Formålet med emnet er å gi studentane ei innføring i spansk historie frå siste del av mellomalderen og fram til vår tids demokratiske og uavhengige spanske stat. Hovudfokus ligg på nyare spansk historie, med særleg vekt på spenningane mellom liberale og demokratiske moderniseringsprosjekt mot meir autoritære og tradisjonalistiske ideologiar og rørsler. I tillegg kjem utviklinga av kryssande identitetar  i spenningsfeltet mellom delvis overlappande og konkurrerande regionale og nasjonale rørsler. Emnet handlar såleis, på den eine sida, om spanske nasjonale identitetar eller nasjonsbyggingsprosjekt, som til dømes den liberale 1800-talsnasjonalismen og Francoregimets nasjonalkatolisisme. På den andre sida handlar det om framveksten og konsolideringa av regionale identitetar, til dømes i Baskarland, Catalonia og Galicia. Forholdet til omverda (som Latin-Amerika, Europa/EU og NATO) blir også analysert.  Kjønnsperspektivet står sentralt, ikkje berre realhistorisk, men også idéhistorisk. Emnet tek såleis føre seg både gryande tankar om ei meir sjølvstendig kvinneleg borgarrolle i opplysningstida og den første og den andre kvinnesaksbølgja i nyare tid. Det handlar også om at synet på religion, kjønnsroller og familie medvite har vore brukt til å dra skiljeliner dei ulike rivaliserande rørslene.  Emnet er delt i 4 hovudbolkar: Det spanske samfunnet frå mellomalderen til tidleg nytid - pluralisme, dynasti og einsretting. Det spanske imperiet - opphav, ekspansjon og kulminasjon Det liberale og det tradisjonalistiske Spania - konstitusjonelle monarki, den republikanske tradisjonen og Den 2. republikken, borgarkrigen og Franco-regimet Den demokratiske autonomistaten 1975 - overgangen til demokratiet, dei autonome regionane, det vanskelege nasjonsomgrepet, økonomisk vekst og krise, arven frå Franco-tida og kampen om det historiske minnet.