– Jeg gruer meg til å forlate Volda

Både ordføreren i Volda og rektor ved Høgskulen i Volda har bedt henne om å bli i bygda, men alt har en ende – også for Bodil Lerøy (24), aka «Rokken-Bodil», som snart reiser fra Volda med en bachelorgrad, fire årsstudium og en uendelig stor haug av gode minner og vennskap for livet.

– Jeg gikk av bussen i Volda sentrum og skjønte ikke hva jeg hadde begitt meg ut på. Det var bakker over alt, og jeg som kom fra flate Jæren…hvordan skulle dette gå?

Snart fem år senere konkluderer Bodil og svarer på denne måten:

– Det blir helt forferdelig, jeg gruer med til å forlate Volda. Jeg tenkte skikkelig på det og ble litt lei meg da jeg gikk gjennom høgskolen her en dag.

Men, hvorfor? Jo, heng med videre, så får du bli med på innsiden av hjertet og hjernen til et av de mest kjente ansiktene i studentmiljøet i Volda de siste årene.

• Vil du gjøre som Bodil og studere i Volda – sjekk ut alle studietilbudene ved Høgskulen i Volda her.

Gode folk over alt

Bodil fortsetter:

– Jeg har tenkt på at dette blir den siste vinteren min i Volda, dette blir det siste julebordet…en siste ting av alt. Jeg har fått vært med på så mye.

Og det skal den alltid så blidspente rogalendingen ha mye av æren for selv. Ei energibombe og et «ja-menneske» som bare MÅ ha flere timer i døgnet enn oss andre. Spørsmålet om hvordan hun rekker over alt, er hun blitt vant med.

– Det sitter langt inne å flytte. Jeg har funnet meg selv her. Fått et godt og stort nettverk. Uansett om det er på butikken eller andre plasser i Volda, treffer jeg på kjentfolk. Det er så kjekt, sier Bodil og ser utover fjellene som omkranser Volda. Bakkene ble ikke såååå bratte etter hvert allikevel. Bodil ble raskt kjent med Volda, og Volda med Bodil.

Hun begynte tidlig som frivillig på Studenthuset Rokken, og var vakt der i flere år.

– Det er det lureste jeg har gjort. Det er gjennom frivillig arbeid på Rokken jeg har møtt mange av de som er venne mine i dag. Jeg har fått vanvittig mange gode bekjentskaper gjennom å jobbe der.

Rokken <3

For Bodil + Rokken = sant.

– Det er mange som kaller meg «Rokken-Bodil». Det er jeg blitt vant til.

Hun kan røpe at starten på denne saken kanskje lyver litt, for Bodil besøkte Rokken allerede i 2017, to år før hun begynte å studere i Volda. Det var av kjærlighet til favorittartisten Jan Ove Ottesen, men: – Det var mørkt da jeg kom og da jeg dro fra Volda den gangen, så jeg så ikke bakkene, ler hun.

Og ja, Bodil har et sterkt forhold til musikk, og har blant annet et årsstudium i det fra Høgskulen i Volda. Og selv om konsertopplevelsene ar vært mange på scenen på studenthuset i Volda som er kjent for å huse mange av de største artistene i landet, er det ikke det hun trekker fram når vi spør om den beste opplevelsen på Rokken.

– Det må bli før huset åpner på kveldene. Vi vaktene går rundt i huset og snakker sammen på sambandet. Vi kan leke gjemsel over sambandet eller ha sangquiz. Det er bare noe med det samholdet. Helt spesielt.

Jeg føler meg så hjemme der. Jeg vet hvilken dørklinke som en må ta ekstra hardt i for å få åpna døra til eller hvilket vindu som er tregt å lukke, sier Bodil.

– Jeg er glad korona er over. Nå er det den gode, gamle og samme stemningen igjen som før pandemien. Folk kommer dit for å møtes, tuller med hverandre, spør hvordan det går. Jeg går ofte dit hvis jeg trenger litt støtte. Det er så trygt, avslappende og godt. Bare sette seg ned i kafeen med en kaffe, spille brettspill og snakke sammen, sier hun på et siste utpust. Det er tydelig at Rokken betyr mye for henne – som det gjør for så mange andre studenter.

Full av frivillig kjærlighet

Forskjellen er at der hvor andre studenter er frivillige, har Bodil vært super-frivillig. Det er også mye av dette som gjør at det skal bli så tungt for Bodil å slå opp med studiebygda Volda. Eller skal vi si; forholdet er satt på pause. Båndene og kjærligheten er for sterke til at alt skal bli revet opp med rota.

