Semesters
BLUPRA3-D Praksis 3. årssteg, 40 dagar
Praksis skal bida til kontinuitet, samanheng, progresjon og ha ei klar forankring i kunnskapsområda. Emneplan for praksisopplæring i barnehagen 3. studieår er samordna med emneplanane for kunnskapsområda i 3. studieår. Desse er Språk, tekst og matematikk (BLUSTM-D) og Leiing, samarbeid og utviklingsarbeid (BLULSU-D).
Praksis tredje studieår har fokus på prosjektarbeid, utviklingsarbeid og tema samanheng barnehage-skule.
Praksis skal vere rettleidd, variert og vurdert.
Praksisopplæringa, saman med kunnskapsområda, skal utfordre studenten til å utvikle sin profesjonelle identitet. Studenten skal ha utvikla seg frå å være student til å bli ein profesjonsutøvar med barnehagefagleg handlingskompetanse.
Dette er nest siste praksisperiode (5 dagar praksis 4. studieår), og studenten skal vise ein tydleg profesjonell identitet. I første og tredje praksisbolk dette året er det leiing av prosjekt og utviklingsarbeid som står i fokus, og studenten skal vise at han kan leie prosjekt og utviklingsarbeid samstundes med leiardagar. Studenten skal identifisere utviklingsområde, og saman med personalet gjere endringar som utviklar kvaliteten for barna. Studenten skal vise at han er trygg i samarbeidet med dei føresette, og skarpar gode relasjonar til dei. I andre praksisbolk er det tema samenheng barnehage og skule som står i fokus, og studenten skal gjere dokumentanalyse, kartleggingar, observasjonar og eit intervju knytt til dette tema.
Praksisopplæringa skal heile tida ta omsyn til heilskapen i læringa for barna i barnehagen, og studentane skal ta omsyn til det barnegruppa har arbeidd med før praksis når dei skal planlegge og gjennomføre sine aktivitetar.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:
Studenten har kunnskap om:
- leiing, planlegging, gjennomføring og vurdering av prosjektarbeid
- pedagogisk leiing, endringsleiing og rettleiing av personale med ulik bakgrunn og ulike føresetnader
- samanheng og overgang mellom barnehage og skule
- relevant forsking, metodar og verktøy som grunnlag for leiings- og utviklingsarbeid
- barnehagen som ein lærande organisasjon
Studenten kan
- ta aktivt del i læringsrike opplevingar med barn og viser evne til å tilrettelegge barns leikemiljø
- nytte ulike observasjonsmetodar og skrive utfyllande didaktiske planar
- leie og rettleiie ei personalgruppe gjennom planlegging, gjennomføring og evaluering av eit prosjekt og leiardagar
- leie pedagogisk arbeid og ta avgjersler som fører til utvikling av praksis i praksisbarnehagen
- vere sjølvstendig, vise ein tydleg profesjonell identitet, og kunne refelektere rundt ulike perspektiv ved profesjonsutøvinga
- vise relasjonell forståing og kommunikativ kompetanse og meistre samarbeid med barn, føresette og personale
- samle inn empirisk datagrunnlag
- reflektere og balansere mellom målstyrt pedagogisk leiing og dialog med personalet
- balansere mellom å ta omsyn til eigne behov og være andreorientert
- reflektere kritisk over eigen praksis og justere denne under rettleiing
- finne, vurdere, vise til og formidle relevant fagkunnskap munnleg og skriftleg
Studenten
- viser at han har relasjonskompetanse til barn, tilsett og føresette
- legge til rette for og sikre sikre medverknad frå personalet og barna
- vurderer kva leiarhandlingar som er naudsynte for å skape ei ønska utvikling i høve utviklingsarbeidet
- leier pedagogisk utviklingsarbeid og bidreg til nytenking for barnehagen
- deltek i faglege diskusjonar innanfor utdanninga sine ulike fagområde og dele kunnskap og erfaringar
Praksisopplæringa 3. studieår deltid omfattar 40 dagar, fordelt på tre praksisbolkar. Som ein del av førebuinga til praksis skal studenten delta på generell praksisførebuing og til praksisførebuande møte.
I samråd med styrar i praksisbarnehagane og prakssikoordinator ved høgskulen får studentane tildelt ein praksisbarnehage for heile tredje studieår. Praksislærar har ansvar for kvalitet og heilskap i praksisperioden, og skal framstå som ein tydeleg rettleiar og rollemodell. Praksislærar skal gi studenten munnlege og skriftlege vurderingar med framovermeldingar undervegs og til slutt i praksis. Det er ein føresetnad at praksislærar har rettleiande samtalar med studenten i det daglege arbeidet.
I den første andre praksisbolka skal studenten arbeide med prosjektarbeid. Studenten skal leie, planleggje, gjennomføre og vurdere eit prosjektarbeid, der han blandt anna skal leggje tilrette for eit leikemiljø som støttar tema for prosjektet. Student og praksislærar skal sikre seg at studenten har forstått innhaldet i alle kategoriane i ein didaktisk modell, og samanhengane mellom dei. Foreldresamarbeid skal vere ein viktig del av prosjektet. Studenten må i tilegg til å ta kontakt med føresette, forsøkje å skape gode dialogar om barna sin kvardag i barnehagen med dei.
