Volda-forsker med studie av medienes dekning av Berlinmurens fall

– I NRK falt Berlinmuren på nynorsk. Det var den Volda-utdannede radiojournalisten Jon Røssum som brakte de første rapportene om Berlinmurens fall. Det skjedde i Dagsnytts nyhetsbulletiner kl. 22 og ved midnatt torsdag den 9. november 1989, sier medieforsker Henrik G. Bastiansen ved Høgskulen i Volda.

Professor Henrik G. Bastiansen ved Institutt for film og animasjon har akkurat publisert en vitenskapelig studie av norske mediers dekning av Berlinmurens fall i 1989. Undersøkelsen står på trykk i nyeste utgave av Mediehistorisk Tidsskrift og inngår i forskningsprosjektet "Media and the Cold War" ved Avdeling for mediefag ved HVO.

– Radioreportasjen som Dagsnytt sendte ved midnatt var rykende fersk. Jon Røssum hadde tatt den opp i Bornholmer Strasse i Øst-Berlin mindre enn en time før. Ved et lykketreff var han tilstede akkurat der da Berlinmuren ble åpnet – som eneste journalist. Han opplevde alle journalisters drøm: å formidle et unikt øyeblikk, der historien så å si utspilte seg rundt ham, forteller Henrik G. Bastiansen.

Bastiansen forteller at han har vært fascinert av Berlinmuren og dens fall helt siden 1989.

– Jeg har lenge ønsket å lage en vitenskapelig studie av norske mediers dekning av denne hendelsen. Og nå har jeg endelig gjort det. Mediene spilte en viktig rolle i dagene rundt åpningen av Berlinmuren. Ja, det er faktisk umulig å forklare hendelsesforløpet i Berlin uten å ta med hva som ble sendt i nyhetssendingene i øst-tysk og vest-tysk TV, sier Bastiansen.

Det var DDRs talsmann, Günther Schabowski, som ved en forsnakkelse, spontant kom til å si at Berlinmuren skulle åpnes øyelikkelig. Hvert ord ble sendt direkte i DDR-fjernsynet.

– Nyheten var en sensasjon og ble spredt øyeblikkelig. Vest-tysk TV slo nyheten stort opp og øst-tysk TV bekreftet den. Dermed begynte folk å strømme til Berlinmuren for å se om det var sant. Presset fra folkemassene ble etterhvert så stort at grensevaktene ga opp – og åpnet muren. Hendelsesforløpet i Berlin er spennende som en thriller og det hele er etterhvert beskrevet i en stor internasjonal faglitteratur. De norske medienes dekning er det derimot ingen som har studert før nå, sier Bastiansen.

I arbeidet sitt legger Bastiansen frem et fyldig materiale som dokumenterer dekningen i detalj, både i presse, radio og TV.

– Dette er faktisk den lengste vitenskapelige artikkelen jeg noensinne har hatt på trykk, forteller han.

Artikkelen er gratis tilgjengelig på nettsidene til Norsk Mediehistorisk Forening.