Derfor bør du snakke med barna om maten dere spiser

Snakker du på en god måte med barn om maten de får servert, kan det være med på å gi dem både et rikere språk og større glede av mat resten av livet, mener forsker.

Hvis barnet sier: «Jeg liker ikke brokkoli.», har Erik Fooladi et godt tips.

– Hvis du da serverer barnet to biter med brokkoli og sier at vi skal finne ut hvilken av dem som er mykest, kan det gjøre opplevelsen helt annerledes for barnet. Da er det ikke lenger så farlig om barnet liker brokkoli, det er selve utforskinga som står i sentrum. Det er en måte å lure seg inn bakdøra på, sier Fooladi.

Han er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda, kjemiker i bunnen og har gjennom mange år forsket på mat og matlaging, smaks- og sanseopplevelser og hvordan en kan koble dette opp mot undervisning i skolen.

– Hva smaker det?

Fooladi mener vi lett kan gå i en klassisk «felle» når vi serverer mat – både til voksne og barn. Spørsmålet den som har laget maten og/eller serverer spør er ofte: «smakte maten godt?». Det er et ja/nei-spørsmål som i seg selv ikke innbyr til mye prat og diskusjon om det som ligger på tallerkenen foran deg.

– Endrer man litt på spørsmålsstillingen er det enklere å gå vekk fra en tommel opp eller tommel ned-vurdering. En kan heller spørre «hva smaker det?» eller «hva kjenner du at det smaker?». I stedet for at svaret fra barnet tidligere kanskje hadde vært «brokkolien var god», vil svaret til dette spørsmålet innby til en beskrivelse av brokkoliens konsistens, smak og farge. Det gjør det også enklere for de andre rundt matbordet, både voksne og barn, til å hoppe inn i diskusjonen og alle kan bli mer bevisst det en spiser, forklarer Fooladi.

Han ønsker på ingen måte å rette noen pekefinger mot voksne og påpeke feil, men vil heller oppfordre til å ta egne valg med den kunnskapen de har og tilegner seg. 

Utvikler vokabularet

Denne type samtaler rundt middagsbordet er stimulerende og utviklende, mener Volda-forskeren. Beskrivelser av om grøten har en glatt eller mer kornete konsistens, om potetene som ble servert i dag var mykere enn den i går og hvilke ord en vil bruke for å beskrive smaken av jordbær, er verdifulle i utvikling både av språk og i smaksutvikling hos barn så vel som voksne.

– Det krever ofte at barna bruker et rikere språk enn det de gjerne er vant med. Det å være bevisst på det man sanser og snakke om det, er veldig stimulerende for utvikling av begreper og språk. 

– Tenk deg for eksempel at du skal beskrive forskjellen på opplevelsen av en sitron og en lime uten at du skal bruke ordene sitron og lime. Begge er sure, kanskje også litt bitre. De er saftige, de har ulik farge. Men hva er forskjellen på lukten av sitron og lukten av lime? Vi har ord for de ulike grunnsmakene (søtt, salt, surt, bittert osv.), men vi har ingen «grunnlukter». Dermed må vi assosiere, bruke kreativiteten, bruke flere ord, eksemplifiserer Fooladi det med.

Rikere matopplevelser

I forskningen sin ser Fooladi på smaksopplevelser på tre ulike måter; man kan tenke seg tre dimensjoner ved smak. Den første er smak som fysiologisk sans, for eksempel at smaksløkene på tunga, når de kommer i kontakt med noe salt, sender av gårde signaler til hjernen. Hjernen forteller oss da at «dette er salt». I denne dimensjonen blir smak en «ting», et fenomen, et substantiv. 

Den andre dimensjonen er å se smak som måleinstrument. Smak blir da en handling i stedet for en ting/fenomen. Smak blir et verb, altså å smake. Målet med handlingen er å måle og vurdere noe.

Den tredje dimensjonen er smak som estetisk erfaring. Her er også smak en handling, et verb, men målet med handlingen er handlingen i seg selv. Det kan for eksempel være å velge å spise på restaurant for smaksopplevelsens skyld selv om man kunne fått det samme næringsinnholdet ved å spise ei matpakke på skolen eller på kontoret.

– Estetiske erfaringer kan man også få om man kommer over noen markjordbær på tur i skogen. Det er heller ikke gitt at alle estetiske erfaringer er behagelige for å være estetiske, sier Fooladi.