Første gang hun fikk skitt under frivilligneglene og venner tilbake som gevinst, var under Den Norske Dokumentarfilmfestivalen (Dokfilm), en tradisjonsrik og populær festival som går for seg i Volda hver vår.

– Inngangen til det var at jeg og en venninne tenkte: «Er vi frivillig får vi gratis festivalpass, la oss prøve.»

Men som du kanskje skjønner ga frivilligheten så mye mer enn gratis inngang. Og det frivillige vervet under Dokfilm ble starten på noe av det som gjør at Bodil blir gjenkjent i Voldas gater av mange.

Hun har jobbet som vakt, stått i baren og vært hovedansvarlig for de frivillige på Rokken. Vært vakt på X2 Festivalen. Og for å toppe det, og virkelig slå fast at Rokken-Bodil er et verdig kallenavn, tok hun for halvannet år siden på seg vervet som leder i Studentsamfunnet i Volda. Da det vervet var over i januar i år, var hun godt i gang som sjef vor VEKA i Volda.

• Les mer om studentlag og organisasjoner i Volda her

Og da vi trodde hun var ferdig med å ramse opp vervene sine, skyter Bodil inn:

– Jeg ble nettopp med i styret for LO-studentene i Volda, og har blitt valgt inn i ungdomsutvalget i Møre og Romsdal.

Vi glemte visst å nevne at hun også har jobbet som studentambassadør for Høgskulen i Volda og har deltidsstilling hos Vinmonopolet.

– Nettverk, utrolig mange vennskap og gode sosiale møteplasser er viktige stikkord for meg. Så har jeg blitt kjent så mange studium enn det jeg har studert selv. Det er inspirerende. Volda er kjekk slik, selv om jeg ikke har studert friluftsliv eller idrett, er jeg blitt kjent med mange som gjør det, at jeg føler nesten jeg har gjort det.

I tillegg til alt dette, er lærdommen fra lederverv noe av det Bodil også noe tar med seg, og er faktisk den viktigste grunnen til at hun forlater Volda til sommeren. Mer om det snart. 

Fikk oppvåkning

Vi nevnte at Bodil studerte årsstudium i Musikk. Nå er hun snart ferdig med årsstudium i Teater og drama. Hun startet studentlivet sitt i Volda med et årsstudium i Samfunnsvitenskap og et årsstudium i Historie, og bygde på det siste til å bli en bachelorgrad i Historie. 

– Jeg har fått lære så mye forskjellig og har med meg en solid faglig base når jeg skal ut i arbeidslivet. Nå for eksempel har jeg det veldig kjekt med teater og drama. Der får jeg lære teknikker og øvd på å kaste seg ut i ting, snakke foran folk og «drite seg ut litt». Det tror jeg at jeg får veldig stor nytte av når jeg skal begynne å jobbe, tror Bodil.

Også alle de hun er blitt kjent med i Volda tror hun kan bli viktig i arbeidslivet.

– Jeg håper jeg er blitt ganske godt likt i Volda. Det er folk fra så mange ulike utdanninger som jeg igjen kan treffe på ute i yrkeslivet i ulike bransjer. Jeg har allerede truffet folk i organisasjonslivet på landsbasis, hvor noen kjenner han eller hun fra Volda – og plutselig har man en relasjon. Det tror jeg er gull verdt!

Og når vi nå først er inne på arbeid og framtid, fant Bodil sin framtidige yrkesvei gjennom de ledervervene i det frivillige arbeidet som vi nevnte tidligere. Og for å dra plasteret av såret først som sist: Hun flytter til Molde og begynner å studere politikk og ledelse.

– Jeg merket det gjennom ledervervene i VEKA og Studentparlamentet. Det var veldig gøy og er noe jeg synes jeg mestrer! Jeg har lært sååå mye av å arrangere VEKA for eksempel. Det er mange tråder å holde i og folk å lede og samarbeide med. Da handler det om for en leder å se hvordan en kan dra lasset sammen og delegere oppgaver på en god måte. Hadde det ikke vært for Volda og de mulighetene jeg har fått i det frivillige arbeidet, hadde jeg ikke fått den oppvåkningen. Det er jeg svært takknemlig for!

En stor takk går også fra Volda-bygda til studenten fra flate Jæren som heldigvis dumpa ned blant majestetiske sunnmørsalper og overvant frykten for Voldas bratte bakker. 

– Jeg må ha gjort noe riktig her – både ordføreren i Volda og rektor ved Høgskulen i Volda har spurt om jeg ikke skal bli her lengre.

Derfor sier vi: På gjensyn, Bodil!