Reisebrev: PPU-praksis i Linz
Teo Giubilato reiste til den vakre byen Linz i Østerrike for å ha praksis gjennom studiet Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Bli med på hans reise gjennom tre uker i østerriksk skole og en fritid fylt av mye moro.
Italieneren studerer PPU allmennfag ved Høgskulen i Volda. Etter endt studie gjør det han kvalifisert til å undervise fra femte klasse og ut videregående skole. Utdanninga er også relevant for folkehøgskole, kulturskole og andre opplæringsarenaer. Du bygger PPU på ei utdanning du har fra før.
Her er Teos betraktninger fra oppholdet i Linz:
Jeg er en italiensk student her i Volda. Jeg tar PPU-studiet, som gjør at jeg kan bli lærer i biologi/naturfag. Jeg har akkurat hatt halvparten av mitt andre praksisopphold (tre uker) i Østerrike, i den vakre byen Linz. En veldig fin, intens og lærerik opplevelse. Slik gikk det:
Reisen:
Jeg startet reisen på en lørdag kl. 22.00 fra Volda. Jeg brukte alle mulige transportmidler: buss til Oslo, fly til Wien, tog til Linz, trikk til studentens hus. Klokken 15.30 på søndag var jeg på rommet mitt. Det gikk egentlig veldig raskt og fint. Jeg elsker Østerrike! Og toget, det var en effektiv måte å se landskapet fra et behagelig sted! Jeg må si at landskapet, etter å ha bodd i Volda i 7 måneder omkranset av fjell og fjord, ikke var spesielt imponerende: det var hovedsakelig åker og koller. Men likevel, ganske fin og avslappende utsikt. Og de hadde mange rådyr, som jeg likte.
Innkvarteringen:
Jeg bodde i en stor studentbolig, 200 meter fra skolen. Jeg hadde min egen lille leilighet, med eget bad, kjøkken og til og med en terrasse. Nydelig og stille. Det eneste problemet var at gryter, panner, servise og bestikk manglet! Uansett, jeg klarte å få noe fra den (som regel veldig vennlige) resepsjonen samme dag.
For å komme seg til sentrum tok det 20 minutter med trikk (to linjer brakte meg dit, jeg måtte aldri vente mer enn 10 minutter), eller 15 minutter på sykkel. I sentrum var det et treningsstudio med klatrevegger foran, og mange butikker og restauranter rundt. Kunne ikke vært enklere.
Skolen:
Skolen het Europagymnasium Auhof og var virkelig stor. De hadde tre forskjellige avdelinger der, og elever fra 11 til 18 år. Jeg var i den internasjonale avdelingen, kalt LISA, med fokus på engelsk språk og økonomi (de andre to var en tysk-vitenskapelig en kalt Kepler, og en med fokus på språk og kreativitet kalt eLLA).
Jeg ble ønsket hjertelig velkommen av praksislæreren min, og også av alle de andre lærerne. De var veldig nysgjerrige på å få vite hvem jeg var og hvorfor jeg var der, og mange av dem tilbydde seg spontant å hjelpe meg hvis jeg trengte det. Jeg snakker ikke tysk, men uansett var rundt halvparten av lærerne innvandrere, så engelsk var hovedspråket som ble brukt på lærerrommet.
Jeg begynte umiddelbart på mandag. Den første uken var hovedsakelig observasjon av ulike lærere og undervisninger, både på biologi, botanikk, kjemi og fysikk. Hovedfaget mitt er biologi, og jeg fikk undervise i det i fire forskjellige klasser, i alderen 14 til 16 år. Elevene hadde et veldig bra engelsknivå, og de hadde mange spørsmål om meg, Norge og Italia.
De hadde mange forskjellige regler på skolen, på en måte som ligner på de jeg husket fra mine gamle dager på de italienske skolene (det var på 90- og 2000-tallet). I utgangspunktet litt mer disiplin og mindre mat og drikke i timene. Uansett, utenom disse tiltakene så jeg ikke noen stor forskjell i atferden i klassene mellom landene jeg har vært elev og lærer i.
Byen:
Etter skolen og i helgene hadde jeg tid til å gå rundt og oppdage byen! En lærer foreslo en whatsapp-gruppe med utenlandske studenter i byen for meg. Og takket være det, kontaktpersonen min i Linz (en veldig hyggelig lærer fra Kepler-universitetet), og besøkene til foreldrene mine (de bor ikke så langt fra den østerrikske grensen), klarte jeg også å ha et sosialt liv. Faktisk mer sosialt enn vanlig!
Linz er den tredje største byen i Østerrike (jeg hadde aldri hørt om den før...), med rundt 200.000 innbyggere. Den har et koselig gammelt sentrum med et slott, mange små gater, restauranter og museer. Som mange andre europeiske byer vil jeg si, men hyggelig likevel. Og perfekt å besøke på sykkel. Også fordi det regnet mye mindre enn i Volda.
Byen har også mange muligheter for fotturer, takket være de omkringliggende åsene (nesten hver koll har enten et tårn, et slott, en kirke eller et observatorium på toppen!) og også strender og parker langs elven. Elven heter Donau, er veldig lang (den andre lengste i Europa) og kommer fra Tyskland, krysser hele Østerrike og fortsetter til Slovakia. Elva har en fin og lang sykkelvei langs hele seg, på begge bredder. Det, og Linzer-torten (den lokale kaken) var to av høydepunktene mine!
Konklusjon:
Det var en flott opplevelse av mange grunner. Først og fremst synes jeg at det å reise hjelper mye for å se ting fra et annet perspektiv, noe som alltid er bra og lærerikt etter min mening.
I tillegg kan man aldri få nok av å se andre lærere undervise, man lærer bokstavelig talt noe hver gang! Og undervisning på engelsk var også hyggelig. Jeg snakker (fortsatt) bedre engelsk enn norsk, så jeg følte at jeg hadde bedre kontakt med elevene. Jeg følte virkelig at tre uker ikke var lenge nok, jeg skulle gjerne vært lenger. Jeg vil definitivt anbefale det.