Studiet gir deg ei brei innføring i journalistisk formidling og metode, og erfaring med ulike format, plattformer, teknikkar og teknologiar, samtidig som du kan spesialisere deg innanfor tv, radio og nettavis.
Høgskulen i Volda er kjend for å ha ei av Noregs leiande journalistutdanningar, og vi utdannar journalistar til redaksjonar over heile landet! Du får tilgang til topp moderne fasilitetar med utstyr, tilsvarande det ein finn ute i bransjen.
Bachelorutdanninga gir deg ei grundig innføring i journalistikk, slik den vert praktisert i dagens mediehus. Kunnskapsrike og kreative journalistar med ei medviten haldning til yrkesrolla si er etterspurde i bransjen.
Innblikk i studiekvardagen
Phillip vil bli proff underholder, og Christine lever ut journalistdrømmen. Kreativitet, engasjement og mye praktisk øving gir Volda-studentene en flying start på karrieren i media.
Vis mer
Phillip vil bli proff underholder, og Christine lever ut journalistdrømmen. Kreativitet, engasjement og mye praktisk øving gir Volda-studentene en flying start på karrieren i media.
Simon Nitsche og Emil Gukild traff hverandre på Høgskulen i Volda. Nå er begge kjente TV-ansikter; Emil i NRK og Simon i TV 2. Studiet i Volda kan de ikke få fullrost nok.
Vis mer
Simon Nitsche og Emil Gukild traff hverandre på Høgskulen i Volda. Nå er begge kjente TV-ansikter; Emil i NRK og Simon i TV 2. Studiet i Volda kan de ikke få fullrost nok.
Emil forteller at han ble klar over medieutdanningen i Volda gjennom en artikkel hvor det sto at Thomas Numme hadde gått der.
– Jeg hadde lyst på en like kul jobb som han hadde, så derfor ble det til at jeg søkte Volda. Jeg kom rett fra videregående, så med mine 19 år var jeg en av de aller yngste, sammen med Simon. Men det var et flott miljø og veldig bra sosialt sett, forklarer han til Mediaplanet.
I Simons tilfelle var det moren hans som hadde lest at Synnøve Svabø hadde gått der og dermed ble det dit han også søkte seg.
– Mange av vennene mine reiste til større steder, blant annet til Oslo for å studere, men jeg hadde lyst til å reise et sted hvor jeg ikke kjente noen. Der jeg kunne starte helt fra scratch, klare meg selv og være litt utenfor komfortsonen, sier Simon tankefullt.
Det begge trekker frem som ekstra positivt er at studiet er så praktisk rettet, og at de lærte seg å bruke samme typer kameraer og redigeringssystemer som NRK og TV 2 bruker.
– Vi produserte masse student-TV mens vi var der, og det er jo ganske spesielt å stå med mikrofon og kamera og skulle sende live fra kantina midt i lunsjen mens det er fullt av folk der. Det lærer du mye mer av enn av å studere medievitenskap på universitetet, smiler Simon.
– Det er jo det praktiske vi lærte som var det aller viktigste, og som vi fikk bruk for med en gang vi kom ut i jobb, skyter Emil inn, jeg har nesten aldri vist frem en eneste karakter for å få jobb. Det er arbeidsprøvene med TV-innslagene som jeg lagde mens jeg studerte i Volda som har gitt meg jobber og som er årsaken til at jeg jobber i NRK-sporten i dag, fortsetter han.
Steinar Høydal som er førstelektor i journalistikk forteller at høgskolen alltid har ligget langt fremme rent teknologisk.
Førstelektor Steinar Høydal
– I medieverdenen skjer det store forandringer hele tiden og utviklingen går raskt. Derfor er det helt avgjørende at ikke vi henger etter, men at vi ligger et hestehode foran. Sånn har det egentlig alltid vært i Volda. Da jeg jobbet i TV 2, og fortsatt brukte videotape til opptakene, begynte høgskolen å bruke kameraer med harddisk, og det var lenge før oss. Jeg tror det er helt avgjørende at vi ligger i forkant, hvis ikke blir vi ikke attraktive nok verken for studentene eller arbeidsgivere, forklarer han.
Et eksempel er utstyret de avvikler sendinger på og radiostudioet de har bygd opp, det er nesten helt identisk med studioene som NRK bruker.
– Vi har dessuten et stort lager med utstyr som gjør at studentene våre kan booke det utstyret de trenger enten det er for å lage en reportasje, eller kanskje produsere en TV-dokumentar. Dette er profft utstyr som de kan bruke så lenge de holder på med et prosjekt der de trenger det, tilføyer Høydal.
