Føremålet med dette emnet er – i ei tid med sterkt aukande internasjonalt samkvem – å gi

• forståing for samfunnssystem og historiske utviklingsprosessar i ulike deler av verda
• kunnskap om relasjonane mellom ulike sivilisasjonar og regionar

Emnet konsentrerer seg om komparative studier av sivilisasjon og av «det europeiske mirakel»: «Europa var i utgangspunktet og primitivt, lite interessant og underutviklet hjørne av verden som stadig var utsatt for herjinger fra mektige naboer. Gradvis ble Europa omformet til et dynamisk, utviklet og skapende samfunn med politisk, kulturelt og økonomisk hegemoni over resten av verden» (Carlo Cipolla). Dette sitatet vil bli problematisert, og to grunnbøker (av David Landes og Robert M. Marks) med ulikt syn på den globale utviklinga frå 1400-talet og fram til om lag 2000 er sentrale i emnet. Grunnbøkene blir supplert med eit utval artiklar.

Emnet er delt inn i 10 tematiske tyngdepunkt, der mellom anna geografiske, demografiske og kulturelle trekk i ulike delar av verda blir drøfta, og om nokre kulturelle trekk er særeigne for (Vest-)Europa eller om dei er universelle. Europas ekspansjon i Amerika og Asia i tidleg moderne tid (1500-1800), den «industriøse» og den industrielle revolusjonen i Europa får stor plass. Det samme får Vestens geografiske, økonomiske og kulturelle ekspansjon på 1800- og 1900-talet, og dei ikkje-vestlege motkreftene mot denne dominansen. Den globale fattigdomsproblematikken, forholdet mellom land i «Nord» og land i «Sør» og kva verknader den nye «globaliseringa» har på verdssamfunnet vil også bli problematisert.