Studentane på «Mat, kultur og konservering» lærer ikkje berre å lage og konservere mat på tradisjonelt vis. Dei matglade studentane driv også bloggar der matkultur er sentralt tema. Lærarar og studentar ved studiet har kåra bloggen til Melissa Skeie som årets beste matblogg.

Melissa Skei er frå Sandefjord. Ho er eigentleg kokk, men har dei siste åra jobba som faglærar i mat og helse ved Lesja skule nord i Gudbrandsdalen.

– Eg søkt «Mat, kultur og konservering» fordi eg trengde fagleg påfyll. Som utdanna kokk kan eg mykje om det å lage mat, men eg følte eg trengde meir kunnskap om tradisjonelle råvarer, korleis ein kan bruke desse og ulike måtar å konservere og oppbevare maten på, seier Melissa som legg til at det å arbeide med råvarene heile vegen frå «jord til bord» gir ei auka glede ved det å lage mat.

Melissa Skei underviser i faget mat og helse i 6. og 9. klasse ved Lesja skule. Elevane hennar får prøve seg på å lage både lammerull og sylteflesk frå grunnen av.

– Ikkje alt blir like vellukka, men det er viktig at ein prøver og lærer av det. Det å lage mat skal vere kjekt og ein skal kose seg på kjøkkenet, seier ho.

Om bloggen sin seier ho at ho likar å ta bilde og på ein tiltalande måte presentere det ho har produsert. I løpet av haustsemesteret har studentane ved «Mat, kultur og konservering» skrive blogginnlegg om sylting, safting og hermetisering, familiedagen på Volda Bygdetun og Garverimuseum, takke- og tradisjonsbakst til julehøgtida og  konservering av kjøt.

– Eg skulle gjerne sett at eg kunne halde fram med å publisere der etter eg er ferdig her, men tida strekk diverre ikkje til, seier årets matbloggar Melissa Skei.

Om «Mat, kultur og konservering»

Sentralt i studiet på 30 studiepoeng er forståing for matkultur i eit historisk perspektiv og samanhengen mellom naturgrunnlag og kosthald. Du skal lære tradisjonell matlaging, oppbevaring og konservering av ulike råvarer. Studiet er praktisk retta, men har òg ein sentral teoretisk del. Viktige tema er mat i eit historisk og kulturelt perspektiv, konservering av mat og mattradisjonar.

Studieprogrammet er godt eigna for dei som vil formidle mat og matkultur til barn, ungdom og vaksne i ulike samanhengar slik som barnehage, skule og anna formidlingsverksemd. Det kan inngå i ei lærarutdanning og som valfri del av ein bachelorgrad. Undervisninga er organisert i samlingar og det er fem samlingar per semester. Utdanninga kan byggast ut til Årsstudium i matkultur og helse ved Høgskulen i Volda.

Spekekjøtlår

Gni låret inn med vanleg salt. Legg det i ein balje og fyll på med grovsalt til låret er dekt. Du må rekne med eitt døgn i salt per 600 gram. Skyl av låret før du heng det opp på ein kjøleg plass med god trekk. Etter om lag 8 veker bør det vere ferdig.

Formell kompetanse

Tommy Torsvik er lærar Nordbyen skole i Molde og underviser mellom anna i faget mat og helse. Ein grei avtale med arbeidsgjevaren gjer at han kan kombinere jobben som lærar med utdanninga i Volda.

– Mat og matkultur har interessert meg lenge så dette studiet er midt i blinken, og eg synest det er fint å kunne få formell kompetanse i eit fag eg underviser i. 60 – 70 % av dei som underviser i mat og helse i grunnskulen har 0 eller mindre enn 30 studiepoeng i faget,  seier han.

I undervisinga si legg Torsvik no meir vekt på historiene og tradisjonane bak maten. Han og elevane går ofte ut i naturen for å finne ingrediensar dei kan bruke på kjøkkenet.

– Det som besteforeldra våre kunne om råvarer og matlaging kan vere viktigare å lære enn å det å koke ris og varme opp ein pizza, seier han med eit smil.

Førsteamanuensis Erik Fooladi har saman med høgskulelektor Kari Ryslett det faglege ansvaret for studiet.

– Sjølv om «Mat, kultur og konservering» er skuleretta, passar det også for folk som driv med småskalaproduksjon, turisme eller berre er opptekne av å lage tradisjonsmat på gamlemåten, opplyser Fooladi.