En medieutdanning med sterk profil
Høgskolen holder tett kontakt med mediebransjen, og blant lærekreftene på skolen er det både teoretikere og praktikere fra media. De inviterer også folk fra mange medier som for eksempel TV 2, NRK og VGTV til å være gjesteforelesere. I tillegg reiser de også ut med studenter og besøker ulike redaksjoner. Høgskulen i Volda er svært anerkjent og derfor stiller studenter med Volda på CV’en sterkt i konkurransen om jobbene.
– Det har gått mange kjente profiler der. Det styrker nok også profilen til skolen, sier Simon.
– Også blir det kanskje en slags kjedereaksjon. For når noen kjente personligheter har gått i Volda, så tiltrekkes andre av det også. Det var jo egentlig det som var tilfellet for begge oss, tilføyer Emil.
Noen råd til slutt
– Klin til og produser så mye som mulig. Det er det du lager av radioinnslag, TV-innslag, eller det du skriver som du vil få mest nytte av senere, sier Emil.
– Ja, det Volda tilbyr er en veldig god grunnpakke som gjør deg attraktiv for arbeidsgivere i media. Men vær klar over at bransjen er tøff. Derfor er det viktig at du tør å løfte av røret, ringer redaksjoner og forteller om deg selv, eller ber om å få komme i møter. Å være på hugget på den måten vil du helt sikkert tjene på i lengden, konkluderer Simon.
Høgskulen i Volda tilbyr disse bachelorgradene i mediefag:
Du får god trening i journalistisk arbeid og kunnskap om journalistikk som fag. Som journalist må du vurdere idear og prioritere nyheiter. I tillegg til god allmennkunnskap, er det viktig å kjenne til media si rolle og funksjon i samfunnet, samt nyheitskriterium og nyheitskjelder. I løpet av studiet skal du kunne meistre relevante journalistiske verktøy, teknikkar, sjangrar og uttrykksformer.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse
Praksis og utveksling i utlandet
Studentane kan ta delar av journalistikkutdanninga i utlandet. Vi vil mellom anna rå til utveksling til våre samarbeidsinstitusjonar i Australia, Belgia, Danmark, Irland, Storbritannia eller Tyskland. Det er også mogleg å ha studieopphald på dei andre nordiske journalistutdanningane.
Undervisningsmåtar og vurderingsordningar
Undervisninga er organisert i ein kombinasjon av teori og praksis med førelesingar og praktiske oppgåver, enkeltvis og i grupper. Arbeidet varierer frå dei enklaste journalistiske arbeidsteknikkar til meir analyserande og undersøkjande journalistikk. I løpet utdanninga skal du ha fire periodar med obligatorisk praksis. I det siste semesteret blir studentane utplassert i ulike mediebedrifter. Her skal dei inn i ein redaksjon og arbeide som journalistar. Les meir om vurderingsordningar og eksamen i studie- og emneplanane. (blir publisert innan 1. mars 2021)
Aktuelle yrke og vidare studium
Kunnskapsrike og kreative journalistar med ei medviten haldning til yrkesrolla si er etterspurde i bransjen. Studentane ved journalistutdanninga får gode praksisplassar i ulike mediebedrifter, noko som kan gi framtidige tilsetjingar.
Bachelorgraden dannar grunnlag for opptak til relevante mastergrader, som til dømes Master in Media Practices ved Høgskulen i Volda.
Når opninga er ferdig vil faddergruppa for Journalistikk ta deg med til Sivert Aarflot-huset, som er Mediebygget som ligg rett ved sidan av. Der samlast alle dei nye mediestudentane på Journalistikk, PR og Kommunikasjon, Medieproduksjon, Animasjon og Master-programmet for å møte fagstaben ved Avdeling for mediefag.
Deretter går Journalistikk-studentane samla til klasserommet SAA225, som ligg i det same bygget. Der blir det opprop og meir praktisk informasjon om dei nærmaste dagane.
Onsdag, torsdag og fredag i oppstartveka blir viktige introduksjons-dagar for Journalistikk der vi skal bli betre kjent med kvarandre, og der du også får meir informasjon om haust-semesteret. Oppmøte desse tre dagane er kl 12.15 på klasserom SAA 257 i Sivert Aarflot-huset. Fredagen startar også emnet SAJ101 Innføring i norsk samfunnsliv opp med undervisning frå kl 1430-1615. Klasserom K204 i Henrik Kaarstad-huset.
