Undervisninga er organisert i 3 vekesamlingar, med mandag som studiedag (førebuing, kollokvium, avtalt rettleiing m.m.) og med organisert undervisning tirsdag til fredag.

Samling 1: Veke 35

Samling 2: Veke 41

Samling 3: Veke 46

Undervisninga er lagt opp med ein kombinasjon av forelesingar, dialog, gruppearbeid, presentasjon og drøfting i plenum m.m. Det er lagt vekt på praktiske øvingar med utgangspunkt i deltakarane sine eigne utfordringar. Dette fordi dei fleste studentane som tek dette emnet har til dels lang og relevant arbeidslivserfaring og representerer ulike profesjonar og fagområde. Desse erfaringane og bakgrunnane blir aktivt brukt i undervisninga ved at studentane som del av den dialogbaserte undervisinga heile tida blir oppfordra til å kome med eksempel som kan illustrere forelesingane. Vidare blir alle studentane oppfordra til å  beskrive og analysere sine regionar/kommunar, desse arbeida får studentane høve til å presentere for medstudentane når presentasjonane kan brukast i undervisinga for å illustrere/utdjupe tema som det blir undervist i. Desse presentasjonane vekker normalt mykje interesse og bidreg til debatt og refleksjon. For dei studentane som ikkje har arbeidslivserfaring  blir undervisinga på denne måten ein møteplass med praksisfeltet, og for alle studentane blir undervisinga ein arena for studentaktive læringsformer.

Det blir forventa at deltakarane driv sjølvstudium mellom samlingane og at dei leverer heimeoppgåver for kommentar. Deltakarane får tilgang til eit eige elektronisk klasserom der program for samlingar, førelesingar m.m. vert tilgjengeleg for nedlasting, der deltakaren kan levere oppgåver for kommentar og kommunisere med faglæraren og med kvarandre. I dette inngår også at studentane fungerer som fagfellar for kvarandre.

Vurderingsforma er lagt nær opp til forventa arbeidsmåtar i praksisfeltet, det vil seie at studentane bruker pensumet til å forstå og forbetre praksis. Dei skal skrive to faglege artiklar, den eine under rettleiing heile semesteret og den andre i løpet av nokre dagar og utan rettleiing. Oppgåvene er utforma slik at sentrale teoriar, omgrep og modellar i emnet skal brukast til å forklare eller forstå praksis dokumenter gjennom forsking, utgreiingar, eksempel og eigne erfaringar. Vurderinga legg vekt på i kva grad studenten knyter saman teori og praksis i ei sjølvstendig og fagleg kritiske drøfting. Det er utarbeidd eigna rettleiing til studentane og sensorane om vurderingsforma, eksamenselementa og vektlegginga ved sensur.

Samling 1 Regionale utvikling og samfunnsplanlegging

På denne samlinga definerer vi omgrepet region og presenterer regionale utviklingstrekk med vekt på befolkningsutvikling, næringsvekst og attraktivitet. Deretter drøftar vi planlegging som omgrep og fenomen, herunder modernitet, tid og rom, aktørar og strukturar, instrumentell versus kommunikativ rasjonalitet. Vidare drøftar vi element som politikk, makt, roller, læring og legitimitet som alle inngår i planlegging. Vi presentere tradisjonar og teoriar i planleggingsfaget og klassifiseringar av desse, og vi avsluttar samlinga med å presentere ei samansett grunngjeving for planlegging og ein design av planleggingssystem som kan bidra til legitimering av planar.

Samling 2 Innovasjon, kapabilitet og institusjonell kapasitetsbygging

På denne samlinga definerer vi ulike former for innovasjon og entreprenørskap, og vi går grundig inn på offentleg innovasjon, behovet for offentleg innovasjon og hemmarar og fremmarar av innovasjon i offentleg sektor. Vi tydeleggjer parallellar mellom kollaborativ planlegging og kollaborativ innovasjon. Deretter drøftar vi regimer i regionalpolitikken, differensiert regionalpolitikk og fire utviklingsstrategiar. Dette fører oss fram til drøfting av behovet for institusjonell kapasitetsbygging, styrking av regional handlingskapasitet og til presentasjon av og argumentasjon for ei kapasitetsbyggande planlegging basert på kopling mellom variablar i utviklingsprosessar og verktøy i planprosessar. 

Samling 3 Regional planlegging og stadutvikling

Denne samlinga er meir praktisk orientert enn dei to første. Vi startar med å presentere region- og kommuneplanlegging som formelt system. Deretter drøfte vi konkurranse versus samarbeid og lokal og regional identitets betyding for regional utvikling. Vidare presenterer vi forsking på lokale og regionale utviklingsprosessar, stadutvikling på ulike nivå, perspektiv på bypolitikk og byplanlegging og voksande byar sine regionale løysingar. Samlinga blir avslutta med repetisjon av sentralt stoff i emnet.