Vitskapsteori er systematiske studiar av kva som kjenneteiknar vitskapleg forsking, aktivitet og kunnskap. Emnet tek utgangspunkt i at kulturmøte er eit fagfelt der ein treng omgrep, teoriar og analytiske reiskapar frå både humaniora og samfunnsvitskapane. Studiet tek derfor opp til drøfting ulike metodar frå både humanistiske og samfunnsvitskaplege forskingstradisjonar. Studentane skal lære seg å kombinere metodar frå ulike fagtradisjonar i sitt eige arbeid, særleg i historie og religion. Emnet består av ein felles innføring i vitskapsteori og metode, samt utvikling av ei individuell prosjektskisse til masteroppgåva.

Vitskapsteori og metode

I dette delemnet blir det gjeve ei innføring i vitskapsteoriens hovudspørsmål, med vekt på dei historisk-filosofiske fagtradisjonane. Studenten får ei innføring i dei vitskapsteoretiske spørsmåla innan historie og religion, og betydninga av desse faga for kulturmøte. Dei sentrale omgrepa og teoriane på fagfeltet blir drøfta, samt tilhøvet mellom kultur og språk. Det blir også gjeve ei innføring i forskingsetikk. I metodedelen ligg vekta på historiske, religionsvitskaplege, komparative, fortolkande, og samfunnsvitskaplege metodetradisjonar.

Prosjektskisse

Prosjektskissa skal innehalde: 

• ei framstilling og avgrensing av tema/felt for masteroppgåva
• formulering av problemstilling, eventuelle arbeidshypotesar, og drøfting av sentrale metodespørsmål relatert til oppgåva
• oversyn over forskinga som er gjort på temaet/feltet
• planar for framdrift av arbeidet med mastergradsoppgåva, t.d. planar for kjeldeinnsamling, innhenting av empiriske data og opphald ved andre institusjonar
• ei liste over utvalt vitskapsteoretisk og metodisk litteratur til oppgåva (ca. 500 sider)