Studieplan
Journalistikk - bachelor
Studieprogram:
Journalistikk - bachelor
Studienivå:
Bachelor (fordjupingsnivå)
Studiepoeng:
180
Studielengd:
6 semester
Kull:
2024
Studieplassar:
55
Studietype:
Bachelorgradsstudium
Organisering
Heiltid
Opptakskrav
Generell studiekompetanse. Kvote for søkjarar med relevant journalistisk praksis. Sjå Samordna opptak.
Det er eigne emneopptak til dei ulike spesialiseringane. Sjå meir informasjon om eventuell prioritering i den enkelte emneplan.
Om studiet
Bachelor-programmet gir studentane solid journalistisk grunnopplæring, samtidig som dei kan spesialisere seg innanfor tv, radio og nettavis. Studiet gir ei brei innføring i journalistisk formidling og metode, og erfaring med ulike format, plattformer, teknikkar og teknologiar. Fleire praksisperioder med redaksjonelt arbeid er ein viktig del av studiet, der det også blir lagt stor vekt på å bruke same arbeidsflyt, verktøy og type utstyr som du finn ute i bransjen. Studentar som fullfører journalistutdanninga ved Høgskulen i Volda er attraktive for redaksjonar i mediebedrifter over heile landet.
Studiet inneheld desse elementa:
· Journalistrolla og journalistisk metode
Målet er å gi studentane trening i journalistisk arbeid og kunnskap om journalistikk som fag. Undervisninga fokuserer på forståinga av journalistrolla og den journalistiske profesjonskulturen. I tillegg til god allmennkunnskap er sentrale hjelpemiddel teori om medias rolle og funksjon i samfunnet, om nyhendekriterium og nyhendekjelder. Området blir dekt gjennom forelesingar og praktiske oppgåver i plenum og gruppevis i redaksjonane, og omfattar både lokale og nasjonale nyhende.
· Kjeldearbeid og journalistisk undersøking
Målet er å setje studentane i stand til å arbeide fram eigne nyheiter. Sjølvstendig journalistisk undersøking er viktig i alt journalistisk arbeid, og eit vilkår for ein uavhengig journalistikk. Viktige tema er kjeldearbeid, reglar for offentlegheit og innsynsrett. Undervisninga blir gitt som forelesingar og praktiske oppgåver.
· Mediespråk og formidling
Målet med undervisninga er å gjere studentane medvitne om bruk av skrift-, tale- og bildespråk, og ulike sjangrar for journalistisk formidling. Sjangerkonvensjonar, dramaturgi og forteljeteknikk blir tatt opp i undervisninga saman med retorikk, språksosiologi, språknormering og språkreglar. Gjennom praktiske øvingar og medieprodukt skal studentane lære god språkbruk, og bli i stand til å dyrke fram ein personleg forteljarstil.
· Medieetikk og mediejuss
Målet med undervisninga er å utvikle studentane sine evner til å analysere og vurdere medieetiske og mediejuridiske problem knytta til publisering. Viktige tema er pressefridom, personvern, opphavsrett og kjeldevern. Undervisninga tek også opp forholdet mellom dei presseetiske publiseringsreglane og dei juridiske publiseringsreglane. Gjennom førelesingar, praktiske døme og oppgåver får studentane kunnskapar om medieetikk og medielovgjevinga. Tidleg i studiet får studentane ei grunnleggjande innføring i medieetikk og det lovverket som regulerer journalistisk arbeid. Seinare arbeider studentane vidare med sentrale område innafor desse temaene.
· Medievitskap
Undervisninga gir grunnleggande kunnskap om medier, ytringsfridom og offentligheit, både i eit historisk og samtidsaktuelt perspektiv. Studentane skal utvikle evne til kritisk refleksjon kring medias makt og profesjonsroller. Siste del av undervisninga går vi breiare inn i medie- og kommunikasjonsteorien og set den i eit humanistisk og samfunnsvitskapleg perspektiv. Studentane blir introduserte for dei mest vanlege verktøya som forskarar brukar i arbeidet med å forstå medias innhald, makt og rolle i samfunnet. Målet med undervisninga er at studentane også skal utvikle ferdigheiter knytt til akademisk oppgåveskriving.
