanning. De tar med seg mye erfaring fra feltet, og ser frem til godt samarbeid med Oslo og Stavanger.
- Vi har jobbet mye med digital kompetanse og teknologibruk i skolen ved Høgskulen i Volda de siste årene. Det å analysere og systematisere kunnskap om- og erfaringer fra digitalisering av grunnopplæringen er et viktig arbeid, og vi ser frem til å bidra inn i dette prosjektet, sier Amdam og Moltudal.
FAKTA OM PROSJEKTET: Digitalisering i grunnopplæring; kunnskap, erfaringer og trender
Mål: Dette prosjektet skal styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutningstakere både
nasjonalt og lokalt i den hensikt at det er mulig å iverksette gode prosesser og tiltak og utarbeide og
videreutvikle gode, strategiske planer for digitalisering i grunnopplæring.
Forskergruppen: Elaine Munthe (prosjektleder), Ola Erstad (med-prosjektleder), Øystein Gilje, Synnøve Amdam, Synnøve Moltudal, Sanna Forsström, Morten Njå
Prosjektperiode: 01 november 2021 – 30 november 2022
Kontakt: Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i Stavanger, kunnskapssenteret@uis.no
Hva trengs å forskes videre på?
«Digitalisering i grunnopplæring» skal også identifisere hva det trengs å forskes videre på. – Prosjektet skal munne ut i begrunnede råd og innspill om framtidig forskningsbehov og hva som vil være viktig å vurdere i utvikling av forskningsprosjekter, sier professor Ola Erstad (UiO).
Resultatene skal være klare allerede i slutten av 2022. Formidling fra prosjektet vil skje kontinuerlig fra og med januar 2021 gjennom blant annet konferanser, podcasts, nettsider, webinarer og fagartikler.
– Vi har en ambisiøs formidlingsplan. Resultater fra prosjektet vil selvsagt formidles digitalt, forklarer professor Øystein Gilje (UiO).