Andre praksisbolk skal ha fokus på med samanheng og overgang mellom barnehage og skule. Før praksisbolka tek til skal studenten ha oversyn over kva ulike styringsdokument seier om samanheng og overgang mellom barnehage og skule. Studenten skal gjere observasjonar og kartleggingar i heile barnehagen, og sjå på korleis det er lagt til rette for progresjon i innhald og aktivitetar dei yngste og eldste barna møter. Studenten skal samle datamateriale ved observasjon og kartlegging av det fysiske miljøet, og ved å gjennomføre eit intervju med styrar eller pedagogisk leiar.
I tredje praksisbolk skal studentane, saman med personalet, leie eit mindre pedagogisk utviklingsarbeid på avdelinga/basen. Når ein leier eit utviklingsarbeid inngår det planlegging, gjennomføring og vurdering av læring og læringsprosessar i personalgruppa. Det føreset didaktisk planlegging, dvs. kunnskap om situasjonen no (kva kan dei), eit målbilde (kva ønskjer vi å kunne gjere) og tiltak (kva er god praksis, til dømes utifrå nyare forsking).
Studenten skal gjennomføre leiardagar i praksis. I tredje praksisbolk kan ein legge til rette for at nokre av medarbeidarane på avdelinga kan fristillast til andre oppgåver, slik at studentane inngår som ein del av grunnbemanninga.
Studenten skal ta aktivt del i barnehagen sine arbeidsoppgåver og vise initiativ og engasjement i høve barn, foreldre og personale. Studenten skal vere aktiv i rettleiingstimane og reflektere over barnehagelæraryrket og profesjonell identitet. All dokumentasjon av praksis skjer gjennom rettleiings- og dokumentasjonsverktøyet MOSO (Mentoring and Observation Software). Tidleg i praksisperiodane skal studenten gjennomføre ein forventningssamtale med praksislærar, der forventningar mellom partane vert klargjort. Studenten skal gjere oppsummering/konklusjon med framovermelding frå praksis året før kjent for praksislærar i den første forventingssamtalen.
Vi viser til emnet i Canvas for meir informasjon.
Frammøtekrav:
Det er krav om 40 dagar frammøte for å få karakteren stått i praksis
Arbeidskrav:
- Studenten skal gjennomføre praktisk arbeidkrav i tilknyting til emne BLUSTM-D (prosjektarbeid)
- Studenten skal gjennomføre praktisk arbeidkrav i tilknyting til emne BLUSTM-D (samanheng barnehage og skule)
- Studenten skal gjennomføre praktisk arbeidkrav i tilknyting til emne BLULSU-D (utviklingsarbeid)
- Studenten skal planlegge, leie og evaluere leiardagar med utgangspunkt i barnehagen si dagsrytme og overordna planar
Sensur vert gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, § 9-4.
I praksis skal det skje ei kontinuerlig vurdering av studenten si evne til å meistre si framtidige rolle som barnehagelærar. Praksislærar skal i løpet av praksis gje studenten ei munnleg, rettleiande undervegsvurdering av arbeidet frå dag til dag. På slutten av første praksisbolk, skal studenten i tillegg motta ei skriftleg midtvegsvurdering. Etter andre praksisbolk skal studenten motta ei skriftleg vurdering, før endeleg sluttvurdering med karakteren stått/ikkje stått blir gitt etter tredje praksisbolk. Dei skriftlege vurderingane skal leggjast fram for studenten, og studenten skal saman med praksislærar signere for at informasjon om vurderinga er gitt. Vurderingane skal vere læringsfremjande, og vere studenten sitt grunnlag for vidare utvikling. Praksislærar har hovudansvar for å gje vurderinga. Oppfølgingslærar og styrar skal involverast i vurderinga. Praksislærar skal gjere løpande skikkavurdering, og så raskt som råd gi tilbakemeldingar dersom studenten viser manglar etter Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.. Manglar på dette område kan vere grunnlag for karakteren ikkje stått. Alle arbeidskrava i praksis skal vere gjennomførte og godkjente for å få karakteren stått i praksis. I tillegg må kravet om 100% frammøte vere stetta.
Følgjande retningsliner skal praktiserast i samband med karakteren ikkje stått i praksis:
- Studenten skal motta skjema 1, varsel om fare for ikkje stått i praksis, før karakteren kan setjast til ikkje stått.
- Ein student som får ikkje stått i praksis får høve til å gjennomføre eitt nytt praksisforsøk. Studenten får i ny praksisperiode rettleiing av ein ny praksislærar på det området studenten har vist manglar. Praksislærar skal vere kjend med vurderinga frå perioden med ikkje stått, for å rettleie mest mogleg spesifikt på det studenten skal forbetre.
- Ein student som har karakteren ikkje stått på andre praksisforsøk, får ikkje flytte opp i neste studieår og må avbryte studiet.
- Early Childhood Education - bachelor (part time)
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Praksis | Individual | Pass / fail | Det vert utarbeid eige vurderingsskjema i samband med praksisgjennomføringa. Vi viser til emnet i Canvas for meir informasjon. |