Studiet kvalifiserer til å kunne søkje om opptak til Master in Media Practices ved Høgskulen i Volda.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet må sjåast i samanheng med innhald og arbeidsmåtar i emna. I tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal studenten ha følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:
Kunnskapar
Studenten skal
ha brei kunnskap om journalistrolla og journalistikken sitt samfunnsoppdrag
ha brei kunnskap om journalistisk metode, nyheitsjournalistikk, medieetikk og mediejuss, kjeldearbeid og kjeldekritikk, offentleglova, reglar for publisering
ha brei kunnskap om redaksjonelt arbeid og dei ulike funksjonane i ein redaksjon
ha god kunnskap om den journalistiske forteljinga, ulike sjangrar, språkbruk, dramaturgi og produksjon på ulike plattformer
ha grunnleggande kunnskap om utviklinga innan digitaljournalistikk og kritisk innsikt i aktuelle etiske problemstillingar
ha grunnleggande kunnskap om offentleg forvaltning, viktige institusjonar i arbeidslivet og sentrale problemstillingar i norsk samfunnsliv
ha grunnleggande kunnskap om norsk mediehistorie, utviklinga av media og problemstillingar knytta til media si rolle i samfunnet
ha grunnleggande kunnskap for å forstå medias innhald, makt og rolle i samfunnet
Ferdigheiter
Studenten skal kunne
gjere kildekritiske, etiske, juridiske og analytiske vurderingar i det journalistiske arbeidet, og praktisere bruk av innsynsretten og offentleglova
identifisere, prioritere og vurdere ulike typer journalistisk innhald
arbeide fram eigne idéar og gjennomføre undersøkande nyheitsjournalistikk
meistre journalistisk arbeidsteknikk og den journalistiske forteljinga, og produsere saker med god flyt og oppbygging for fleire format
meistre bruk av teknisk produksjonsutstyr og publisere saker på ulike plattformer
meistre fleire roller i det redaksjonelle arbeidet
drøfte viktige samfunnstema og analysere media
meistre akademisk oppgåveskriving og reflektere over eige fagleg arbeid
Generell kompetanse
Studenten skal kunne
reflektere godt rundt journalistikken si rolle og plass i samfunnet
reflektere godt rundt eiga profesjonsrolle og eige arbeid
gjere sjølvstendige etiske vurderingar rundt utviklinga i journalistikken
setje seg inn i nye problemområde og analysere saker frå ulike perspektiv
delta i dagleg evalueringsarbeid og reflektere rundt eige og andres arbeid
samarbeide godt med andre, ta eige ansvar og jobbe sjølvstendig
Organisering og arbeidsmåtar
Bachelorgraden i journalistikk ved Høgskulen i Volda (HVO) er sett saman av både obligatoriske og valfrie emne, og er på 180 studiepoeng. Oppbygginga av studiet og oversikt over emne som kan veljast ved HVO går fram av studiemodellen.
Det tredje semersteret er eit valfritt semester. Eit fleirtal av studentane veljer å reise på utveksling til utlandet. Det er også mogleg å studere valfrie emne som HVO tilbyr, eller ta emne ved andre norske utdanningsinstitusjonar (må godkjennast på førehand).
Studiet er arbeidskrevjande med stor grad av obligatorisk undervisning, obligatoriske innleveringsoppgåver og obligatorisk deltaking i interne øvingsproduksjonar. Studentane skal gjennomføre journalistiske øvingar og vurdere sine eigne arbeid i høve til relevant teori. Studiet spenner frå dei enklaste journalistiske arbeidsteknikkane og til meir analyserande og undersøkjande journalistikk.
I løpet av studiet skal studentane gjennomføre fire periodar med obligatorisk praksis. I dei tre første periodane er det intern praksis. Studentane vel eit praksisemne og arbeider saman i ein stor redaksjon med produksjon og punblisering av journalistisk innhald. Studentane må velje ulike praksisemne i første og andre periode. Fordjupingspraksisen i tredje periode byggjer på eitt av vala som er gjort i første og andre periode. I siste perioden blir studentane som hovudregel utplasserte i riksdekkjande eller regionale medieverksemder, og type praksis vil vere knytt til valt fordjupingspraksis i tredje periode.
I periodane med intern praksis vert det lagt vekt på rettleiing, evaluering og refleksjon rundt journalistiske problemstillingar. Studentane må fylgje oppsette arbeidsplanar og gjere dei oppgåvene dei blir tildelte. Studentane skal òg delta i evalueringa av studentproduksjonane.
Internasjonalisering
Bachelorstudiet i journalistikk har samarbeidspartnarar i fleire land, og mange studentar vel å studere i utlandet i det valfrie tredje semster. Aktuelle emne må vere relevant for journalistisk arbeid. Det er krav om å ta 30 studiepoeng i valfrie emne dette semesteret.
