Mange vil være med på å lede Helse-Norge gjennom ei utfordrende tid

– Vi hadde 270 søkere til 30 studieplasser ved siste opptak i høst. Masteren i helseledelse har vært ekstremt populær siden vi startet den opp i 2020, forteller Ralf Kirchhoff og Alf Roger Djupvik.

Førstnevnte er professor ved NTNU, mens Djupvik er dosent ved Høgskulen i Volda (HVO). Begge er de viktige bidragsytere inn i den etterspurte masteren som er et samarbeid mellom disse to institusjonene og Høgskolen i Molde.

– Veldig populær er også Videreutdanning i ledelse i helse- og sosialtjenesten, der 75 studenter nylig gikk opp til eksamen, kan duoen opplyse om.

Dette tar oss inn i Inspirasjonsseminaret som var en del av en studiesamling for masterstudentene i helseledelse. Seminaret som går på rundgang mellom de tre institusjonene i Møre og Romsdal, ble torsdag arrangert ved HVO, og samler i tillegg til masterstudentene helseledere på ulike nivå i fylket.

Radikale endringer må til

Temaet for seminaret var «å møte fremtiden ved å arbeide annerledes». Særdeles aktuelt og viktig tematikk for helse- og sosialtjenesten som er og vil være under sterkt press i årene framover.

Eldrebølgen, som det har vært snakket om i mange år, og en stadig mer presset økonomi for AS Norge, gjør utfordringene i Helse-Norge store. Og ingen innbyggere ønsker et dårligere tilbud enn det en har i dag. Hvordan kan denne floka løses?

– Det finnes ikke ETT svar på dette. Men det må radikale endringer til og da må lederne i helse- og sosialtjenesten ha verktøy til å kunne gjennomføre det. Derfor har vi Inspirasjonsseminaret som kan være med på å gi dem disse verktøyene, selvfølgelig i tillegg til masteren i helseledelse og Videreutdanning i ledelse i helse- og sosialtjenesten, sier Kirchhoff og Djupvik sammen med andre som sto bak og bidro med innlegg under seminaret: Jannike Dyb Oksavik (prosjektleder Samarbeid- og utviklingsarena for helseledere (SUHEL) i Møre og Romsdal), Stein Veland (fylkesdirektør i NAV Møre og Romsdal) og Bente Glomset Vikhagen (kommunedirektør i Sula kommune).

Engasjementet er sterkt når vi samler disse til en prat i lunsjpausen under seminaret.

– Hvilke verktøy er det dere snakker om? Er det teknologi som skal løse floka?

– Teknologi kan kanskje hjelpe oss litt på vei, men langt ifra fullt ut. Se bare til Japan som har de samme utfordringene og er kjempelangt framme i bruk av teknologi. De har innsett at roboter, kunstig intelligens og teknologi alene ikke kan avhjelpe en slik situasjon.

– Må få jobbe med det de er utdannet til

Teknologien kan altså hjelpe oss litt, men ikke nok alene. Hva mer er det helselederne har å spille på?

– Vi må la legene få holde på med det de har spesiell utdanning og kompetanse til og ikke mye annet. Det samme med sykepleierne, fysioterapeutene og så videre. Kan en helsefagarbeider eller en annen person uten spesiell utdanning ta over oppgaver som en ikke trenger sykepleier-utdanning for å gjennomføre, vil det frigjøre tid for sykepleierne, og vi vil trenge færre sykepleiere, eksemplifiserer gruppa.

Fylkesdirektøren i NAV i Møre og Romsdal poengterer at det er langt flere som står utenfor arbeidslivet nå enn for ti år siden. Disse ser han på som potensielt viktige ressurser i framtida.

– I tillegg har vi en gruppe som er underrapportert og som ikke blir fanget opp av oss. Det er personer som for eksempel blir forsørget av foreldre, bemidlet familie eller ektefelle/samboer. Disse er ikke yrkesaktive, men har i mange tilfeller forutsetninger til det i ulik grad. Dette er ressurser som samfunnet kunne nytt godt av. Om vi også hadde klart å redusere sykefraværet noe, ville alt dette ha hjulpet situasjonen, mener Veland.

Diskuterer og lærer av hverandre

Kommunedirektøren i Sula kommune, Bente Glomset Vikhagen, er positiv til at Norge skal klare å snu situasjonen.

– Vi er avhengig av en felles problemforståelse både blant politikere, helseledere og folket. Kommer vi dit, bør Norge være god rigget for å kunne gi gode helse- og sosialtjenester også i framtida. Men ikke helt likt som det blir gjort i dag. Vi må blant annet tørre å snakke høyt om at folk må ta godt vare på kroppene og livene sine selv, slik at de blir mindre avhengig av helsehjelp, spesielt når de blir eldre. Og så blir vi mest sannsynlig avhengig av å ha familie og venner nært oss, slik at vi i større grad kan ta mer vare på hverandre i framtida. Så er det et spørsmål, som vet jeg et er betent, men det er ikke sikkert vi kan fortsette å bo i alle fjordarmer landet over, sier Vikhagen.

Disse spørsmålene er også noe helselederne som står i «frontlinjen» vil kjenne på i årene som kommer.

– Derfor er det så fint at så mange ønsker å ha ta lederutdanningene og mange møter opp på Inspirasjonsseminaret. Her kan lederne plukke opp gode råd og samtidig få møtepunkt til å diskutere og erfaringsutveksle med hverandre, poengterer Jannike Oksavik, prosjektleder i SUHEL.

Vil bli tryggere i jobbene

Tilbake til dosent Djupvik og professor Kirchhoff, spør vi hvorfor disse helselederutdanningene er blitt så voldsomt populære.

– Det er nok mange som ønsker å bli enda tryggere i jobbene sine i den tida vi går i møte. Samtidig er det mer krav til formell lederutdanning i sektoren nå enn tidligere. Det vil være en styrke for helse- og sosialtjenesten for framtida, spår de to.

De har vært med på å utvikle og få i gang disse utdanningene. Master i helseledelse er eneste utdanning på tvers av de tre høyere utdanningsinstitusjonene i Møre og Romsdal. Den springer ut av et samarbeid som har vært der i flere tiår.

– Vi har ulik kompetanse ved Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde og TNTNU i Ålesund som utfyller hverandre. Uten tverrfagligheten vi har, hadde vi nok ikke fått noen master på føttene. Og heller ikke det forskningssamarbeidet som har ført til mange bøker og forskningsartikler, slår Kirchhoff og Djupvik fast.

Et av de ferskeste eksemplene på det siste de nevner er boka «Helseledelse – om utfordringer og lederroller i endring».

Hva er SUHEL?

Det nevnte samarbeidet mellom de tre skolene har båret enda flere frukter. I 2021 oppsto Samarbeid- og utviklingsarena for helseledere (SUHEL) i Møre og Romsdal. Det er finansiert av Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde og NTNU. Det er også SUHEL som står bak det nevnte Inspirasjonsseminaret.

SUHEL er et nettverk mellom ledere i helse- og sosialtjenestene i kommunene, ledere i Helse Møre og Romsdal HF, ledere i NAV, samt masterprogrammet i helseledelse. SUHEL vil gjøre ledere mer i stand til å gjennomføre og lede fagutvikling og innovasjon i egen virksomhet, samt å initiere praksisnær forskningsaktivitet i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren i regionen, særlig Master i helseledelse. Nettverket åpner for felles forståelse og nye samarbeidsmåter ved å skape tettere kontakt mellom regionens ledere i helse- og omsorgstjenestene, forskere og studenter.