Semesters
REL207 Livssynsmarknad og livssynsdebatt
Grunnstudium (60 eller 50 studiepoeng på 100-nivå) i religion, livssyn og etikk eller tilsvarande.
Emnet gjev kunnskap om det religiøse og livssynsmessige mangfaldet frå 1970-talet til i dag slik dette kjem til uttrykk i offentlege debattar og innslag i media og andre allmenne fora. Det vert lagt særleg vekt på innslaget av nyreligiøse og alternativreligiøse uttrykk, på nyare religionskritikk og på den aktuelle diskusjonen omkring ateisme.
Emnet omfattar følgjande delemne:
1. Sekularisering, «refortrylling» og livssynsmarknad. Eit kulturanalytisk perspektiv.
Delemnet gir ei innføring i sekulariseringsteoriar, teoriar om seinmoderne religiøsitet og livssynsdanning, samt livssynsdanning i postmoderniteten knytt til tema som identitetsdanning, ungdomssosiologi og ungdomskultur.
2. Nye religionar, sekter og rørsler. Eit oversyn.
Delemnet er eit studium av døme på kristeleg inspirert nyreligiøsitet, hinduistisk inspirert nyreligiøsitet og sekter (mellom anna okkultisme, neopaganisme, scientologi og satanisme). Det gis også ei innføring i New Age og den postmoderne alternativmarknaden (mellom anna livssyn og livshjelp, scientologi og UFO-sekter).
3. Nyreligiøsiteten i møte med norsk kristendom.
Delemnet gir ei innføring i allmenne kyrkjelege reaksjonar på nyreligiøsiteten, møtet med austleg inspirerte livsperspektiv og utfordringa frå den nye okkultistiske interessa
4. Vitskap og livssyn.
Delemnet tek føre seg forholdet mellom tru og fornuft, den nye religionskritikken (mellom anna debatten mellom teismen og ateismen), og tilhøvet mellom kristen skapartru og naturvitskap.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:
Studenten
- har kunnskap om ulike forståingar av sekulariseringa og av vilkåra for religiøsitet i det seinmoderne samfunnet
- har kunnskap om nyare teoriar om religiøs identitetsdanning og sosialisering, og kunne drøfte ulike religiøse og livssynsprega innslag i ungdomskulturen ut frå desse
- har kunnskap om nyreligiøsitet og alternativrørsle, både i form av ulike samfunn og retningar, og som moment i populærkultur og media
- har kunnskap om korleis nyreligiøsiteten har vorte møtt av kyrkjereligionen i landet vårt
- har kunnskap om religionskritiske livssynsutkast med utgangspunkt i nyare naturvitskap, og som moment i populærkultur og media
- har kunnskap om nyare teologisk apologetikk i møte med ateisme og religionskritikk
Studenten
- kan gjere greie for det samtidige religiøse og livssynsmessige mangfaldet
- kan reflektere over eiga fagleg utvkling
- kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff om livssynsmarknad og livssynsdebatt og framstille dette slik at det belyser ei problemstilling
- kan beherske relevante faglege verktøy, teknikkar og uttrykksformer
Studenten
- kan formidle sentralt fagstoff som teoriar, problemstillingar og løysingar skriftleg og gjennom andre aktuelle uttrykksformer
- kan utveksle oppfatningar og erfaringar med andre med bakgrunn innan fagområdet
Undervisninga går over eitt semester og består av forelesingar i delemna, og eit obligatorisk oppgåveseminar på nett som også inkluderer interaktiv studentaktivitet. Det blir gjeve individuell rettleiing, først og fremst knytt til oppgåveskriving.
For å kunne gå opp til eksamen må studenten
- ha fått godkjent to innleveringar knytt til eitt eller fleire av delemna innan fastsett frist
- ha delteke i eit oppgåveseminar der studenten har lagt fram eit utkast til innleveringsoppgåve, og har kommentert eit oppgåveutkast frå ein medstudent.
Sensur blir gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, § 5-11.
- Religious studies - specialization
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Home exam | Individual | 3 Days | A-F, A is the best grade and E is the lowest passing grade | 100 | Digital eksamen. | Alle. | Ei skriftleg oppgåve på 3000 ord (+/-10%) |