NO207 Språket som system og mogelegheit
45 studiepoeng i norsk (nordisk) på grunnivå eller f.eks. Norsk 2 fra grunnskolelærerutdanning.
Emnet gir en fordypning i språket som system og mulighet, ett av kjerneelementene i norskfaget i skolen. Med utgangspunkt i funksjonelle tilnærminger til språk ses språksystemet og tekstene det muliggjør, som to sider av samme sak. Det blir lagt vekt på hvordan mening blir skapt og kommunisert, og hvordan ulike valg fra språksystemet skaper ulike tekster. Kjernen i emnet er ei innføring i systemisk-funksjonell lingvistikk (SFL), som legger stor vekt nettopp på hvordan tekster blir til gjennom meningsfulle valg. I SFL spør man ikke først og fremst hva språk er, men hva språk kan brukes til, og betydning og funksjon settes hele tida i sentrum for de språklige analysene. Studenten får også ei innføring i moderne retorisk teori, med vekt på effektiv og overbevisende kommunikasjon. Emnet gir dermed solide verktøy for å analysere tekster i ulike kontekster og på ulike nivå, i samfunn, skole og utdanning.
Emnet kan tas separat som enkeltemne, eller som del av fordypningsstudiet i norsk (nordisk). Fordypningsstudiet kan igjen inngå i Bachelorgrad i språk og litteratur.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgende læringsutbytte etter fullført emne:
Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om
- systemisk-funksjonell lingvistikk
- moderne retorisk teori
- hvordan språk blir brukt for å skape mening og kommunisere i ulike kontekster
Studenten er i stand til å
- utføre analyser av verbalspråklige tekster med begrep fra systemisk-funksjonell lingvistikk og retorikk
- analysere forholdet mellom tekst og kontekst
- kritisk reflektere over forholdet mellom språk, tekst og samfunn
Studenten skal ha
- generell kompetanse i utforming av vitenskapelige tekster
- innsikt i vitenskapelige tilnærminger til analyse av tekster
Undervisninga blir gitt i form av nettleksjoner, individuell veiledning og digitale seminar: et oppstartseminar og et oppgaveseminar. Parallelt med nettleksjonene arbeider studenten med ei semesteroppgave. Veiledninga vil i stor grad være knytta til arbeidet med oppgava.
Arbeidskrav:
- I starten av semesteret skal studenten gjøre avtale med veileder om valg av emne og problemstilling for semesteroppgava.
- Innen en fastsatt frist skal studenten levere et utkast til semesteroppgava på om lag 1500 ord. Utkastet blir kommentert og må godkjennes før studenten kan gå videre med oppgava.
- Studenten skal delta på oppgaveseminaret og presentere utkast til semesteroppgave. Dersom man på grunn av sjukdom eller andre presserende grunner ikke kan delta på seminaret, kan man levere videopresentasjon.
Sensur blir gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda.
- Language and Literature - bachelor
- Norwegian - Specialization
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Oppgave | Individual | 1 Semester | A-F, A is the best grade and E is the lowest passing grade | 67 | Eksamen er todelt og består av ei individuell semesteroppgave på om lag 6000 ord og en individuell digital eksamen på 4 timer. Ved sensuren blir det brukt bokstavkarakterer, og begge deleksamenene må være bestått (dvs. minst karakter E på hver deleksamen) for at den samlede eksamenen skal være bestått. Ved fastsetting av endelig eksamenskarakter teller digital eksamen 1/3, mens semesteroppgava teller 2/3. | Semesteroppgåve på 6000 ord (utanom litteraturlista) | |
Digital examination | Individual | 4 Hours | A-F, A is the best grade and E is the lowest passing grade | 33 | Digital eksamen på 4 timar. |