Sosionomutdanninga passar for deg som ønskjer å jobbe med menneske og som samtidig er oppteken av samfunnsspørsmål og sosiale problem. Studiet gir deg kunnskap om korleis ein kan hjelpe menneske i ulike livsfasar og tilstandar til å meistre livsutfordringar. Ein hovudkomponent i den faglege kompetansen til sosionomen er samhandling, som er kunnskap om og evne til å etablere og handtere relasjonar til menneske i krevjande livssituasjonar. Den andre hovudkomponenten er kompetanse til å forstå korleis strukturar i samfunnet verkar inn på og formar enkeltmenneske og grupper sine liv og muligheiter, og å forstå korleis strukturar påverkar vilkåra for yrkesutøving. Sosialt arbeid handlar altså både om individ og samfunn; om å forstå individet som ein del av samfunnet og korleis samfunnet påverkar individet. Forståing av faget sosialt arbeid som samspel mellom fag, samfunnsmessige og sosialpolitiske forhold er gjennomgåande i oppbygginga og innrettinga av utdanninga. Studiet legg opp til å utdanne brukarorienterte, reflekterte og analytiske sosionomar, som er kvalifiserte til å arbeide med menneske i krevjande livssituasjonar. Det blir difor lagt vekt på bevisstgjering av verdigrunnlag gjennom kritisk refleksjon over eigne verdiar og haldningar. Fordi yrkesfeltet er meir dynamisk enn nokon gong, er det viktig å utdanne sosionomar som er fleksible med tanke på fagleg innretting. Det er viktig å sikre at studentane gjennom studiet får ein god fagleg og metodisk kompetanse til å møte eit omskiftande arbeidsfelt.

Følgjande kompetanseområde er sentrale for sosionomutdanninga:
Solidarisk heilskapsperspektiv
Sosialt arbeid er verdibaserte handlingar. Sosionomen skal vere kvalifisert for arbeid med alle aldersgrupper, på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Samtidig møter sosionomen ofte menneske i sårbare og krevjande livssituasjonar. I møte med brukarar, som på grunn av ulike hindringar ikkje vil vere i stand til, eller ha vanskar med å realisere sine behov og rettar, treng sosionomen ei heilskapleg forståing av mennesket sin livssituasjon fysisk, psykisk, sosialt, materielt og kulturelt. Mangfald er derfor sentralt i sosionomutdanninga. Sosionomen må både ha forståing for og evne til å undersøke korleis menneske lever sine liv på ulike måtar på bakgrunn av m.a. oppvekst, sosioøkonomisk status og kultur. Minoritetsperspektivet, med fokus på samar som urbefolkning, menneske på flukt og andre minoritetar, krev kultursensitivitet og ei opa og undersøkjande innstilling til menneske med ulike sosiale identitetar.

Sosionomen må kunne analysere korleis samfunnet si innretting både kan hindre og fremje innbyggjarane sine evner til å få oppfylt sine behov, og gi tilpassa hjelp til personar i deira situasjon. I møte med individ og grupper skal sosionomen i samarbeid med dei det gjeld og andre samarbeidspartar finne løysingar for å komme over eller kompensere for hindringar, frigjere ressursar og utløyse mestringsevne. Samtidig skal sosionomen på samfunnsnivå ha kunnskap om sosial ulikheit og forebygging av marginaliseringsprosessar, og ha evne til å fremje menneske sine interesser på samfunnsnivå. Dette fordrar både kunnskap om ulike metodar og arbeidsmåtar, og evne til samhandling, empati og refleksjon.

Forvaltningskompetanse
Sosialt arbeid inneber å gi velferdstenester. Sosionomar møter menneske med behov for velferdstenester, og forvaltar og formidlar store samfunnsmessige ressursar. Det er viktig med kvalifiserte avgjerder med høg kvalitet og legitimitet. For å kunne ta vare på rettstryggleiken, må sosionomen ha kunnskap om lover, rettar og relevante ordningar. Skriftlege kunnskapar og øving i å dokumentere og drøfte informasjon og faglege, juridiske og etiske vurderingar er sentralt i studiet.

Personleg kompetanse, samarbeids- og relasjonskompetanse
Menneske som kjem i kontakt med sosionomen er ofte i ein sårbar situasjon. Personleg kompetanse er ein kombinasjon av kunnskapar, eigenskapar, haldningar og ferdigheiter. Personleg kompetanse er viktig for utøving av godt sosialfagleg arbeid, fordi slik kompetanse til ei kvar tid spelar på lag med den profesjonelle kompetansen. I utdanninga blir det lagt til rette for utvikling av personleg kompetanse gjennom sjølvrefleksjonsprosessar og deltaking i refleksjonsgrupper. Å arbeide som sosionom vil seie å utøve omsorg, formidle tenester og forsvare rettane til menneske med behov for hjelp, samtidig som rolla inneber å utøve sosial kontroll. Dette føreset at ein kan lytte til menneske og leve seg inn i ulike livssituasjonar. Å undersøke og prøve å forstå korleis menneske opplever møta med hjelpeapparatet, og ta den kunnskapen med seg i eiga fagutvikling, er viktig kompetanse. Slik kompetanse inneber å kunne oppnå tillit og etablere gode samarbeidsrelasjonar. 

Analytisk kompetanse
Å ha analytisk kompetanse, kunne gjere gode vurderingar og ha god rolleforståing er nødvendig for å gjerne godt sosialfagleg arbeid. I yrkesutøvinga vil sosionomen stå overfor komplekse situasjonar der kva som er rett hjelp ikkje alltid er like tydeleg, og der det kan vere utfordrande å ta avgjerder. Kunnskapsbasert praksis handlar om å ta i bruk forskings- og teoretisk kunnskap, brukarkunnskap og erfaringsbasert kunnskap i yrkeskonteksten. Dette krev eit godt oppøvd skjønn, og gode ferdigheiter i etisk og kritisk refleksjon. I utdanninga vert det difor lagt vekt på å øve opp analytiske ferdigheiter for å styrke vurderings- og avgjerdskompetansen gjennom praktiske øvingar. Fagteori, vitskapsteoretiske perspektiv, empiri, metodiske val, skjønnsutøving og etiske vurderingar inngår i desse øvingane. Sosionomen skal også ha evne til å oppdatere kunnskapen sin på fagområdet. 

Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse 
Sosionomen må ha kunnskap om andre tenester det er nødvendig å samarbeide med for å betre situasjonen til brukaren, og for å utvikle kompetanse i tverrprofesjonell samhandling. Utdanninga er delvis integrert med Bachelor i sosialt arbeid – barnevernspedagog, noko som legg til rette for å gje studentane erfaringar med tverrprofesjonelt samarbeid. Studentane tek også del i tverrprofesjonelle prosjekt, der andre velferdsprofesjonar er med. På den måten får studentane utvikla forståing for kor viktig samarbeid er for å løyse sosiale problem.