Felles for alle årssteg: 

Studentane vert delte i grupper på tre til fire studentar, og dei er på same praksisskulen og i same klasse gjennom heile studieåret. Kvar gruppe får rettleiing frå praksislærar og oppfølgingslærar ved høgskulen, og praksislærar gir dagleg før- og etterrettleiing. Studentane samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, og fyller ut planlegging- og rettleiingsskjema til timar dei har hovudansvar for. Det er forventa at studentane er aktive i observasjon og rettleiing, også der dei sjølve ikkje har hovudansvar for undervisninga. Det blir nytta digitale rettleiingsverktøy i praksis. 

I samband med praksis vert det organisert obligatoriske møte der studentar, praksislærarar og oppfølgingslærar får høve til å møtast for samarbeid om planlegging av praksis og for felles refleksjon etter praksis. 

Første studieår: 

I byrjinga av praksisopplæringa første studieår får studentane ansvar for avgrensa deler av timar og aktivitetar, gjerne i lag med medstudentar. Det blir øvd på enkeltelement som det å starte ein aktivitet, samtale med elevar om faglege spørsmål, gje tilbakemeldingar, instruere og formidle fagleg kunnskap. Utover i praksisperiodane første studieår blir ansvaret meir omfattande og utvida til å gjelde heile undervisningsøkter, fleire undervisningsøkter og meir individuelt ansvar for undervisning.  

Vurdering:

Praksislærar har hovudansvar og gjer vurderinga i samråd med oppfølgingslærar ved høgskulen og rektor ved praksisskulen. 
Studentane får: 

• Skriftleg midtvegsvurdering etter haustpraksis. 
• Skriftleg sluttvurdering etter vårpraksis med karakteren stått/ikkje stått. 

Rutiner for ikkje stått: 

• Praksislærar nytter eige varselskjema ved fare for ikkje stått. 
• Ved ikkje stått får studenten tilbod om å gjennomføre ny praksis på 10 dagar. 
• Ved ikkje stått på andre forsøk må studenten normalt avbryte studiet.