Professor Sørbø om Kierkegaard og statskirkedebatten
Kan man tale på vegne av folk flest i trosspørsmål? Hva skjer med eksistensielle spørsmål når de behandles i stortingsmeldinger og av byråkratiet – når trosliv blir politikk? Dette og beslektede temaer er gjenstand for et essay som Jan Inge Sørbø lanserer denne uken. Kirkekritikeren Søren Kierkegaard bringes frem fra glemselen og inn i dagens statskirkedebatt.
Nordens største filosof, Søren Kierkegaard, gikk i 1854–55 til frontalangrep på den danske kirke og de statsansatte prester. Han kom med beskyldninger om at den “offisielle gudsdyrkelse” hadde avskaffet kristendommen.
Lidenskapen og den retoriske kraften i Kierkegaards angrep skapte bølger også i Norge, og Arne Garborg, Alexander Kielland og Henrik Ibsen mottok alle avgjørende impulser fra Kierkegaards strid med statskirken.
Jan Inge Sørbø, professor ved Høgskulen i Volda, henter i denne boken frem noen av de avgjørende momentene i Kierkegaards polemikk, for å avprøve disse mot dagens debatt om vår moderne stats- og folkekirke. I Kierkegaards ånd taler Sørbø for og til “den enkelte”, og stiller blandt annet spørsmålstegn ved kirkeledere og politikere som i trosspørsmål mener seg berettiget til å tale på vegne av den tause majoritet.
Boken byr på en fremstilling av Nordens kanskje mest markante kritiker. I tillegg skriver Sørbø prinsipielt om viktige livssyns- og trosspørsmål, i en aktuell debatt som ellers i mediene er preget av maktpolitiske utspill.
“... der vil findes Millioner af Christne, christne Stater, Lande, en christen Verden, Tusinder af næringsdrivende Præster – men Troen (hvad jeg forstaaer ved Tro) mon den vil findes paa Jorden?”
- Søren Kierkegaard
Boken er gitt ut på Forlaget Press.
Les omtale på Dagbladet.no
