Forskere fra hele verden luktet på Sunnmøre

Nylig var 15 internasjonale forskere på tverrfaglig luktseminar på Runde og i Ålesund. De forsker på lukt innen alt fra arkitektur, via antropologi, til matvitenskap, og var på luktvandringer både i fjøra på fugleøya og i Atlanterhavsparken.

I fjor startet forskningsprosjektet «Olfactory cultural studies», som kan oversettes til «lukt-kulturelle studier». Da fikk ei tverrfaglig internasjonal gruppe på fire forskere midler fra Nordforsk sitt program for samarbeid til et toårig prosjekt.

Målet med prosjektet er å gjennomføre utforskende seminarer for å undersøke og utvikle forskningsmetoder som tar luktesansen vår på alvor.

I prosjektgruppa sitter førsteamanuensis Erik Fooladi ved Institutt for realfag på HVO sammen med prosjektleder Antti-Ville Villén (kunstuniversitetet i Helsingfors), Qian Janice Wang (Universitetet i København) og Anu Hopia (Universitetet i Turku). De kommer alle fra ulike fagområder, og 3.–6. september samlet de forskere fra hele verden til seminar på Sunnmøre – nærmere bestemt Runde Miljøsenter og akvariet og vitensenteret Atlanterhavsparken i Ålesund.

Vil forstå luktesansens rekkevidde

I tillegg til å diskutere deltakernes individuelle prosjekter er det et mål i forskningsprosjektet å bygge forskningsnettverk og utvikle samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningsmetoder som kan hjelpe oss å forstå hvordan vi bruker lukt til å skape mening:

• Hvordan skaper vi mening fra lukt i ulike miljøer?
• Hvordan forstås og representeres luktfenomener i kunst og medier?
• Hvilke roller spiller lukt i utvikling av sosiale og kulturelle identiteter?

Årsaken til at det er mye upløyd mark i forskning på lukt, strekker seg langt tilbake, kanskje helt tilbake til antikkens Hellas, forteller HVO-forsker Erik Fooladi:

– Spesielt i vestlig akademisk kultur har syn og hørsel tradisjonelt tilhørt «de høyere sanser», knyttet til kunnskap, kunst, det maskuline og tankeverdenen. Smak, lukt og berøring, derimot, har vært oppfattet som «lavere sanser», i hvert fall i samfunnsvitenskapene og humanistiske fag.

Fooladi forklarer at lukt som menneskelig sans har vært mye forsket på, som for eksempel effekten av covid-19, mens lukt som kulturelt fenomen, og som handling, er langt mindre studert.

– Ikke minst gjelder dette hvordan vi skal klare å framstille forskningsresultater om lukterfaringer skriftlig, altså ved hjelp av tegn i vitenskapelige tidsskrifter.

Stor bredde i forskningen

Deltakerne på seminaret kom fra svært ulike fagområder og presenterte prosjekter der lukt var en sentral komponent:

• Utvikling av litteraturvitenskapelige forskningsmetoder for å forstå luktens rolle i litteratur (litteraturvitenskap – USA).
• Lukten av død i Japan; luktens rolle for de som arbeider med å rydde opp når mennesker har gått bort i sitt eget hjem, og den kulturelle rollen røkelse spiller i japanske ritualer relatert til død (antropologi – USA og Australia).
• Lukt brukt som virkemiddel i museer og kunstgallerier (formidling – Belgia/Nederland og Irland).
• Luktens plass blant de fem sansene når barn og voksne skal tegne ulike smaksopplevelser av mat og drikke (undervisning og læring – Italia).
• Likheter og forskjeller i lukt mellom ulike slags ferskvannsfisk (matvitenskap – Finland).
• Lukt i multisanselige kunstinstallasjoner og performativ kunst (kunst – Finland og Argentina/Norge).
• Luktens plass i promotering av et byutviklingsprosjekt i Amsterdam (arkitektur – Nederland).
• Utvikling av et «aromahjul» til bruk i beskrivelser og vurdering av Comté-ost (matkultur/matvitenskap – Frankrike).
• Luktens plass i tilrettelegging av miljø for unge ukrainske flyktninger i Polen (sosiologi – Polen).

Vandringer på ferten av Sunnmøre

Som del av utviklingen av forskningsmetoder ble det gjennomført luktvandringer («olfactowalks») i ulike miljøer på Runde og i Atlanterhavsparken, der deltakernes opplevelser og assosiasjoner ble dokumentert.

Både gjennom forskernes egne prosjekter og i felles utvikling av forskningsmetoder ønsker forskerne å få innsikt i for eksempel hvilken rolle lukt spiller i opplevelsen, og kanskje verdsettingen av, å stå i fjøra på Runde eller sitte i et naust, for deretter å komme inn i kafeen på Runde Miljøsenter. Eller hvordan lukten i ulike deler av et museum eller vitensenter, innendørs og utendørs, preger opplevelsen og forståelsen av stedet.

Hva syntes de utenlandske forskerne om lukten av Sunnmøre?

– Underveis samlet vi inn data i form av video og spørreundersøkelser, og når vi får analysert dette, kan vi forhåpentligvis si noe mer om hvordan de erfarte dette, både individuelt og som kollektiv. Hva de syntes om luktene, spurte vi ikke om, for det å sanse handler ikke alltid om å like, men å forstå, presiserer Fooladi. Prosjektet fortsetter, og i 2024 blir det tilsvarende seminarer i Danmark og Finland.