Mange søker Master i helseledelse

Tekst: Per Arne Brandal

- Oppdatert

Master i helseledelse er et nytt samarbeid mellom NTNU, Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda, og hele 173 førsteprioritetssøkere har søkt opptak. – Dette er vi glade for, sier instituttleder ved Institutt for helsevitenskap Ålesund, Svanhild Schønberg.

Samarbeid

Master i helseledelse er et samarbeid mellom NTNU i Ålesund, Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda, og har sitt utspring i en felles videreutdanning innen samme fagområde.  

– Det er økte krav til lederkompetanse i helse- og sosialtjenestene, så dette er et studium vi har hatt stor tro på, sier Schønberg.

Det høye søkertallet gjør studiet til det tredje mest populære masterprogrammet ved hele NTNU (Trondheim/Gjøvik/Ålesund), målt i antall førsteprioritetssøkere pr. studieplass. 

– Det er økte krav til lederkompetanse i helse- og sosialtjenestene, så dette er et studium vi har hatt stor tro på, sier instituttleder ved Institutt for helsevitenskap Ålesund, Svanhild Schønberg. Foto: Geir Mogen, NTNU.

Endringer og krav i helse- og sosialtjenesten

Helse- og sosialtjenesten er preget av store endringer, omorganiseringer, innovasjon og effektivisering, som følge av omfattende reformer. Det stiller store krav til lederkompetanse, siden det er ledere som skal påse at endringene følges opp i den enkelte virksomhet.

– En masterutdanning har vært etterspurt, og den skal kvalifisere kandidater til å gå inn i slike ledelsesutfordringer på en offensiv og løsningsorientert måte, sier Schønberg.

Faglig innhold

Masterstudiet skal gjøre kandidatene kvalifisert til å gjennomføre og lede fagutvikling og innovasjon, samt å initiere praksisnær forskningsaktivitet i egen virksomhet. Studiet skal gi perspektiver, kunnskaper og verktøy som er nødvendig for å fylle ulike lederroller. Dette innebærer at studiet både skal bidra til utvidet forståelse for rammefaktorer på organisasjonsnivå, og økt innsikt i personlige lederkvalifikasjoner. Studiet skal også skape økt forståelse for det endringspresset som ledere i helse- og sosialtjenesten står overfor, eksempelvis gjennom sterkere krav til tverrprofesjonell samhandling og kontekstforståelse, myndiggjøring av brukere/pasienter/ansatte, innovasjon og pasientsikkerhet.

Del på