De tre dimensjonene vil alltid flyte over i hverandre, men de gir likevel et nyttig perspektiv på smak for eksempel i forbindelse med utdanning, eller når vi snakker om smaksutvikling hos barn og unge. 

– Å vri fokuset mot å bruke smak som et måleinstrument, enten hjemme eller på skolen, kan man eksempelvis fremme aksept for nye smaksopplevelser ved at det å smake ikke blir en plikt, men at det får en utforskende karakter. Å smake blir et «oppdrag». Det kan være med på å gi barn og ungdom en vei inn til en rikere matverden, og opplevelser de ikke vil ha fått om de ikke turte eller ville smake, forklarer Fooladi.

Hvordan høres havregrøt ut?

Der naturfaglærere er opptatt av det fysiologiske som skjer med tunga og hjernen, er for eksempel kokker og kokkelærere mer opptatt av å bruke smaken til å vurdere, nyansere og komme opp med ideer til nye smakssammensetninger.

I de nye lærerplanene for grunnskolen og videregående skole som kom i 2020, er det vektlagt at barn og ungdom skal utforske. Fooladi ser på det som helt naturlig at en kan samarbeide om utforsking tverrfaglig i fag som naturfag, mat og helse og musikk – for å bruke sansene i et bredere perspektiv, som for eksempel smakssansen.

I en utforskende aktivitet i en aldersblandet småskole fikk først en elev smake på en kornete havregrøt og en glatt fløyelsgrøt, deretter skulle eleven lage et kort musikkstykke på piano som passet til hver av de to grøtene. 

Deretter fikk de andre i klassen smake på de to ulike grøtene og så høre musikken som klassevenninnen hadde laget. Elevene skulle så gjette hvilken musikk som tilhørte hvilken grøt. Om lag 70 prosent av elevene gjettet riktig, at de lyse, forsiktige tonene skulle tilhøre fløyelsgrøten, mens de mørkere tonene var paret med den kornete havregrøten. 

Dele sanseopplevelser

Hvor mange som «gjettet riktig» var nødvendigvis ikke det viktigste for Fooladi og hans kollegaer.

– Etter en slik aktivitet kan vi samtale om sanseopplevelser og hvordan individuelle opplevelser kan deles mellom mennesker og forstås av andre. Elevene kan slik få omsatt sine sanseopplevelser i talt språk og også se en kobling til hvordan musikk som språk kan formidle opplevelser, sier Fooladi før han fortsetter:

– Dette er også et godt eksempel på åpen utforsking hvor læreren ikke har svaret liggende i skuffen, noe skolen er blitt bedt om å gjøre mer av gjennom de nye læreplanene. Og det er et spennende og likeverdig møte mellom realfag og praktisk-estetiske fag.

Referanser:

Fooladi, E. (2020). Smak som kroppslig sans, utforsking og estetisk erfaring. Forskerfrø nr. 1/2020, 26-30. Hentet fra https://www.naturfagsenteret.no/c2295698/tidsskrift/vis.html?tid=2295706 

Fooladi, E. (2020). Kan smak måles? Naturfag nr. 1/2020, 12-15. Hentet fra https://www.naturfagsenteret.no/c1515376/tidsskrift/vis.html?tid=1489793 

Fooladi, E. C. (2020). Putting sense experiences at the front in STEAM-oriented inquiry. Paper presentert på International LUMAT Symposium 2020, Universitetet i Helsingfors. Hentet fra https://www.luma.fi/en/lumat-2020 (videoforedrag)

Fooladi, E. (2020). Taste as Science, Aesthetic Experience and Inquiry. I: P. Burnard og L. Colucci-Gray (Red.), Why Science and Art Creativities Matter: STEAM (re-)Configurings for Future-making Education (s. 358-380). Leiden: Brill | Sense. Hentet fra https://doi.org/10.1163/9789004421585_020 

Fooladi, E., Hopia, A., Lasa, D., og Arboleya, J.-C. (2019). Chefs and researchers: Culinary practitioners' views on interaction between gastronomy and sciences. International Journal of Gastronomy and Food Science, 15, 6-14. Hentet fra https://doi.org/10.1016/j.ijgfs.2018.11.003 

Hopia, A., og Fooladi, E. (2017). Kjemi på kjøkkenet - Om hvorfor kaka faller sammen og andre kjøkkenhistorier. Oslo: Humanist forlag.