Videreutdanning i dokumentarproduksjon: – Full av inspirasjon og pågangsmot

Når du gjerne skulle ønske at ett år med videreutdanning heller var en hel bachelor og fredag ettermiddag er da du stråler som mest i klasserommet – den følelsen kan du få gjennom videreutdanning i dokumentarproduksjon.

– Det har vært et knallbra studium!

Ordene tilhører Susanne Adensfield. Til daglig: journalist i Avisa Valdres, innimellom: videreutdanningsstudent ved Høgskulen i Volda (HVO).

Hun er en del av gjengen på 13 studenter som før sommeren 2024 avslutter videreutdanninga i dokumentarproduksjon som det første kullet. I det solide mediemiljøet ved høgskolen mellom de majestetiske Sunnmørsalpene har det igjen oppstått en ren dokumentarproduksjonsutdanning.

– Det er et behov i bransjen for et videreutdanningstilbud som dette, det ser jeg gjennom jobben min, slår Lasse Gallefoss, som både er dokumentarfilmkonsulent ved Vestnorsk Filmsenter og førsteamanuensis ved TV-skolen ved Høgskolen i Innlandet, fast.

Pssst! Det er fortsatt mulig å søke studieplass på videreutdanningen med oppstart høst 2024, sjekk det i linken under her.

Nær kontakt med dyktige bransjefolk

Satt pris på det nye studiet har definitivt de 13 studentene som kastet seg på det nye studietilbudet også gjort. De har møtt opp til samlinger i Volda med stor lærelyst, bidratt i timene, lyttet til hverandre og skapt et unikt klasse- og læringsmiljø.

– Det stopper ikke der. Vi studentene har en egen Facebook-gruppe hvor vi fortsetter å dele erfaringer og viser interesse for hverandres prosjekter. Der skjer det noe hele tiden, smiler Susanne Adensfield.

Høgskolelektorene Charlotte Helleland og Silje Birknes har det faglige ansvaret for den ettårige utdanninga, som starter opp med nytt kull igjen høsten 2024, og som det fortsatt er mulig å søke seg inn på.

– Studentene har hver for seg gitt tilbakemeldinger om stort utbytte – det er de beste skussmålene vi kan få. Og vi vet at nettverksbygging mellom studentene er viktig, siden dokumentarmiljøet i Norge ikke er veldig stort, forteller duoen og fortsetter:

– I tillegg til det har studentene også fått mulighet til å knytte kontakt med dyktige bransjefolk som har vært gjesteforelesere. Vi vet at studenter har booket seg møter med disse bransjefolkene rett etter undervisning, for å muligens ta prosjektene sine et skritt videre, røper Helleland og Birknes.

Premiere på prisbelønt film i klasserommet

Gjennom studieåret har studentene hatt fem samlinger, tre i høstsemesteret og to i vårsemesteret. Fire av dem med tre dager og én samling på to dager, hvor alle ble avsluttet fredag. Under hver av samlingene har en eller flere gjesteforelesere tatt for seg hvert sitt tema.

– Temaene har fulgt en kronologisk rekkefølge i hvordan man jobber med og bygger opp en dokumentar, forklarer Helleland og Birknes.

Først ute var regissør Runar Gudnasson som foreleste om research og prosjektutvikling. Deretter fikk studentene være vitne til en aldri så liten norgespremiere på filmen Ukjent landskap – i klasserommet! Filmen som er aktuell på kino i vår vant storjuryens pris for beste dokumentar under Sundance Film Festival i januar i år, i konkurranse med 17.000 andre filmer.

Silje Evensmo Jacobsen som har regissert filmen snakket om sin rolle til studentene før, under og etter opptak. Spesielt om hvilke metoder hun bruker, og hvordan hun jobber med de involverte underveis i filmingen, og hva som er lurt å gjøre når noe endrer seg med karakterene underveis i et filmopptak – som det gjerne gjør i en dokumentarfilmproduksjon. Evensmo Jacobsen snakket også spesifikt om rollen sin da hun var med å lage serien Team Ingebrigtsen.

Kristian Tveit, som har klipt sammen filmen Ukjent landskap, foreleste om rollen som klipper, arbeidsflyt og dramaturgi i klipp. Med seg på den samlinga hadde han regissør Frode Fimland, som snakket om regissørens rolle i klippeprosessen.

I den fjerde samlinga var lyd og podkastproduksjon tema, med Berit Hedemann (bakgrunn fra NRK) Sindre Leganger (Svarttrost) og Erlend Myrstad (lydteknikker i NRK) som forelesere.

Sist ute av gjesteforelesere var tidligere nevnte Lasse Gallefoss, som både er dokumentarfilmkonsulent ved Vestnorsk Filmsenter og førsteamanuensis ved TV-skolen ved Høgskolen i Innlandet. Han tok for seg dramaturgi i klipp og veien videre med produksjonene som studentene hadde begynt på.

