Om studiet: 

Forståing av faget sosialt arbeid som samspel mellom fag, samfunnsmessige og sosialpolitiske forhold er gjennomgåande i oppbygginga og innrettinga av utdanninga. Sosionomen skal bidra til at samfunnet gjennom sosiale hjelpeordningar fremmer menneske si evne og muligheiter til å meistre livsoppgåver. Og gjennom tiltak og samhandling bidra til at sosiale problem kan løysast eller meistrast i eit samfunn der kunnskap om og ferdigheter i tverrfagleg samarbeid og brukarmedverknad er sentrale. Studiet legg opp til å utdanne brukarorienterte, reflekterte og analytiske sosionomar, som er kvalifiserte til å arbeide med menneske i vanskelege livssituasjonar. Det blir difor lagt vekt på bevisstgjering av verdigrunnlag, ved at studentane blir oppøvd i evne til kritisk refleksjon over eigne verdiar og haldningar.

Sosionomen sin kompetanse er retta mot lokalsamfunn, organisasjonar, grupper, familiar og enkeltpersonar. Aktuelle arbeidsoppgåver omfattar førebyggjande - og klientretta arbeid, sakshandsaming og oppfølging. Sosionomens arbeid vert utøvd både i og utanfor institusjon, hovudsakleg innanfor kommunale og statlege tenester. Sosionomen arbeider hovudsakleg innanfor Nav, kriminalomsorg, rehabilitering, rus, psykiatri, og barne- og familievernet.

Fordi yrkesfeltet er meir dynamisk enn nokon gong, er det viktig å utdanne sosionomar som er fleksible med tanke på fagleg innretting. Vi er difor opptekne av å sikre at studentane har ein solid fagleg plattform fagleg og metodisk med på vegen ut i ein omskiftande arbeidsmarknad.

Ved sosionomstudiet vert følgjande kompetansar og perspektiv sett som særleg sentrale:

Samarbeids- og relasjonskompetanse
Å arbeide som sosialarbeidar inneber å utøve omsorg, formidle tenester og forsvare rettane til brukarane, samtidig som rolla som sosialarbeidar inneberer å utøve sosial kontroll over andre menneske. Dette føreset at ein kan leve seg inn i brukaren sin livssituasjon og oppleving av hjelpeapparatet, kan etablere tillitsfulle relasjonar og samhandle med brukar og andre. For å kunne vere med å betre livsvilkår for brukarar, må sosialarbeidarar også ha kompetanse innan tverrprofesjonelt samarbeid.

Solidarisk heilskapsperspektiv
Sosialt arbeid er verdibaserte handlingar. I møte med brukarar som på grunn av ulike hindringar ikkje vil vere i stand til, eller ha vanskar med å realisere sine menneskelege behov, treng sosialarbeidaren ei heilskapleg forståing av mennesket sin livssituasjon fysisk, psykisk, sosialt, materielt og kulturelt. Sosialarbeidaren skal i samarbeid med den einskilde og andre samarbeidspartar finne løysingar for at vedkomande skal kunne kome over eller kompensere for hindringar, frigjere ressursar og utløyse meistringsevne. Slike faglege perspektiv fordrar evne til etisk refleksjon, og etikk vert tematisert i alle semestera i studiet.

Forvaltningskompetanse
Sosionomar møter enkeltpersonar, familiar og grupper med behov for velferdstenester, og forvaltar og formidlar store samfunnsmessige ressursar. Til dette trengst kjennskap til ulike ordningar og rettar. Sosionomen må i tillegg ha sosialfagleg og analytisk kompetanse, og kunnskap om lovverk for å kunne vareta rettstryggleik, gjere gode vurderingar og ha god rolleforståing. I utdanninga vert det lagt vekt på analyse av praksisnære kasus og praktiske øvingar for å bidra til utvikling av god forvaltningskompetanse.

Analytisk kompetanse
Sosionomen står i sin praksis overfor komplekse situasjonar der det kan vere utfordrande å ta avgjerder. Det vert i utdanninga lagt vekt på å øve opp analytiske ferdigheiter for å styrke vurderings – og avgjerdskompetansen. Dette inneber praktiske øvingar der fakta, fagteori, vitskapsteoretiske perspektiv, metodiske val, skjønnsutøving og etiske vurderingar inngår.

Internasjonalisering og kultursensitivitet
Globale prosessar som migrasjon og flukt har gjort Noreg til eit meir samansett og fleirkulturelt samfunn og skapt nye utfordringar for sosialt arbeids- og yrkesfelt. Det globale perspektivet vert difor meir sentralt, saman med utvikling av kultursensitive tilnærmingar i arbeidet. Det blir viktig med ei opa og undersøkande innstilling til menneske med ulike sosiale identitetar for å forstå og arbeide i ei meir kompleks verd. I utdanninga blir det i undervising og i arbeid med praksisrelevante kasus lagt vekt på å utvikle kultursensitiv kompetanse. Global forståing og utvikling av kulturell kompetanse kan også utviklast gjennom studentutveksling og klientpraksis i utlandet.