– Gjennom tidligere erfaring som filmskaper og jobben sin i Vestnorsk Filmsenter er Lasse utrolig dyktig til å formidle hvordan studentene kan ta prosjektene sine videre. Hvordan kan filmene eller podkastene videreutvikles. Og ikke minst, hvor og hvordan søker man om penger for å jobbe videre med dokumentarene sine. Her har han mange gode råd å komme med, synes Helleland og Birknes.

– Spennende opplegg og solid utdanning

Student Adensfield setter stor pris på innslaget av gjesteforelesere.

– De har vært veldig kompetente, og servert oss matnyttige forelesninger. Det har vært skikkelige vitamininnsprøytninger, som har gitt meg enda mer lyst til å lage film. I tillegg åpner det for karrieremuligheter og samarbeid når en kommer i kontakt med slike dyktige bransjefolk. Jeg har vært full av inspirasjon og pågangsmot når samlingene har vært over på fredager, smiler hun.

Susanne Adensfield har hatt stort utbytte av videreutdanninga i dokumentarproduksjon ved Høgskulen i Volda.

Som del av eksamen både i høst-og vårsemesteret skal studentene lage en dokumentarproduksjon, den første med en lengde på 15 minutter og den siste 15-25 minutter. Studentene står fritt til å velge om det skal være en film eller en podkast.

Under den siste samlingen gikk Gallefoss gjennom alle prosjektene, så og hørte på dem sammen med studentene, ga tilbakemeldinger og råd og skapte diskusjon i klasserommet. Til læring for alle.

– Det finnes ingen fasit, jeg har kommet med mine tanker om hvordan produksjonene kan endres og forbedres. Totalt sett synes jeg studentene får et spennende opplegg med alle gjesteforeleserne, det virker til å være en veldig solid utdanning. Den treffer de som kan litt om historiefortelling fra før, men som ikke har anledning til å ta en hel bachelor, poengterer Gallefoss.

Ga skyhøye seertall

Bakgrunnene til studentene i det første kullet er ganske variert. Noen har en dokumentarutdanning fra noen år tilbake og vil videreutvikle seg, noen vil lære seg å lage podkast.

– Det er en fin bredde. Noen har eget medieselskap og vil lære mer om produksjon og hvordan søke støtte. En del av dem jobber frilans, gjerne med faste oppdragsgivere. Mange av dem er fotografer og vil utvikle seg i regi og historiefortelling. Noen jobber i en redaksjon og har god bruk for ny kunnskap, og kan ta i bruk produksjonene sine på arbeidsplassen, forteller Helleland og Birknes.

Som journalist i Avisa Valdres tilhører Adensfield den siste kategorien. Og det var nettopp ønsket om å kunne fortelle historier gjennom levende bilder, og ikke bare stillbilder og tekst, som gjorde at hun begynte på studiet.

– Det har vært en selvmordsbølge i Valdres, og jeg ville sette søkelys på dette gjennom en ung mann som mistet tvillingbroren sin i selvmord. Det var en sterk og viktig historie, noe også seertallene viste. Det var en film på ti minutter, som kan virke langt for å være en lokalavis. Men så å si alle som har digitalt abonnement på Avisa Valdres så den filmen, forklarer Adensfield om filmen hun laget i høstsemesteret av studiet.

Hun fikk selv tommel opp fra sin redaktør for kompetanseheving, og har en klar beskjed til andre medieledere:

– Sats mer på å bygge kompetanse! Det gir ikke bare den enkelte et løft, men kan også være med på å hjelpe kollegaer og en hel arbeidsplass. Og i den bransjen vi jobber i, er vi nødt til å henge med. Da er en videreutdanning som dette perfekt, synes Adensfield.

Gode nok for filmfestivaler

Filmkonsulent og gjesteforeleser Gallefoss har latt seg imponere av produksjonene.

– Alle prosjektene viser nysgjerrighet og kjærlighet til mennesker og et ønske om å fortelle gode historier. I min rolle som veileder kan jeg ikke trekke fram enkeltprosjekter i denne fasen, men det finnes prosjekter her som jeg er sikker på at vi kommer til å se igjen på festivaler og kanaler i framtida, slår han fast.

Lasse Gallefoss ga tilbakemeldinger til studentene og gode råd på veien videre.

Og med det var snart det første studieåret omme, til høsten står Høgskulen i volda klar til å ta imot et nytt kull til et lignende opplegg. Men, til sist:

– Det er synd det bare er ett år. Det har vært så bra, jeg skulle gjerne sett at det var en hel bachelor, sier Susanne Adensfield. Til daglig: journalist i Avisa Valdres, veldig snart: langt dyktigere i historiefortelling gjennom film enn tidligere.

Under her samlinsgdatoene for utdanninga i studieåret 2024/25.

Høsten 2024:

4.–6. september

2.–4. oktober

30.oktober–1.november

Våren 2025:

Det blir to samlinger våren 2025. Nøyaktig dato for disse er ikke bestemt ennå.